Jeg synes babyer er skumle og jeg føler meg usikker med dem. Er det andre som føler det slik?

[AnonymBruker]

Jeg synes babyer er skumle, spesielt når de er noen måneder eller yngre.  Jeg kjenner ingen positive følelser rundt dem.  Før noen eventuelt skal ta meg for å hate babyer: Nei jeg har ikke egne barn selv  og  nei jeg hater dem ikke, ønsker dem alt godt og en fin og trygg barndom. Ei har jeg  noen intensjon bak eller baktanker heller, men det er et eller annet med babyer som gir meg ubehagelige følelser.  Jeg aner ikke hva,  men mens andre får endorfiner og føler kjærlighet og synes de er verdens herligste,  føler jeg at lukten og synet av babyer gjør meg usikker og jeg føler meg helt tom. Det endrer seg når de nærmer seg året og begynner å krabbe og etterhvert så smått begynner å snakke og klarer å fungere.  Jeg kommer veldig godt overens med barn på rundt tre og oppover. Jeg leker veldig godt med småbarn,  men aner ikke hvordan jeg skal takle babyer. 

Er det noen andre som føler det på samme måte? 

Anonymkode: bbb53...6d8

[AnonymBruker]

Jeg er ikke begeistret jeg heller. For det første har jeg aldri skjønt dette med den "herlige" babylukta. De lukter bare sur melk, og det syns jeg ikke er en god lukt. For det andre, så er det jo bare en klump som ligger der som en tikkende bombe. Det tar ikke lang tid før den begynner å skrike, og da er hundreogett ute. Aldri likt babyer.

Anonymkode: 01d4d...f2e

[Laura80]

Det er heldigvis frivillig å få barn da  Personlig elsker jeg babyer, babylukt og alt som følger med ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er ikke begeistret jeg heller. For det første har jeg aldri skjønt dette med den "herlige" babylukta. De lukter bare sur melk, og det syns jeg ikke er en god lukt. For det andre, så er det jo bare en klump som ligger der som en tikkende bombe. Det tar ikke lang tid før den begynner å skrike, og da er hundreogett ute. Aldri likt babyer.

Anonymkode: 01d4d...f2e

Godt det ikke bare er meg som føler slik 🥰

Anonymkode: bbb53...6d8

[AnonymBruker]

Jeg synes babyer er kjedelig. Aldri følt noe spesiell lyst på egne barn når jeg har sett en. Kan holde de litt, men vet liksom ikke helt hba jeg skal gjøre med den. 

Jeg har to barn selv, og synes de ble litt mer "stas" når de rundet 2-3 år. Og før noen sier noe på det, jeg er veldig glad i egne barn. Men babytiden var ikke noe spesielt for min del. 

Anonymkode: a08ed...127

[AnonymBruker]

Jeg har det stikk motsatt! Elsker babyer, men liker egt ikke andres barn fra 3 årsalderen. Jeg viser det ikke, og er kjent for å være fantastisk og ekstremt tålmodig med barn, men det er skuespill. Liker de igjen når de blir ungdommer da. Og da blir jeg belønnet for skuespillet mitt, siden de fremdeles er glade i meg❤️

Anonymkode: d2f05...027

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke barn i noen aldre og hadde aldri møtt en baby jeg ville ha nær meg. 
 

Så fikk jeg barn selv og heldigvis er min egen unntaket!

Anonymkode: d832b...887

[AnonymBruker]

Jeg er ganske lik. Synes babyer er skjøre og vet ikke helt hva jeg skal gjøre med de. Jeg er gravid da så håper litt på at dette morsinnstinktet kicker inn i babytiden. Synes barn er lettere når de kan å kommunisere litt mer. 

Anonymkode: 350a6...2c2

[AnonymBruker]

Et tips. Amming produserer kjærlighetshormonet i mor. Dette er fakta. Det hjelper derfor med tilknytning. Det er kjærlighetshormonet som gjør at melka kommer. Hvis melka ikke kommer fort får man resept på kjærlighetshormon man kan sprøyte i nesa. 

Anonymkode: 676af...a34

[AnonymBruker]

Har ikke noen spesielle følelser rundt andre spedbarn, men elsket jo mitt eget og syns det var det mest fantastiske vesenet på jord🥹 Andres spedbarn er fremdeles uinteressante (i den forstand at jeg ikke føler noe spes rundt dem), og jeg synes heller ikke de er søte før de blir litt større og smiler/ler osv.

Det er nok ikke så unormalt. De er jo veldig skjøre og små i starten, og ofte har de litt rare trekk som ikke oppfattes som søtt før de er litt større.

Anonymkode: 729f8...527