Jeg synes det er på tide at vi får satt fokus på helsevesenet

[Gjest Gjest]

Mine innlegg som du har besvart er et tilsvar til en annen her inne (følg trådene bakover) som relativt konsekvent har betegnet helsepersonell som en gruppe som bevist gjør feil der "leger tar livet av så mange som mulig" og en bransje gjennomsyret av "kameraderi".

Min argumentasjon er INGET forsvar for feilvurdering ei heller argumentasjon MOT at vanskelige saker skal diskuteres prinsipielt, men derimot et forsøk på å balansere noen av de mest konspiratorisk-paranoide kommentarene her inne. Ikke minst fordi både pasienter, pårørende og ALLE yrkesgrupper som jobber med slike saker vil lide under en grunnleggende negativ holdning og mistillit til helsevesenet.

Ambi

←

Er enig med deg i at enkelte uttrykker seg mer krast enn nødvendig. Det er nok fordi det er en sak som vekker sterke følelser hos de fleste. Vi skulle vel alle ønske at denne ulykken ikke hadde skjedd og når det først har skjedd så håper mange på et mirakel slik at den nydelige jenta kan få et godt liv. Jeg kan ikke se at det står noe sted at "leger tar livet av så mange som mulig". Jeg ser at Far til 2 bruker ordet drap. Det er et ord som gjerne ikke burde vært benyttet i denne sammenhengen. Det jeg tror Far til 2 sikter til er alle feilbehandlingene som gjøres som resulterer i dødsfall. Å kalle det drap blir gjerne feil, men det blir også feil å si at den som påpeker at det begås feil i helsevesenet sier at "leger tar livet av så mange som mulig". Det er en veldig stor forskjell på de to uttalelsene. Yttringsfriheten er viktig i alle sammenheng også om og innen helsevesenet. Det finnes eksempler på at leger prøver å skjule feil som har blitt begått og beskytter hverandre i så måte. Det har blandt annet kommet frem i media i forbindelse med en del pasientskade erstatninger. Det er nok det Far til 2 omtaler som "kameraderi". Det er en viktig debatt hvilke krav som skal stilles til den som skal foreta en ny vurdering og/eller vurdere feil som har blitt begått. En politimann ville aldri blitt satt til å etterforske en arbeidskollega f.eks. Det er også noe det bør settes fokus på. Det dårlige rykte som helsepersonell eventuelt måtte få på grunn av fokus på feil som har blitt begått har de skaffet seg selv. Jeg synes ikke helsepersonell skal være beskyttet mot kritikk. Å gå i forsvarsposisjon med en gang noen kommer med antydning av kritikk av helsevesenet synes jeg nesten er verre enn feilene som begås.

Jeg vil bare tilføye at jeg tror legene har gjort en grundig vurdering av denne saken og at deres avgjørelse er rett, men jeg vet ikke og det kan vel kansje ikke legene være helt sikre på heller. Jeg synes det er viktig å lytte til dem som gjør en annen vurdering av saken og hvorfor, selv om jeg tror de tar feil. Ingen har vondt av å prøve å se en sak fra flere sider.

[Far til 2]

Problemet er at vi kan ikke overlate alt til såkalte "eksperter". Hadde vi gjort det hadde verden stått mer eller mindre stille. Og om vi ikke skal overlate alle avgjørelser til "ekspertene", hvilke saker skal vi da kunne påvirke selv om ikke selve livet? Skal vi la "ekspertene" selv velge hvilke saker de skal få ta avgjørelsene på ? I så fall har hele demokratiet spillt fallit.

Oppegående eksperter er inneforstått med at vanlige mennesker har en hel del å tilføre utenom eget fagområde. Maktsyke "eksperter" ønsker ikke å slippe taket på viktige avgjørelser som kan gi dem en smule glans i mediene.

Blandt politikerene finnes det en hel del såkalte "ikke eksperter". Og ofte har de en hel del å tilføre samfunnet (spesielt om de hadde hatt en smule bakkekontakt). Opposisjonen er ofte en viktig bidragsyter for å få et mer helhetlig perspektiv på sakene. I denne spesifike saken ser jeg på oss som er mot det å gi opp håpet, som opposisjonen, uavhengig om vi er flertall eller mindretall.

Det er nok av tragiske eksempler på at mennesker gjennom historien har hatt en nesegrus respekt for "ledelsen" på feilaktig premisser. Faren til jenta føler seg sikkert som David mot Goliat i denne saken. Men jeg må tilstå at jeg har fått ekstrem respekt for han gjennom den kampen han har ført. Håper bare ikke det er den samme nesegruse respekten jeg selv advarer mot. Jeg er ikke i tvil om at han og jenta bør bli hørt i en så viktig sak som å forsøke å redde et barns liv. Jeg håper derfor pårørende blir en del av de avgjørelser som ueheldigvis må bli tatt i slike saker i fremtiden. Jeg er mer tilhenger til at leger må "selge inn sitt budskap" ovenfor pårørende enn at pårørende må selge inn sitt budskap ovenfor såkalte "eksperter". Et regime som tilsier at vi som foreldre/pårørende blir fratatt enhver mulighet til å påvirke den aller viktigste avgjørelsen i livet blir helt feil.

[Caramba]

Problemet er at vi kan ikke overlate alt til såkalte "eksperter". Hadde vi gjort det hadde verden stått mer eller mindre stille. Og om vi ikke skal overlate alle avgjørelser til "ekspertene", hvilke saker skal vi da kunne påvirke selv om ikke selve livet? Skal vi la "ekspertene" selv velge hvilke saker de skal få ta avgjørelsene på ? I så fall har hele demokratiet spillt fallit.

←

Har du ingen forståelse overhode for at sykehusets eksperter har gjort det de kan og at de sitter inne med all erfaringen og kompetansen på koma-pasienter? De har også konsultert eksperter fra Ulevål og Rikshospitalet som alle sier det samme...

Tror du leger er iskalde maskiner som bare er ute etter å drepe pasientene sine? Nå er jo sykehuset i god dialog med faren så det er ikke noen vits å angripe dem så bastant som du gjør her. Kristina skal holdes kunstig i live en stund til.

[Gjest TomKrus]

Om noen undergraver tilliten til ekspertene, så må det være ekspertene selv.

Vi har iløpet av kort tid hatt en forskerskandale den siste uka, vi hadde 2 psykologer som kan synes å ha kommet med anbefallinger som ikke var basert på faglig grunnlag, vi har hatt en norsk forsker som det har vært satt spørsmålstegn ved i Sverige i forbindelse med det som blir beskrevet som forskning, og vi har altså nå saken hvor legene ser ut til å strides om mulig utfall.

Vi har hørt en mengde vitnespyrd i forbindelse med Kristina saken hvor fagfolkene tidligere har kommet med feil anbefallinger.

Alt sammen iløpet av noen få månder.

Det er med andre ord ikke jeg som undergraver tilliten deres. Det gjør de tydligvis best selv.

←

Her om dagen leste jeg om en pedofil far i avisa. Kan vi lenger stole på "fedre"? De liker tydeligvis å kose seg med barna sine.

Som du sikkert nå forstår (forhåpentligvis) er at det er du som driver med grove generaliseringer. Eller er du enig i at vi ikke kan stole på fedre? For å være litt konsekvente her?

[biuq]

Det er med andre ord ikke jeg som undergraver tilliten deres. Det gjør de tydligvis best selv.

←

Jo, det er du som undergraver tilliten deres. Eksemplene du kommer med utgjør ikke 1% en gang av legenorges totale årsverk. Å tegne et bilde av de som iskalde maskiner eller udugelige forstå-seg-påere når de er de eneste med relevant kompetase i saken er så langt fra virkeligheten at det kommer klart frem at du bare er ute etter å krangle.

Men by all means. Krangle i vei du. Det forandrer ikke noe.

[Far til 2]

Har du ingen forståelse overhode for at sykehusets eksperter har gjort det de kan og at de sitter inne med all erfaringen og kompetansen på koma-pasienter? De har også konsultert eksperter fra Ulevål og Rikshospitalet som alle sier det samme...

Tror du leger er iskalde maskiner som bare er ute etter å drepe pasientene sine? Nå er jo sykehuset i god dialog med faren så det er ikke noen vits å angripe dem så bastant som du gjør her. Kristina skal holdes kunstig i live en stund til.

←

Jeg skal tilstå at jeg har vært rimelig skarp i replikene her inne. Uten det blir det ikke en skikkelig debatt. Og det er ikke ekspertene jeg vil til livs. De gjør som oftest en veldig god jobb. Men vi MÅ innse at også de gjør feil fra tid til annen. Derfor må vi bruke hodet selv også.

Leger er ikke noen "ismaskiner". De har eller har hatt barn hjemme selv, og vet sikkert mye om hva irasjonelle handlinger kan medføre. Det samme gjelder andre former for ekspertise. Jeg synes det er intersant å diskutere ting utenfor min egen proffesjon og få innblikk i andres. Men om jeg er "spesialist" på mitt fagområde er jeg likevel av den oppfatning at jeg har fått massevis av nye innfallsvinkler til et konkret problem fra et "ikke faglig miljø". Gang på gang har jeg måtte innse at jeg har oversett viktige detaljer som KAN påvirke resultatet i en annen retning enn det jeg selv forutså. En kan si at desto mer en vet desto mer føler en at en skulle visst.

Jeg er altså overbevist om at personer uten dyptgående faglig utdannelse kan tilføre en del fagmiljøer massevis. Bl.a. derfor er det viktig å arbeide i grupper på tvers av egen kompetanse.

Kansje jeg tar feil, - men jeg kan også ha rett. Bl.a. mener jeg at Astrid Lindgren, på tross av manglende utdanning innenfor f.eks. barnevern og oppdragelse hadde massevis å tilføre og at mange av hennes meninger har vært viktig for den videre utviklingen av vår måte å håndtere barn på.

I motsatt ende av skalaen er Hitler en tragedie fordi han fikk så mange mennesker til å forgude han og tro på hans påstander som "fagmann". Milliner av mennesker sluttet å tenke og kastet seg inn i et råkjør som ikke hadde skjedd om de hadde satt spørsmålstegn ved hva som ble sagt.

Vi vet at fagfolk også tar feil. Gjerne mange fagfolk samlet også. Det så vi mht den medisinske rapporten (forkningsrapporten) som har vært debatert den siste uka. Jeg ønsker ikke annet enn at alle som har en mening om saken setter seg ned og tenker gjennom den informasjonen som er kommet frem. Da vil sansynligvis mange være enig med meg, men like mange (eller fler) vil være uenig. Uansett resultat har vi vurdert situasjonen utifra personlige meninger og ikke overlatt alt til de såkalte ekspertene.

Jeg har kommet frem til det resultat at faren til jenta må få ta del i en så viktig beslutning som å muligens avslutte hennes liv. Han var frem til nå pålagt å blindt akseptere "ekspertenes" meninger, mens de glatt kunne se bort fra hans meninger. Dette til tross for at det var hans liv og hans situasjon som ville bli snudd på hodet gang på gang.

Nå ser det imidlertid ut til at hans mening også skal bety noe. Han behøver ikke sitte å se på at "legene setter dødssprøyta" og at livet ebber ut uten rett til å påvirke det. Det må være et mål i enhver alvorlig sak ettersom vi vet at fagfolk også tar feil.

[Gjest TomKrus]

Jeg har kommet frem til det resultat at faren til jenta må få ta del i en så viktig beslutning som å muligens avslutte hennes liv. Han var frem til nå pålagt å blindt akseptere "ekspertenes" meninger, mens de glatt kunne se bort fra hans meninger. Dette til tross for at det var hans liv og hans situasjon som ville bli snudd på hodet gang på gang.

Nå ser det imidlertid ut til at hans mening også skal bety noe. Han behøver ikke sitte å se på at "legene setter dødssprøyta" og at livet ebber ut uten rett til å påvirke det. Det må være et mål i enhver alvorlig sak ettersom vi vet at fagfolk også tar feil.

←

Jeg er fullstendig enig at en avslutning av behandling bør skje i samråd med de etterlatte, men den avgjørende beslutningen bør tas av fagfolk. Rett og slett fordi det ellers vil bli en veldig stor belastning på familien. Uansett så virker det som om de har kommet til en viss enighet nå, og jeg er glad for at de velger å ta diskusjonen seg i mellom og ikke gjennom rettsaparatet.

Ellers er polemikk en fin måte å skape debatt på, men debatter blir fort litt useriøse hvis polemikken fører til generaliseringer av fag-/befolkningsgrupper.

Endret 24. januar 2006 av TomKrus

[Far til 2]

Jo, det er du som undergraver tilliten deres. Eksemplene du kommer med utgjør ikke 1% en gang av legenorges totale årsverk. Å tegne et bilde av de som iskalde maskiner eller udugelige forstå-seg-påere når de er de eneste med relevant kompetase i saken er så langt fra virkeligheten at det kommer klart frem at du bare er ute etter å krangle.

Men by all means. Krangle i vei du. Det forandrer ikke noe.

←

Det er et system med nesegrus respekt for høyt utdannede fagfolk jeg vil til livs. Ikke fagfolkene i seg selv.

En bilmekaniker, murer eller annen ekspert på sitt område for ikke noe i nærheten av den blinde tiltroen som enkelte andre yrkesgrupper får. Hvorfor ikke ? Er de ikke like godt egnet som eksperter på sitt fagområde ?

For meg synes det som om at "eksperter" med lang utdannelse får altfor mye tiltro, mens "eksperter" med kortere utdannelse får mindre tiltro. Men er det egentlig utdannelsens varighet som avgjør om vi skal stole så blindt som vi gjør på de avgjørelsene som blir tatt ?

Jeg synes det gir en liten bismak når vi ser at noen krangler i kassa i butikken fordi de mener noe er feil, mens ingen setter spørsmålstegn ved "eksperten" på sykehuset eller andre miljøer. "eksperten" som sitter i kassa er med andre ord mindre ekspert enn oss selv. Og "eksperten" i kassa gjør feil i motsetning til andre "eksperter".

Hva er det som driver oss til å tro det er så stor forskjell på mennesker i forskjellige yrkesgrupper ? Jeg mener det er systemet og den tillærte respekten for fagområder vi selv ikke har kompetanse på. De fleste kan sansynligvis ta samme utdannelse, men har av forskjellige årsaker valgt en annen vei.

[Gjest TomKrus]

Det er et system med nesegrus respekt for høyt utdannede fagfolk jeg vil til livs. Ikke fagfolkene i seg selv.

En bilmekaniker, murer eller annen ekspert på sitt område for ikke noe i nærheten av den blinde tiltroen som enkelte andre yrkesgrupper får. Hvorfor ikke ? Er de ikke like godt egnet som eksperter på sitt fagområde ?

I jantelovens høyborg, Norge, har det aldri vært noen form for nesegrus respekt for høyt utdannede, snarere tvert imot.

Fra morgenbladet: " Jon Sudbø og hans medforfatteres skam er så ettertrykkelig utmalt i mediene at den skadefro gleden over å kunne avsløre en forsker – en som tror han vet mer enn oss! – ikke har latt seg skjule. Du skal ikke tro at du er bedre enn oss, selv om du er forsker!"

Jeg synes det gir en liten bismak når vi ser at noen krangler i kassa i butikken fordi de mener noe er feil, mens ingen setter spørsmålstegn ved "eksperten" på sykehuset eller andre miljøer. "eksperten" som sitter i kassa er med andre ord mindre ekspert enn oss selv. Og "eksperten" i kassa gjør feil i motsetning til andre "eksperter".

←

Selv har jeg sittet i kassa. jeg har vasket gulv. Jeg har malt vegger. Jeg har gravd grøfter. Jeg har hogget ned trær. Jeg har spilt musikk. Jeg har driftet smelteovner og jeg har forsket. Derfor er det litt letter for meg å uttale meg om de ovenfornevnte yrker. Folk som uttaler seg om noe de overhodet ikke har peiling på er vi nok enige i er noe rumpeverk.

[Far til 2]

I jantelovens høyborg, Norge, har det aldri vært noen form for nesegrus respekt for høyt utdannede, snarere tvert imot.

Fra morgenbladet: " Jon Sudbø og hans medforfatteres skam er så ettertrykkelig utmalt i mediene at den skadefro gleden over å kunne avsløre en forsker – en som tror han vet mer enn oss! – ikke har latt seg skjule. Du skal ikke tro at du er bedre enn oss, selv om du er forsker!"

Selv har jeg sittet i kassa. jeg har vasket gulv. Jeg har malt vegger. Jeg har gravd grøfter. Jeg har hogget ned trær. Jeg har spilt musikk. Jeg har driftet smelteovner og jeg har forsket. Derfor er det litt letter for meg å uttale meg om de ovenfornevnte yrker. Folk som uttaler seg om noe de overhodet ikke har peiling på er vi nok enige i er noe rumpeverk.

←

Jeg har også hatt mange forskjellige arbeidsopgaver, i hovedsak i studietiden og rett etterpå. Men jeg synes det er interesant at mennesker med en helt annen bakgrunn og kompetanseområde spør om rent faglige ting som jeg jobber med. Problemet er å stoppe når jeg skjønner at den som spurte ikke var såååå interesert .

Jeg har jobbet i et såkalt "ekspert miljø" i mange år (noen vil kalle det forskning), men svært få av de jeg jobbet sammen med vil kalle seg ekspert. Det er en benevnelse som utenforstående setter på oss.

Å uttale seg på fagområder som ikke er ens eget er noe alle bør akseptere. Spesielt om det har relasjon til den som uttaler seg. (Da jeg skulle kjøpe nytt kjøkken ville jeg ha børstet stål, og kjøpte det, selv om alle ekspertene anbefalte meg et annet alternativ pga at det er vanskelig å holde rent ). Om jeg ikke fikk vært med å bestemme hadde jeg reagert sterkt.

I saken rundt Kristina er det snakk om å frata henne livet. Klart farens mening bør tillegges vesentlig vekt.

[Far til 2]

Jeg synes du får sagt det på en fin måte aline. Og jeg håper budskapet ditt når frem til de som ikke vil lese det jeg skriver, muligens pga mitt provoserende ordvalg.

[Gjest Betty Boop]

Det synes viktigere for meg at vi setter spørsmålstegn ved egen påvirkning. Jeg ønsker med andre ord at folk flest skal tenke gjennom problemstillinger og ikke blindt følge fagfolk som beviselig kan ta feil. Hvis vi selv slutter å tenke (ha en mening som berører oss i det daglige) er samfunnet virkelig ute og sykler.

←

Det er jeg veldig enig i. Det må være lov å tenke selv.

Det er et system med nesegrus respekt for høyt utdannede fagfolk jeg vil til livs. Ikke fagfolkene i seg selv.

En bilmekaniker, murer eller annen ekspert på sitt område for ikke noe i nærheten av den blinde tiltroen som enkelte andre yrkesgrupper får. Hvorfor ikke ? Er de ikke like godt egnet som eksperter på sitt fagområde ?

←

Selv føler jeg ikke noen spesiell respekt for lang utdannelse. Som du sier dreier det seg bare om forskjellige valg vi gjør. Men det er sikkert noen som føler det sånn. Jeg har en litt annen teori.

Når folk får behov for helsepersonlell kan de ha alvorlige problemer, de er redde, og de trenger noe/noen å tro på. Enten det er seg selv, en gud eller ekspertene. Når du er i en sårbar situasjon trenger du tillit og håp. Eller du kan ta kontrollen selv og sloss for din egen situasjon. Frykt tror jeg legger grunnlaget for respekten, og manglende selvtillit.

Om du ansetter en maler til å male huset ditt og han gjør en feil så er ikke feilen uopprettelig. Irriterende sikkert, men ikke uopprettelig. Du trenger ikke den samme tilliten, du kan forlange erstatning og hente inn en ny maler. Ingen har dødd.

[Gjest Gjest]

Jeg har også hatt mange forskjellige arbeidsopgaver, i hovedsak i studietiden og rett etterpå. Men jeg synes det er interesant at mennesker med en helt annen bakgrunn og kompetanseområde spør om rent faglige ting som jeg jobber med. Problemet er å stoppe når jeg skjønner at den som spurte ikke var såååå interesert  .

Jeg har jobbet i et såkalt "ekspert miljø" i mange år (noen vil kalle det forskning), men svært få av de jeg jobbet sammen med vil kalle seg ekspert. Det er en benevnelse som utenforstående setter på oss.

Å uttale seg på fagområder som ikke er ens eget er noe alle bør akseptere. Spesielt om det har relasjon til den som uttaler seg. (Da jeg skulle kjøpe nytt kjøkken ville jeg ha børstet stål, og kjøpte det, selv om alle ekspertene anbefalte meg et annet alternativ pga at det er vanskelig å holde rent  ). Om jeg ikke fikk vært med å bestemme hadde jeg reagert sterkt.

I saken rundt Kristina er det snakk om å frata henne livet. Klart farens mening bør tillegges vesentlig vekt.

←

Smålig å sammenlikne Kristina med et kjøkken i børstet stål.

[Gjest Gjest]

Jo, det er du som undergraver tilliten deres. Eksemplene du kommer med utgjør ikke 1% en gang av legenorges totale årsverk. Å tegne et bilde av de som iskalde maskiner eller udugelige forstå-seg-påere når de er de eneste med relevant kompetase i saken er så langt fra virkeligheten at det kommer klart frem at du bare er ute etter å krangle.

Men by all means. Krangle i vei du. Det forandrer ikke noe.

←

Hvor har du det ifra at det er under 1%?

[Gjest Gjest]

Jeg skal tilstå at jeg har vært rimelig skarp i replikene her inne. Uten det blir det ikke en skikkelig debatt.

←

Her tror jeg du tar feil. Det er nettopp krassheten din som gjør at det ikke blir en skikkelig debatt. Argumentene dine forsvinner når du uttrykker deg på den måten du gjør i begynnelsen av debatten(de siste innleggene dine synes jeg er langt bedre). Det blir ikke mulig å ta de første innleggene dine alvorlig. Debatten går over til å bli krangel og det oppstår personangrep fordi du er for krass. Når noe blir uttrykt skriftlig så virker det ofte skarpere enn når det sies ansikt til ansikt. Dersom du ønsker å debattere så si hva du mener og ikke kom med grove generaliseringer(som jeg tror ikke engang du tror på) og spissformuleringer for ellers så skaffer du deg bare uvenner og ingen tar deg på alvor. Det gjelder forøvrig ellers i livet også.

[Gjest Gjest]

I jantelovens høyborg, Norge, har det aldri vært noen form for nesegrus respekt for høyt utdannede, snarere tvert imot.

Fra morgenbladet: " Jon Sudbø og hans medforfatteres skam er så ettertrykkelig utmalt i mediene at den skadefro gleden over å kunne avsløre en forsker – en som tror han vet mer enn oss! – ikke har latt seg skjule. Du skal ikke tro at du er bedre enn oss, selv om du er forsker!"

Selv har jeg sittet i kassa. jeg har vasket gulv. Jeg har malt vegger. Jeg har gravd grøfter. Jeg har hogget ned trær. Jeg har spilt musikk. Jeg har driftet smelteovner og jeg har forsket. Derfor er det litt letter for meg å uttale meg om de ovenfornevnte yrker. Folk som uttaler seg om noe de overhodet ikke har peiling på er vi nok enige i er noe rumpeverk.

←

Selvfølgelig bør de føle skam! Det samme bør håndtverkere som f.eks. tar i mot penger og ikke gjør den jobben de blir betalt for. Hadde du også ment at det var på grunn av janteloven og skadefro når det blir satt fokus på slike ting? Sitatet fra morgenbladet blir bare usakelig. Nå leser jeg sjelden aviser ol. men dersom den artikkelen du referer til er representativ for hva som står i morgenbladet så virker de ikke så veldig mye mer seriøse enn andre aviser, blader eller hva nå enn det er, men jeg tipper det er et rimelig konservativt blad.

[Gjest Gjest]

Ja beskrivelsene er nok ganske skarpe og gir grunn for å reagere. Men når det kommer til stykket er det ikke legene i seg seg jeg ønsker å angripe. Derimot et system som bøyer seg i støvet for en profesjon som med loven i hånd kan frata deg der mest dyrbare du har.

Jeg tror at leger og andre høyt utdannede fagfolk er like bra mennesker som enhver annen i dette landet. Men jeg tror ikke de er vesentlig bedre.

Jeg har en liten digresjon rundt dette. En av mine barn ble skadet for en tid tilbake. Ex'en tok først barnet med til legen uten at noe ble gjort. 1 uke senere tok jeg barnet med til legen uten at noe ble gjort. Ytterligere 1 uke senere tok jeg igjen med barnet til legen og fikk aller nådigst en svært enkel undersøkelse uten at noe ble funnet. Ytterligere 2 uker senere tok jeg barnet med til legevakten som skrev ut en rekvisisjon til spesialist (som jeg hele tiden har vært så skeptisk til  ). Desverre var det lang ventetid 6 mnd og jeg kontaktet derfor mitt lokale sykehus. De skulle vurdere saken og gi svar innen 1 uke. Ett døgn senere ble barnet dårligere og jeg reiste på nytt opp til sykehuset om morgenen. Jeg nektet å gå før jeg fikk svar om når barnet kunne undersøkes. De hadde da 2 valg: Enten å ta barnet inn til undersøkelse eller ringe politiet for å få fjernet den krakilske faren. De valgte det første. Og 3 dager senere var problemet funnet og behandling påbegynt. I dag synes det som om alt fungerer bra for barnet.

Det jeg forsøker å si med denne historien er at:

a) Legen som vurderte barnet først tok feil flere ganger.

b) Helsevesenet har køer som ikke gir folk den behandlingen de burde hatt krav på.

c) Som forelder uten spesialkompetanse på dette spesifikke området så jeg at noe var galt og ga meg ikke på tross av dette med fagområde. Og jeg hadde rett.

Foreldre og pårørende bør med andre ord bli hørt i større grad enn de blir i dag.

←

Jeg vil heller opereres av en kirurge enn en snekker!

Jeg har opplevd mye av det samme du og ditt barn har. Hadde vondt i brystet, armen osv. Var hos fastlege, legevakt, kiropraktor; overalt, men de fant aldri ut av det og sendte meg hjem igjen. Slik holdt jeg på i rundt et halvt år.

Ble til slutt lagt inn alvorlig syk med infeksjon i en operert hjerteklaff. Ble operert igjen, to dager etter fikk jeg hjertestans og ble operert nok en gang med påfølgende kunstig koma.

I ettertid har det vist seg at det var en skygge på bilder tatt i februar samme år, men det ble oversett. Fastlegen og legevakten så aldri noen grunn til å undersøke meg nærmere, de komkluderte med at jeg var forkjølet/hadde strukket en sene/eller haddr brist i et ribbein pga all hostingen. Jeg ble gitt opp av leger da jeg hadde hjertestans.

RH ansatte en svensk sykepleier som jobbet på avd jeg lå på. Der gjorde de også en feil, for hun var ruset på jobb og var fratatt lisensen sin i Sverige. Hun stakk en annen pasient og prøvde å skade meg, men jeg luktet heldigvis lunta i tide.

LIKEVEL har jeg stor tro på leger og annet helsepersonell og deres kunnskaper. Tross alt, hadde det ikke vært for de hadde jeg ikke vært her i dag.

Ja, de gjør feil - men de er langt viktigere enn mange andre yrkesgrupper. Ja, det er ofte mer fatalt når de gjør feil, men takke meg til at vi har de!

[Far til 2]

Jeg vil heller opereres av en kirurge enn en snekker! 

←

Ja, men jeg vil heller ha en utdannet flyver til å fly enn en kirurg.

Det jeg forsøker å si er at det ikke er lengden på utdannelsen som avgjør om du gjør feil eller ikke. Og jeg vil bli hørt om de setter en hjertekirurg til å fly meg fra Oslo til Roma, selv om begge yrkesgrupper har en utdannelse.

Jeg har opplevd mye av det samme du og ditt barn har. Hadde vondt i brystet, armen osv. Var hos fastlege, legevakt, kiropraktor;

...

...

LIKEVEL har jeg stor tro på leger og annet helsepersonell og deres kunnskaper. Tross alt, hadde det ikke vært for de hadde jeg ikke vært her i dag.

Ja, de gjør feil - men de er langt viktigere enn mange andre yrkesgrupper. Ja, det er ofte mer fatalt når de gjør feil, men takke meg til at vi har de!

←

Jammen jeg har aldri antydet engang at vi ikke skal lytte til dem, og jeg er naturligvis kjempeglad for at noen kan hjelpe til når det er behov for det.

Men jeg er ikke enig i at de er viktigere enn andre yrkesgrupper, sett utifra det samfunnet vi lever i dag.

I perioder er jeg mye ute og flyr. Der og da er flyverens kompetanse, flymekanikerens kompetanse og flygelederens kompetanse det viktigste for meg.

Om jeg tar en taxi eller buss er sjåførens kompetanse utrolig viktig. Om jeg går på apoteket er apotekerens kompetanse (sammen med kjemikerene som har utviklet medisinen) det viktigste. Om jeg skulle oppleve brann og ikke komme ut er brannmannen/røykdykkerens kompetanse det viktigste for meg.

Alle yrkesgruppene er hver for seg avgjørende for at jeg overlever eller ikke. Men få har samme nesegruse respekten som personell i helsevesenet. Kansje vi bør se hva som skjer rundt oss til daglig. Noen vil da oppdage at det er yrkesgrupper som kunne medført vår sikre død flere ganger om dagen om disse ikke hadde fungert. Likevel tar de ikke seg selv så selvhøytidlig at de ikke lytter til hva andre har å si.

[Gjest TomKrus]

Likevel tar de ikke seg selv så selvhøytidlig at de ikke lytter til hva andre har å si.

←

Så du er ofte innom cockpiten med dine velmenende råd? Og flyveren tar selvfølgelig gledelig mot dine råd?

[Gjest Gjest]

Ja, men jeg vil heller ha en utdannet flyver til å fly enn en kirurg.

Det jeg forsøker å si er at det ikke er lengden på utdannelsen som avgjør om du gjør feil eller ikke. Og jeg vil bli hørt om de setter en hjertekirurg til å fly meg fra Oslo til Roma, selv om begge yrkesgrupper har en utdannelse.

Jammen jeg har aldri antydet engang at vi ikke skal lytte til dem, og jeg er naturligvis kjempeglad for at noen kan hjelpe til når det er behov for det.

Men jeg er ikke enig i at de er viktigere enn andre yrkesgrupper, sett utifra det samfunnet vi lever i dag.

I perioder er jeg mye ute og flyr. Der og da er flyverens kompetanse, flymekanikerens kompetanse og flygelederens kompetanse det viktigste for meg.

Om jeg tar en taxi eller buss er sjåførens kompetanse utrolig viktig. Om jeg går på apoteket er apotekerens kompetanse (sammen med kjemikerene som har utviklet medisinen) det viktigste. Om jeg skulle oppleve brann og ikke komme ut er brannmannen/røykdykkerens kompetanse det viktigste for meg.

Alle yrkesgruppene er hver for seg avgjørende for at jeg overlever eller ikke. Men få har samme nesegruse respekten som personell i helsevesenet. Kansje vi bør se hva som skjer rundt oss til daglig. Noen vil da oppdage at det er yrkesgrupper som kunne medført vår sikre død flere ganger om dagen om disse ikke hadde fungert. Likevel tar de ikke seg selv så selvhøytidlig at de ikke lytter til hva andre har å si.

←

Er forskjell på å kjøre buss og drive hjernekirurgi da... De ER jo viktige. For gjør bussjåføren en feil, så kan de allikevel trå til og hjelpe til.

Dør du på operasjonsbordet hjelper det lite om det kommer en trivelig bussjåfør for å kjøre deg til kirkegården liksom