Kjæresten dumpet meg for en annen- sliter med å gå akseptere og gå videre

[AnonymBruker]

Vi var sammen "hele" vårt voksne liv. Ble sammen som 19, og hadde et lidenskapelig, men også vanskelig forhold pga forskjellige studiesteder osv i mange år. Var sammen til vi var 29. Endelig var vi begge ferdige, vi skulle flytte sammen, og oppførte oss nyforelsket. Vi kjøpte begge leiligheter i studietiden, og bestemte oss for at når han flyttet hit skulle vi selge hans og kjøpe en i nærheten vi kunne leie ut, slik at han ikke havnet utenfor markedet. 

Vi kjøpte, begynte å jobbe, alt var topp. Før vi rakk å flytte sammen møtte han noen på den nye jobben og gikk fra meg. Uten å ha kjent henne lengre enn to måneder. Vi kuttet all kontakt. Jeg ble helt knust, han hadde etter all den tiden gått bak ryggen min med en annen, og avsluttet uten å tenke seg om. Vi snakket om å få barn det neste året. 

Jeg var overbevist om at det skulle ta slutt. Jeg har tviholdt på tanken om at hvis det ikke ble oss, så blir det hvert fall heller ikke dem. Det har vært det verste året i mitt liv. Ny smell kom da de etter få måneder ble "offisielle" og delte det på sosiale medier. Men han begynte å ta litt kontakt med meg, og jeg håpet det betydde at de ville ta slutt. 

Etter seks måneder flyttet hun inn hos han, enda et stort smell for meg, som hadde ventet og drømt om når vi endelig skulle bli samboere alle disse årene. Hun fikk alt på sølvfat. 

Siden har jeg sett de leve ut drømmen vår. Jeg ser familien hans sakte men sikkert bli venner med henne på facebook. Venter bare på barnenyhet nå. Gruer meg så voldsomt. 

Jeg VET at det er over, vi kunne aldri gått tilbake. Jeg kan fremdeles ikke se for meg å være med en annen, selv om jeg har forsøkt å date og gå videre. Jeg vet at de små tingene, som at hun fremdeles ville eksistert, at familien hans ville vært venner med henne, at hun har vært med han i mellom, gjør at det aldri mer kan bli oss.

Likevel sliter jeg så vanvittig med å gi slipp på han, håpet, drømmen, og sviket. Det sitter så i meg enda, selv om det har gått over et år. Selv om vi ikke har hatt noe kontakt på snart et år. 

Det var helt ubegripelig for meg at han kunne svikte meg sånn for en annen, og at han klarer å leve med å være med henne, og kanskje til og med fremdeles like henne etter de har blitt kjent. 

Trenger råd fra noen andre som også har blitt sviktet av noen etter så lang tid, og som har vært i en lignende situasjon. Hvordan kommer man seg videre? Jeg har datet ordentlige gutter, men klarer ikke lenger å få følelser for noen, eller knytte meg til noen. Føler meg bare trist og lei hele tiden. Selv om jeg har bra jobb, prøver å være fysisk aktiv masse, komme meg ut og gjøre ting, lever sunt og godt. Har forsøkt å forklare situasjonen til legen og be om profesjonell hjelp til å sortere tankene, men ble avslått om psykolog. 

Anonymkode: 0de44...1e1

[Bondemann]

Jeg står midt i samlivsbrudd selv. 12år var vi sammen! 3 unger. Plutselig bestemte hun seg for å flytte ut. Her sitter jeg igjen med 1000 spørsmål.. og har fått svar på kun noen få..

Det er bare litt over en måned siden hun dro, værst sjokket er forbi hos meg.. Mn ja, det er tungt å bli forlatt. Og enda tyngre da jeg plutselig fikk vite at hun allerede kanskje hadde fått følelser for en annen. 
jeg har oppsøkt psykolog for å få kontroll på tanker å følelser. Har du gjort det? Vil sterkt anbefale deg dette.

hvis du føler for å ha noen å snakke med, så ta kontakt! Jeg har plutselig tid til slikt..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi var sammen "hele" vårt voksne liv. Ble sammen som 19, og hadde et lidenskapelig, men også vanskelig forhold pga forskjellige studiesteder osv i mange år. Var sammen til vi var 29. Endelig var vi begge ferdige, vi skulle flytte sammen, og oppførte oss nyforelsket. Vi kjøpte begge leiligheter i studietiden, og bestemte oss for at når han flyttet hit skulle vi selge hans og kjøpe en i nærheten vi kunne leie ut, slik at han ikke havnet utenfor markedet. 

Vi kjøpte, begynte å jobbe, alt var topp. Før vi rakk å flytte sammen møtte han noen på den nye jobben og gikk fra meg. Uten å ha kjent henne lengre enn to måneder. Vi kuttet all kontakt. Jeg ble helt knust, han hadde etter all den tiden gått bak ryggen min med en annen, og avsluttet uten å tenke seg om. Vi snakket om å få barn det neste året. 

Jeg var overbevist om at det skulle ta slutt. Jeg har tviholdt på tanken om at hvis det ikke ble oss, så blir det hvert fall heller ikke dem. Det har vært det verste året i mitt liv. Ny smell kom da de etter få måneder ble "offisielle" og delte det på sosiale medier. Men han begynte å ta litt kontakt med meg, og jeg håpet det betydde at de ville ta slutt. 

Etter seks måneder flyttet hun inn hos han, enda et stort smell for meg, som hadde ventet og drømt om når vi endelig skulle bli samboere alle disse årene. Hun fikk alt på sølvfat. 

Siden har jeg sett de leve ut drømmen vår. Jeg ser familien hans sakte men sikkert bli venner med henne på facebook. Venter bare på barnenyhet nå. Gruer meg så voldsomt. 

Jeg VET at det er over, vi kunne aldri gått tilbake. Jeg kan fremdeles ikke se for meg å være med en annen, selv om jeg har forsøkt å date og gå videre. Jeg vet at de små tingene, som at hun fremdeles ville eksistert, at familien hans ville vært venner med henne, at hun har vært med han i mellom, gjør at det aldri mer kan bli oss.

Likevel sliter jeg så vanvittig med å gi slipp på han, håpet, drømmen, og sviket. Det sitter så i meg enda, selv om det har gått over et år. Selv om vi ikke har hatt noe kontakt på snart et år. 

Det var helt ubegripelig for meg at han kunne svikte meg sånn for en annen, og at han klarer å leve med å være med henne, og kanskje til og med fremdeles like henne etter de har blitt kjent. 

Trenger råd fra noen andre som også har blitt sviktet av noen etter så lang tid, og som har vært i en lignende situasjon. Hvordan kommer man seg videre? Jeg har datet ordentlige gutter, men klarer ikke lenger å få følelser for noen, eller knytte meg til noen. Føler meg bare trist og lei hele tiden. Selv om jeg har bra jobb, prøver å være fysisk aktiv masse, komme meg ut og gjøre ting, lever sunt og godt. Har forsøkt å forklare situasjonen til legen og be om profesjonell hjelp til å sortere tankene, men ble avslått om psykolog. 

Anonymkode: 0de44...1e1

Brudd er fryktelig tungt når det kommer som lyn fra klar himmel. 

Har opplevd det selv og skjønte ikke heller hvordan han bare kunne gå rett videre. 

Men den brutale sannheten var nok at siden han var åpen for å bli forelsket i en annen så var han ikke like investert i forholdet som jeg var. Til tross for at vi hadde barn. 

Vi prøvde igjen selv om han hadde hatt en annen i mellomtiden. Men det ble aldri det samme. Noe var ødelagt for alltid.

Det tok meg dessverre litt lang tid å komme meg videre. 4-5 år. Men da det først skjedde så ble jeg så opp etter ørene forelsket at jeg nå ikke kunne skjønne at jeg brukte å sørge over og savne eksen. 

Nå føler jeg at bruddet er det beste som har skjedd meg. Hvis ikke hadde jeg aldri møtt mannen min.

 

Min anbefaling er å fortsette å date. Du kommer nok lenge til å føle på at de du dater ikke er like bra som eksen din. Men ved å fortsette å date andre beveger du deg fremover fremfor å stagnere. Du kommer nok til å kysse mange frosker før du finner den rette. Men plutselig er han der og får minnet av eksen din til å blekne sakte men sikkert.

Og! Slett, eller i det minste begrens eksen og familien hans på sosiale medier. Det forlenger bare sorgen og blir seigpining av deg selv. Få han, og alt som minner om han, ut av livet ditt.

Det kommer til å bli bra❤️

Klem fra ei som trodde livet var over for 10 år siden.

Anonymkode: 493a3...b95

[AnonymBruker]

Er som å lese min egen historie, omtrent akkurat det samme skjedde med meg etter studier, bortsett fra at vi allerede bodde sammen og bare skulle flytte til en annen by etter studiene. Jeg flyttet først for å starte i ny jobb, og han skulle jobbe ut oppsigelsestiden sin før han skulle flytte etter. Så fikk jeg plutselig en telefon om at han ikke kom til å flytte, og at det var slutt. Oppdaget gjennom some at han hadde ny dame, som han hadde truffet på jobb lenge før han slo opp, enda han hadde nektet hardnakket for at han ikke hadde møtt en annen. Oppdaget så at de skulle flytte sammen etter kort tid. 

Jeg reagerte annerledes enn deg, jeg ble forbannet og det gjorde det veldig lett for meg å kutte han ut fra livet mitt. Blokkerte på sosiale medier og alle andre steder og har ikke hatt noe kontakt i ettertid. Sviket gjorde at jeg mistet alt av følelser, og det ble enkelt å gå videre for min del, samtidig som jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle la meg knekke av en så kjip person. 

I ettertid ser jeg at jeg nok har ting jeg ikke har bearbeidet ordentlig, og det har ført til at forholdet jeg gikk inn i etterpå også ble avsluttet (jeg som gikk). Jeg dater ikke og har ingen ønske om å slippe noen inn på meg, stoler ikke på noen og er redd for å få for mye forpliktelser og bli for avhengig av noen (f.eks. med tanke på felles økonomi, felles boliglån osv.). På den annen side har jeg vokst veldig som person, er mye mer selvstendig, klarer meg fint på egenhånd og ikke minst trives jeg veldig godt på egenhånd. Selv om jeg ikke dater aktivt er jeg åpen for å treffe noen om det skulle dukke opp noen som fanger interessen min, men per nå har jeg det også veldig fint som singel. 

Finn ting som gjør at du trives, ting som gjør deg glad, og får deg til å tenke på andre ting. Fortsett å date, og ikke tenk at du skal finne noen som erstatter eksen, for det er jo ikke det du vil ha. Plutselig treffer du noen som gjør noe spesielt med deg, og får deg til å føle noe spesielt igjen. 

 

Anonymkode: fa94e...c19

[AnonymBruker]

Jepp, opplevd det. Ikke lenge etter vi giftet oss faktisk. 

Et råd jeg fikk av en god venninne (som jeg ikke trodde kom til å fungere) var å skrive opp en liste over ting ved eksen jeg ikke kom til å savne. Uvaner, ekle ting han gjorde når han trodde jeg ikke så det, negative ting ved personligheten hans osv. Jeg kopierte de opp og hang en opp i alle rom. Til og med på veggen ved senga, og i perfekt "lesehøyde" på toalettet 🤭

Det hjalp faktisk. Hver gang jeg savnet han bestemte jeg meg for å lese lista og sette pris på at det der slipper jeg mer av! Etterhvert kunne jeg ta de ned igjen, for jeg kjente jeg begynte å bli ferdig med det. Hodet mitt var på en måte lei av han. Og vanen ved å savne alt det bra med han, var overkjørt av de negative sidene ved ham.

Og det er helt sant det en annen skriver over her: hadde jeg fortsatt å vært sammen med han ville jeg aldri funnet han jeg er gift med i dag 💞

Anonymkode: 54ec3...d71

[AnonymBruker]

Det er beintøft å bli forlatt! Man tenker at man har investert så mye av livet sitt, også er det dette man får igjen! Vil bare si, det vil bli bedre! Du kommer til å få det enormt mye bedre! Her tok det to år, så var jeg ute av den verste sorgen. Men fortsatt, 20 år etter, kan jeg huske den følelsen av å bli forlatt. Det er så vondt! Gode tanker til deg som kommer til å møte den rette etter hvert! ❤️

Anonymkode: 8b7a9...356

[Skravlekaspar]

Eneste jeg kan si er at livet er kort. Og at man ikke kan kaste bort tiden på å dvele med det som var..

[AnonymBruker]

Ikke stress med finne en ny. Finn deg selv, bli glad i deg selv. Gjør kjekke ting og nyt litt alenetiden. At han stakk så fort betyr bare at han ikke har følt så mye likevel? Og at han kontakter deg selv om han har nytt forhold er ikke greit for hun nye heller. Virker ikke som en stabil god mann dette. Hva vet vi om han har en 3.kvinne der ute et sted? 

Vær glad han stakk og finn gleden i det småe. Det blir bedre etterhvert. 

Anonymkode: f8891...3fb

[AnonymBruker]

Hvis det du skriver om at du vet det ikke er en fremtid der stemmer, hvorfor sliter du da med å gå videre? Er det han eller drømmen du savner? 

Anonymkode: 776b7...621

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

 

Trenger råd fra noen andre som også har blitt sviktet av noen etter så lang tid, og som har vært i en lignende situasjon. Hvordan kommer man seg videre? Jeg har datet ordentlige gutter, men klarer ikke lenger å få følelser for noen, eller knytte meg til noen. Føler meg bare trist og lei hele tiden. Selv om jeg har bra jobb, prøver å være fysisk aktiv masse, komme meg ut og gjøre ting, lever sunt og godt. Har forsøkt å forklare situasjonen til legen og be om profesjonell hjelp til å sortere tankene, men ble avslått om psykolog. 

Anonymkode: 0de44...1e1

Trist å høre, jeg føler med deg. Jeg ble også forlatt av partneren min etter ganske mange år. Her også var det en annen i bildet.

Jeg fikk hjelp av fastlegen og tilbud om lavterskeltilbud i kommunen for psykologhjelp. Sjekk om det finnes muligheter for det. Det er ca 10 timer man får, men det hjelper masse.

I tillegg ba jeg om å bli medisinert på antidepressiva - for meg hjalp det til å gjenvinne kontrollen. Gikk på de medisinene i ca 9 måneder før jeg sakte trappet ned og kuttet ut. Er helt medisinfri nå og har 100% kontroll over livet igjen. Det føles veldig godt.

Ønsker deg all mulig lykke til videre. Husk, går det ikke bra, så går det over! Det BLIR bra til slutt ❤️

 

Anonymkode: cee91...40d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jepp, opplevd det. Ikke lenge etter vi giftet oss faktisk. 

Et råd jeg fikk av en god venninne (som jeg ikke trodde kom til å fungere) var å skrive opp en liste over ting ved eksen jeg ikke kom til å savne. Uvaner, ekle ting han gjorde når han trodde jeg ikke så det, negative ting ved personligheten hans osv. Jeg kopierte de opp og hang en opp i alle rom. Til og med på veggen ved senga, og i perfekt "lesehøyde" på toalettet 🤭

Det hjalp faktisk. Hver gang jeg savnet han bestemte jeg meg for å lese lista og sette pris på at det der slipper jeg mer av! Etterhvert kunne jeg ta de ned igjen, for jeg kjente jeg begynte å bli ferdig med det. Hodet mitt var på en måte lei av han. Og vanen ved å savne alt det bra med han, var overkjørt av de negative sidene ved ham.

Og det er helt sant det en annen skriver over her: hadde jeg fortsatt å vært sammen med han ville jeg aldri funnet han jeg er gift med i dag 💞

Anonymkode: 54ec3...d71

Jeg skrev også en liste - Fordeler og ulemper. Jeg var allikevel flink til å skrive en "kontra" på ulempene. Leste listen x-antall ganger. Skrev også hva jeg gledet meg til fremover. Hadde noe å fokusere på. Nytt bosted og alt jeg fikk muligheten til å gjøre fremover 🙂

Anonymkode: cee91...40d

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle råd. 

Kjenner det er ordentlig ydmykende at han gikk videre så raskt, og tilsynelatende går alt "riktig vei", imens jeg føler jeg stadig får tilbakefall og skritt tilbake. Bare som i dag da jeg oppdaget at en av våre felles venner hadde blitt venner med henne. 

Jeg har ordentlig lyst på psykologhjelp, føler virkelig jeg trenger det. Likevel tør jeg ikke rekke ut hånden til fastlegen å prøve, etter jeg forsøkte for noen måneder siden, men ble kontant avvist. Fikk beskjed om at det ikke var alvorlig nok, og at det "kom til å ordne seg". 

Jeg føler meg helt traumatisert, drømmer om de om natta, tenker på de dagen lang, føler jeg stadig forsøker å "gjøre det rette", gjøre alle triksene i boka for å gå videre, uten hell. Bryter ut i gråt jevnlig, føler meg helt nummen resten av dagen. Føles som jeg lever i et slags sjokk, og står stille i sorgen. 

Skulle så inderlig ønske det røk mellom de. Tror jeg hadde fått lettere for å gå videre hvis alt som skjedde hadde blitt avsluttet, og vi begge måtte gå videre. Nå føler jeg bare hun stjal mitt forhold, og han gjør med henne alt han gjorde med meg. 

Anonymkode: 0de44...1e1

[AnonymBruker]

Det beste du kan gjøre for deg selv, er å blokkere ham (og henne) på sosiale medier. Du sier jo selv at du går i kjelleren når du oppdager noe nytt om de. Regner med at du oppdager dette over some? Fjern ham fra alt, og du slipper å få ubehagelige påminnelser hele tiden.

Anonymkode: 0b951...66e

[AnonymBruker]

AB: Nei, dessverre mye felles venner...

Anonymkode: 0de44...1e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2023 den 21.03):

Trenger råd fra noen andre som også har blitt sviktet av noen etter så lang tid, og som har vært i en lignende situasjon. Hvordan kommer man seg videre? Jeg har datet ordentlige gutter, men klarer ikke lenger å få følelser for noen, eller knytte meg til noen. Føler meg bare trist og lei hele tiden. Selv om jeg har bra jobb, prøver å være fysisk aktiv masse, komme meg ut og gjøre ting, lever sunt og godt. Har forsøkt å forklare situasjonen til legen og be om profesjonell hjelp til å sortere tankene, men ble avslått om psykolog. 

Anonymkode: 0de44...1e1

Følelsen av å bli valgt bort, å ikke være god nok, og at ingenting kan bli det samme igjen er bare noe du må lære deg å mestre. Det er det brutale svaret. Jeg kan godt si at jeg synes synd i deg, men det vil ikke hjelpe.

Andres valg i kjærlighet følger ikke mønstre som nødvendigvis er rasjonelle for oss, og det finnes ikke rettferdighet.

Det sagt, så er det mulig å møte noen andre og bygge gjensidig tillit.

Anonymkode: e03e2...f72