AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2023 #1 Skrevet 8. oktober 2023 Jeg har en jente på 3 år og en gutt på 2 mnd. Samboer jobber offshore, så jeg er mye alene med begge. Får veldig god hjelp av familie, og eldste går i barnehage, så det går jo på et slags hvis. Det største problemet er helgene og ettermiddagene. Morgenen og levering/henting går overraskende greit, det jeg hadde sett for meg var mest stress. Problemet er babyen er en "vanskelig" baby. Vil ikke sove i vogn - da hadde alt vært mye enklere. Han vil helst sove på puppen, eller i bæresele. Men for å få han til å sovne i bæreselen kreves det mye tid og bevegelse. Han er begynt å bli veldig nysgjerrig så med en gang jeg eller storesøster sier noe er øynene vid åpne🙈 går greit å når han først har sovnet da, men som sagt går det tid. Kan dog ikke sette meg ned eller noe, må være på bena hele tiden omtrent. Syntes det er så utrolig sårt at storesøster alltid må vente.. babyen gråter mye for magevondt. Jeg må ofte gå i et annet rom for å få baby til å sove. Merker jeg blir irritabel mot storesøster som "ødelegger" og jeg tåler dårlig gråt og blir stresset. Får så vondt av henne, og har mye dårlig samvittighet for at hun plutselig må overlates til seg selv eller at hun blir sendt bort med besteforeldre i helgene. Babyen roer seg ikke hos andre, og vil som sagt ikke sove i vogn eller seng på dagtid. Men får også mye dårlig samvittighet for babyen, den blir liggende alene, ofte gråtende når jeg må hjelpe storesøster. Hun trenger jo hjelp med toalettbesøk, få mat, stell og andre ting. Så babyen må også vente, og av og til har jeg faktisk ikke mulighet til å få han til å sovne igjen om han feks våkner om jeg må bøye meg eller være i ro. Kjenner jeg takler det dårlig, og er stort sett irritert og kjeftete.. prøver å få unna litt husarbeid innimellom også.. ikke lett. Skulle ønske jeg klarte å være til stede for begge, men føler jeg må velge.. savner den tiden det bare var oss to og koste oss masse når pappa var på jobb.. nå er alt bare stress🥺 Noen som har vært i samme situasjon? Noen gode tips?😊 Anonymkode: 2f105...b9c 5
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2023 #2 Skrevet 8. oktober 2023 Føler med deg! Gått igjennom det samme. Ødela bandet mellom datter og meg en stund. Ikke glem at hun faktisk er knøttliten hun også, selvom hun ikke er en baby. De ser så store ut sammenlignet med en nyfødt, men de er fortsatt små og trenger mammaen sin nesten mer enn før et lite rart vesen kom og tok mammaen deres fra dem.... Lykke til! Anonymkode: a6940...ca7 1
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2023 #3 Skrevet 8. oktober 2023 Helt likt her, uten om at min eldste er 2,5år og yngste er en mnd. Så følger tråden for videre tips. Vi har forøvrig robotstøvsuger som settes på hver eneste bidige kveld(har to hunder også), og blåser over hele huset i det endte treffer puta. Går også med øretelefoner på de verste dagene, blitt mye tv på to åringen..... Anonymkode: 0441a...325
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2023 #4 Skrevet 8. oktober 2023 Nå er minstemann 2,5 år. Og som jeg skrev over, dessverre mista eldstemann og jeg den kjempenære kontakten. Jeg var også alene med begge to fra minste var 2-3 måneder. Det jeg skulle ønske jeg hadde gjort var å ha vaskehjelp, bestille mat oftere, hatt barnevakt oftere, prioritert søvn i mye større grad, og oftere overlatt minstemann til andre og dratt på tur eller gjort noe morsomt med eldstemann. Det er umenneskelig å være alene med to så små i verste nyfødtfasen. Jeg ble ubalansert og utbrent av det. Ikke gjør samme feil som meg! Anonymkode: a6940...ca7 1
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2023 #5 Skrevet 8. oktober 2023 Liknende situasjon, kjenner meg igjen i tanker og følelser💛 Har noen råd som var til hjelp for meg, men desverre endte jeg deprimert og far måtte overta permisjon, tok lang tid før jeg ble frisk, men støtte fra far i denne perioden «reddet» babytiden, med han hjemme fikk jeg mye kos og glede med baby, og han tok «jobben» og der strevsomme når gråten til minsten ga meg angstanfall og jeg satt alene og hylgråt. Alle råd er «når/hvis mulig» litt er bedre enn ingenting. Lytt til podkaster og bånd om mindfullness. Om du ikke har trådløse hodetelefoner så kjøper du det med en gang, slik ar du kan stenge ute gråt og eget tankekaos når det er nødvendig. Hyggelige bøker, podkasten til Hedvig Montgomery, dn kjent og kjær serie som det holder å ha på øret. (Selvfølgelig ikke nåe barna dine trenger deg oppmerksomt tilstede). Lag en plan med far for ting du trenger når han er hjemme, faste pauser, tid utenfor huset, kroppskontakt, datenight eller hva enn som fyller din emosjonelle kopp. Denne planen kan du se frem til når han er borte, og han er klar over hva som skal skje når han kommer hkem slik ar du ikke må «gråte deg til hjelp» hver gang, for det føles ikke godt ! De tingene som du trenger de er nødvendige for at du skal kunne gjøre jobben su gjør hjemme mens han jobber ute. Når han er hjemme kan kanskje en felles oppgave være planlegging av middager, innkjøp og alt som kan gjøre hverdagen mer praktisk for deg. Men først og fremst : du må få puste ut og senke skuldrene og sove noe sammenhengende !!! Hadde jeg visst at noen av mine venner/familie hadde hatt det som meg hadde jeg hatt en lang liste over tilbud jeg kunne gitt. Lag en slik liste til deg selv og snakk med mannen din💛 Fraser å kunne servere storesøster, også når du ikke føler det sånn kan være lurt å forberede deg på. «Jeg skjønner at du syns det dr slitsomt når mamma må ordne sånn med lillebror» osv, «det blir deg og meg når han har sovnet» Vis empati for henne situasjon, det vil kompensere for manglene du føler på. jeg tilbød storesøster å være med inn på soverommet hvis hun kunne ligge helt helt stille, så kunne jeg holde hånd på henne mens jeg bysset lillebror, da var jeg tilgjengelig på et vis. Vil anbefale deg å lufte situasjonen din på helsestasjon eller lege for å være i forkant, mye kan gjøres med forebygging Det er en utrolig emosjonelt belastende situasjon du står i og jeg ønsker deg styrke, tålmodighet, trygghet i deg selv til ar du er god nok, og håper mannen din er forståelsesfull. Anonymkode: d1a77...fb9 1
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2023 #6 Skrevet 8. oktober 2023 Jeg var i liknende situasjon for litt siden, men mannen min er borte i 5 uker 🙈 takk og pris for spreke besteforeldre! Har du vurdert å investere i en Moon Boon? Det reddet livet mitt! Ellers har iPad og mat i frysen vært gull. Det blir bedre, nå er minste 8 mnd og ting er fortsatt utrolig travelt men det går vertfall rundt. Masse lykke til og all sympati fra meg! Det er blytungt å være alene. Alenemødre burde få en medalje og stående applaus! Anonymkode: d29fb...faf
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2023 #7 Skrevet 8. oktober 2023 Jeg er klar over at det er et dyrt produkt; men vi har lik baby, og for oss har redningen vært moonboon 🙌🏼 Uansett ts, lykke til i tiden fremover. Det er tøft, men før du vet ordet av det kan de holde hverandre underholdt😜 Anonymkode: a86c6...389
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå