Vi vil bo på ulike steder

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i to år. Forholdet vårt er bra. Jeg føler meg sett og vi gjør mye gøy sammen og er like på mange måter. Det er en ting som skiller oss. Han vil bo på bygda, og jeg vil bo i byen. Argumentene hans er at vi begge kommer fra dette området, og har familie rundt oss der. Og han er glad i friluftsliv og engasjerer seg i politikken i denne bygda- bygda er 3 timer unna nærmeste by. Jeg synst livet er litt mer spennende når det skjer ting og trives derfor godt i byen( eller i nærheten av byen). for øyeblikket bor jeg hjemme fordi jeg er ferdigutdannet og ser etter jobb. Nå virker det som om jeg får jobben i byen( som er 3 timer unna mamma og pappa) og det er drømmeplassen for meg å bo. Nå mens jeg venter, bor jeg hjemme på bygda og begynner å bli veldig deprimert fordi hverdagen er så tom for min del(jeg prøver hardt å fylle hverdagen min med ting jeg liker), og gleder meg til helgen for å finne på ting med kjæresten. når det gjelder karriere, kan jeg bytte jobb i byen om jeg ikke trives eller klatre i karrierestigen, mens om jeg blir på bygda har jeg to arbeidsplasser å velge mellom for resten av livet. Han er også høyt utdannet og kunne ha gjort det bra i byen. ekstra info: vi er begge 27 år og har vært i langdistanse-forhold i 1 1/5 år, og det fungerte fint. Kan noen plis hjelpe meg. Er det vanlig å gi opp drømmer pga kjærligheten?

Anonymkode: 069f3...527

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Er det vanlig å gi opp drømmer pga kjærligheten?

Ja. Samtidig som om man virkelig elsker noen, så vil man heie på at de følger drømmene sine. 

Anonymkode: dd7e8...b5b

[AnonymBruker]

Så grunnleggende ønsker som hvor man vil bo kan være vanskelig å gi opp for kjærligheten. Du skriver at du blir deprimert av å bo på bygda, og sannsynligheten er stor for at han vil oppleve det samme om han må bosette seg i byen. Noen ganger må man bare gi slipp på kjæresten, og gå videre. 

Anonymkode: f58bd...09f

[Gjest :-D]

.

Endret 9. oktober 2023 av :-D

[AnonymBruker]

Har dere planer om å få barn? Da er familie rundt gull verdt! Men du skal jo ha det bra du også. Kanskje dere ikke passer sammen?

Anonymkode: 2c0e4...ed8

[AnonymBruker]

Da blir dere særboere til dere greier å bli enige om et bosted. Funker fint det! 

Eller så er dere så forskjellige at dere ikke kan være et par. 

Anonymkode: 3dc51...71f

[AnonymBruker]

Det normale er at mannen flytter dit dama vil bo. Og dama vil bo i nærheten av mamma når hun venter barn.

At mannen har klare preferanser og ikke vil gi seg på dette er mer sjelden.

Etter 20 år i forsvaret med kolleger fra hele landet er tendens veldig klar.. mine tidligere kolleger og klassekamerater bor over hele landet, og det sammenfaller alltid med hvor dama demmes kommer fra.

Ser aldri menn skriver slike tråder, det viser hvor sjelden det er.

Gutta flytter din kona vil bo. I ditt tilfelle står han på krava og da blir det dårlig stemning.

Anonymkode: 66fde...3f0

[AnonymBruker]

I de fleste byer finnes det steder 20-30 minutter unna i landlige omgivelser. Det er ikke mulig for dere å finne et kompromiss på en plass et eller annet sted mellom stedet på byga og byen?

Særboer er kun en god løsning om man ikke har barn, eller store barn. Fungerer ikke som løsning om dere skal inn i småbarnsperioden.

Anonymkode: 5e025...5e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

I de fleste byer finnes det steder 20-30 minutter unna i landlige omgivelser. Det er ikke mulig for dere å finne et kompromiss på en plass et eller annet sted mellom stedet på byga og byen?

Særboer er kun en god løsning om man ikke har barn, eller store barn. Fungerer ikke som løsning om dere skal inn i småbarnsperioden.

Anonymkode: 5e025...5e2

Høres ut som poenget ikke er det landlige, men å bo nær familien/der de er vokst opp. Eventuelt kan de få seg ei hytte på det stedet de ikke velger å bo fast. 

Anonymkode: ab576...0ce

[Brunello]

Hva med å bo på bygda rett utenfor byen som et kompromiss.

[AnonymBruker]

Vanskelig det der.  Her bodde jeg og kjæresten også på forskjellige plasser. Etter noen år flyttet vi sammen, jeg prøvde å få han til å flytte hit. Vi skrev +/- liste, og det endte med at jeg flyttet. Jeg trivdes godt i jobben, men kom aldri inn i gjengen hans, meldte meg på div fritids-aktiviteter men syns det var vanskelig. Jeg ble mer og mer deprimert. Flyttet hjem etter vi hadde bodd i 1 1/2 år sammen. Nå er det 4-5 mndr siden jeg flyttet hjem, og jeg er allerede mye lettere til sinns. Nå er han på jobb-jakt her, noe motvillig av samme grunn som jeg opplevde. Her kommer ikke jeg til å tyne det så altfor mange mndr egentlig. Vi vil ha barn, vi begynner å bli gamle så tiden begynner å renne ut..

Anonymkode: 0591d...7fe

[AnonymBruker]

Skjønner jo at han vil bo i nærheten av familie, spesielt når BEGGES familie bor der. Det normale er jo å ønske å flytte nærmere mor når en venter barn f.eks (naturlig at den som går gravid og får livet, kroppen og helse snudd på hodet vil "hjem" til den nærmeste omorgspersonen).

OM du vil ha barn så kommer ikke livet til å være fyllt med masse aktiviter og egentid uansett? Og om du har en hobby så er det LETT å få "tiden til å gå" i hverdagen uansett hvor man bor.

Anonymkode: 0b991...6e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg og kjæresten min har vært sammen i to år. Forholdet vårt er bra. Jeg føler meg sett og vi gjør mye gøy sammen og er like på mange måter. Det er en ting som skiller oss. Han vil bo på bygda, og jeg vil bo i byen. Argumentene hans er at vi begge kommer fra dette området, og har familie rundt oss der. Og han er glad i friluftsliv og engasjerer seg i politikken i denne bygda- bygda er 3 timer unna nærmeste by. Jeg synst livet er litt mer spennende når det skjer ting og trives derfor godt i byen( eller i nærheten av byen). for øyeblikket bor jeg hjemme fordi jeg er ferdigutdannet og ser etter jobb. Nå virker det som om jeg får jobben i byen( som er 3 timer unna mamma og pappa) og det er drømmeplassen for meg å bo. Nå mens jeg venter, bor jeg hjemme på bygda og begynner å bli veldig deprimert fordi hverdagen er så tom for min del(jeg prøver hardt å fylle hverdagen min med ting jeg liker), og gleder meg til helgen for å finne på ting med kjæresten. når det gjelder karriere, kan jeg bytte jobb i byen om jeg ikke trives eller klatre i karrierestigen, mens om jeg blir på bygda har jeg to arbeidsplasser å velge mellom for resten av livet. Han er også høyt utdannet og kunne ha gjort det bra i byen. ekstra info: vi er begge 27 år og har vært i langdistanse-forhold i 1 1/5 år, og det fungerte fint. Kan noen plis hjelpe meg. Er det vanlig å gi opp drømmer pga kjærligheten?

Anonymkode: 069f3...527

Valg av bosted sier mye om hva som er viktige verdier for en selv og hva man ønsker å bruke tida på. Vi hadde samme diskusjon, og har prøvd litt forskjellig. Det ble et stort problem for oss å bo på et sted jeg overhodet ikke ønsket, fordi det i så veldig liten grad samsvarte med det som er viktig for meg. Jeg trives med mye folk, kafeer, kulturtilbud, mange valgmuligheter og lettvinte løsninger i form av kort avstand til alt jeg ønsker. Kjæresten min har ikke de samme behovene, men ønsket å bo nær naturen for å drive med sine hovedinteresser. Dermed ble ulikhetene mellom oss veldig synlige, og vi måtte gå en runde med oss selv. Det endte med at vi til slutt bosatte oss i en ganske stor by hvor også han trives. Det at vi begge trives, er viktig for at vi som par skal ha det bra.

Anonymkode: b4951...c2d

[regine]

Du er ung og nyutdannet, så i første omgang tar du jobben i byen som du tror du får. Da har du - som du selv sier - mulighet til å utvikle deg yrkesmessig og det er viktig. Da ser du også hvordan det er å bo der og om det er et sted du ønsker å fortsette å bo.

Så må dere se på hva dere vil. Husk: DINE ønsker er ikke mindre verdt eller mer urimelige enn hans. Dere begge skal trives, og når du sliter der du bor allrede nå, så er det en tydelig indikasjon på at dette ikke nødvendigvis er stedet for det. 

Tenk også på at du skal ha en interessant jobb som du kan leve av. Det at du kun har to alternativer der du bor nå, er ingen god ting for framtiden, igjen - DIN jobb/yrkesutvikling er viktig. 

[Tantemor]

Du spør om det er normalt å droppe drømmer for kjærligheten. Kan hende det, men faren er at kjærligheten kan briste en gang og ved et brudd vil det føles bittert å da må bo på feil plass. Man sitter litt i saksa når man får barn nemlig. 

Jeg vil råde deg til å heller oppgi kjæresten din. Det finnes flere 🤔