Kjenner dere også på en sånn veldig stress?

[AnonymBruker]

Dere med småbarn..jeg har en 2åring og jeg får skikkelig hjertebank og indre stress sååå mange ganger ila dagen. Hun vil gjerne hjelpe meg maaasse, klatrer på stoler på kjøkkenet osv. Da har jeg skikkelig puls og er veldig stressa inni meg. Også når hun danser i sofaen og i alle situasjoner hvor hun kan skade seg. Som jo er ganske mange ila en dag. Dette er jo sånn de skal være som 2åring  og jeg jobber hardt for å ikke vise mitt stress, lar henne hjelpe meg osv. Men det er veldig ubehagelig å ha det indre stresset så store deler av tiden vi tilbringer sammen. Er så sykt slitsomt å lage middag, men jeg tenker jo at det er flott at hun ønsker å lære og prøver å utnytte potensialet i det. Men jeg har sååå høye skuldre og puster ikke ned i magen. Utrolig ubehagelig. 

Er det vanlig å ha så mye stress og ubehag i forbindelse med å ha en 2åring? Jeg er alene med henne også, så har ikke en partner som kan passe på mens jeg lager mat osv. Dvs at jeg alltid er på alerten, unntatt når hun ser tv (som begrenses) eller sitter stille på gulvet og leker (som heller ikke er så ofte). 

Anonymkode: 9307e...07d

[AnonymBruker]

Ja, gjenkjennbart  «Hai-musikk». Lurt å undersøke hva og hvorfor disse situasjonene stresser deg, svaret finner du i egen oppvekst. Vil også legge til at mange får diagnoser de har «gått glipp av» i oppveksten, i årene med egne småbarn fordi nøden tvinger frem responser mange har greid å maskere. Autismespekteret f eks, overstimuli og høysensitivitet er eksempler som mange har erfart at graden av strev først har meldt seg i disse årene. Anbefaler deg å finne en god behandler til å bearbeide egen oppvekst og undersøke om du kan ha noen sårbarheter som du hittil har levd «greit» med, men som i denne fasen av livet krever litt arbeid for å leve fint med  

Hvis du kjenner på skam, så anbefaler jeg deg å vende skammen til handling i form av å vende spørsmål inn i deg selv. Hvorfor reagerer jeg sånn? Er det dette jeg ønsker for barnet mitt? Hvordan kan jeg sørge for fine stunder når «dette» rammer meg/oss. 
 

Anonymkode: 96662...4df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Ja, gjenkjennbart  «Hai-musikk». Lurt å undersøke hva og hvorfor disse situasjonene stresser deg, svaret finner du i egen oppvekst. Vil også legge til at mange får diagnoser de har «gått glipp av» i oppveksten, i årene med egne småbarn fordi nøden tvinger frem responser mange har greid å maskere. Autismespekteret f eks, overstimuli og høysensitivitet er eksempler som mange har erfart at graden av strev først har meldt seg i disse årene. Anbefaler deg å finne en god behandler til å bearbeide egen oppvekst og undersøke om du kan ha noen sårbarheter som du hittil har levd «greit» med, men som i denne fasen av livet krever litt arbeid for å leve fint med  

Hvis du kjenner på skam, så anbefaler jeg deg å vende skammen til handling i form av å vende spørsmål inn i deg selv. Hvorfor reagerer jeg sånn? Er det dette jeg ønsker for barnet mitt? Hvordan kan jeg sørge for fine stunder når «dette» rammer meg/oss. 
 

Anonymkode: 96662...4df

Men herregud. Dette var da litt voldsomt. Man trenger ikke akkurat begynne å lete etter traumer i barndommen eller diagnoser fordi man får høy puls når barn er høyt og lavt og kan skade seg. Spesielt med første barnet, de fleste blir litt mer avslappet med nestemann. Noen opplever det som mer stressende enn andre. 

Ts, du føler et sterkt beskytterinnstinkt og er i beredskap fordi du ser situasjoner hvor barnet kan skade seg. Det i seg selv er ikke en dårlig egenskap som forelder, men det er viktig at du fortsetter å la barnet hjelpe til og utfolde seg motorisk, samtidig som du avverget direkte farlige/skadelige situasjoner. Det er en balansegang som noen ganger krever litt øvelse, jeg kjenner meg godt igjen, da mine var i den alderen. Og igjen, spesielt med første barnet. Med andre var det ikke samme stresset rundt dette synes jeg. 

Anonymkode: df8f7...858