ADHD-spørsmål (voksen kvinne)

[AnonymBruker]

Min fastlege har foreslått at jeg utredes for ADHD da jeg har veldig mange av symptomene og stor funksjonssvikt. 

Skjønner at jeg ikke skal diagnostisere meg selv altså, men etter at han sa det har jeg (naturlig nok?) lest mye om ADHD og sett på symptomene. Jeg har så mange tegn nå som voksen at det nesten blir tullete å ramse opp, men det er mest ukonsentrerte og uorganiserte symptomer, men med ekstrem indre uro og også diverse andre (mildere) hyperaktive/impulsive symptomer. 

Men sånn jeg har forstått det må flere symptomer ha vært til stede før 12 år. Jeg husker fint lite. Men det jeg husker var at jeg var ganske hyperaktiv og impulsiv, hadde MASSE indre uro og skravla i ett sett. Store følelser og ble fort sint. Altså kanskje symptomer på hyperaktiv type. Men jeg var tvert imot relativt organisert og hadde ikke problemer med å konsentrere meg, lå foran på skolen og elska å lese, koste meg alene og hadde ikke noe problem med å følge samtaler og sånn. Dette kom mer på ungdomsskolen og har blitt verre og verre når som voksen. 

Utelukker dette ADHD da? Eller kan jeg ha hatt hyperaktiv type som barn som nå har gått over i kombinert eller ukonsentrert type? Vendt uroen innover liksom? 

Skjønner at jeg ikke kan diagnostiseres her inne. Men jeg er ganske desperat og utålmodig etter å få litt nytt håp i tilværelsen, og det er så lenge å vente på den neste legetimen. Er jo andre diagnoser som kan ha noen av de samme tegnene, men jeg har prøvd så mye forskjellig i så mange år og det hadde vært så fint med en forklaring på alt som bare kortslutter for meg 😔 

Anonymkode: 86d69...aa3

[AnonymBruker]

Eneste som ble sagt om min barndom under utredning var at jeg fortalte at jeg alltid glemte gymtøy, sjeldent gjorde lekser, og at dette pluss konstant skravling i timene var tema på alle foreldresamtaler.

Verken familie eller skole var involvert i utredningen.

Anonymkode: 81527...2a2

[AnonymBruker]

Adhd er gjerne mindre synlig hos jenter/kvinner, og "viser seg" på andre måter enn hos gutter/menn. Når jeg var liten så var det ingen jenter som hadde diagnosen, kun gutter. Det var ingen jenter som var utad hyperaktive. Jeg vet om flere av jentene jeg gikk på skole med som har fått diagnosen nå i voksen alder.

Jeg var skoleflink, organisert, jeg hørte etter på beskjeder som ble gitt og det var ingen av mine lærere som trodde at jeg kunne ha adhd. Men jeg hadde mye indre uro. Fiklet med ting, drev med flere aktiviteter samtidig (idrett), og hadde alltid noe å gjøre. 

Jeg fikk diagnosen når jeg var 18. 

Anonymkode: 33c2d...824

[AnonymBruker]

Jeg ble selv diagnostisert med adhd som voksen kvinne, etter at to av mine barn ble diagnostisert. Først da slo det meg at min uro og diverse kunne bunne i slikt. 

Som deg hadde jeg imidlertid ikke problemer med skole og utdanning, men var tvert imot svært skoleflink, jeg elsker å lese bøker, jeg har fungert veldig bra sosialt og jeg trives også alene. 

Konklusjonen ved utredning var at jeg absolutt hadde adhd, men "...har en intellektuell og sosial kapasitet som i stor grad har veid opp for utfordringene ved ADHD. Har derfor hatt gode strategier for å mestre sin ADHD, både praktisk og sosialt."

Vi som har adhd er svært ulike. For min del har det nok mest vært som å ha en ekstra indre motor, og jeg er smart nok, stolt nok og sta nok til å observere hvordan man skulle oppføre seg, og hva som er forventet, og så tilpasse meg dette ved å kopiere god oppførsel, og lage meg gode strategier for å mestre ulike utfordringer ved dette. Jeg var såpass kjapp i hodet at jeg lærte veldig fort, så at jeg dagdrømte store deler av timene og oftest ikke leste til en prøve før rett før jeg skulle ha den forhindret ikke at jeg likevel hadde lært det nødvendige godt. Jeg kjeder meg aldri alene, for i mitt hode skjer det jo ufattelig mye. Jeg lager historier, drømmer og planer, som er så levende for meg at å kjede meg blir umulig nesten. Det er litt samme årsak til at jeg elsker å lese, og ikke har utfordringer med det. Jeg lever meg så inn i det jeg leser at det blir levende for meg. Ikke vanskelig å finne ro til å lese da. 

Så gode strategier på å holde fokus og ikke miste noen tråder har jeg laget meg at på jobben har jeg blitt tillagt å være uvanlig organisert. Den de har kunne stole på at hadde oversikt og kontroll. Angående kjedelige rutineoppgaver laget jeg konkurranser for meg selv angående hvor fort jeg kunne gjøre det, og historier i hodet som gjorde det kjedelige til noe annet. Jeg har dessuten hatt veldig klare regler for meg selv som tvang meg til å fullføre ting før jeg hoppet til noe nytt, selv om det fristet. 

Godt hode, gode strategier, en veldig levende indre verden som gjorde at jeg "lekte" meg gjennom ting og selvdisiplin, og adhd var egentlig aldri noe problem for meg, men en ekstra motor. Jeg var istedenfor svært effektiv og veldig disiplinert. TIL jeg opplevde å bli så fysisk syk at jeg måtte ta det med ro. Det ble en stor utfordring for meg, for da ble det for mye kaos i hodet, siden jeg ikke kunne ta noe av energien ut i å gjøre mye. Det var likevel kun et stort problem for meg en overgangsperiode, før jeg laget meg strategier på å takle det også. 

Så joda, man kan fint ha adhd selv om du ikke har hatt utfordringer med det du nevner. Jeg har ikke hatt problemer med slik, men adhd har jeg så absolutt likevel. 

 

Anonymkode: 6c832...467

[AnonymBruker]

Takk for svar.

 

TS

Anonymkode: 86d69...aa3

[AnonymBruker]

Jeg er voksen kvinne og er helt motsatt av deg. Veldig stille og har egentlig meditert mye og gått ute i naturen fra barn av. Har ikke følt på noe særlig stress. Men skikkelig rotehue, brydde meg ikke med å rydde rommet. Jeg var ikke særlig god på å organisere heller.  Men jeg har alltid hatt litt angst og noe angst panikk som har kommet og gått.

Jeg har fått adhd diagnose som 38åriing..uten hyperaktivitet, og grunnen til det var at jeg ble ganske dårlig på å konsentrere meg når jeg som voksen fikk en type jobb som jeg ikke ble direkte underholdt av. 

Jeg er en veldig tøysete dame med vill fantasi, jeg er kunstner og illustratør og grafisk designer av profesjon. Har illustrert en haug med barnebøker mellomannet. Hjernen min greier ikke helt å holde på en tråd, og det blir mange rare ville ideer kan man si..JEg ser jo selv at jeg ikke er helt "normal".

Du lurte på hvorfor du fungerer annerledes nå enn når du var liten. Vel. Hjernen din er ikke akkurat "ung" lengre.

Kan være at som voksne så blir det andre hormoner i kroppen og andre nivåer av dopamin i hjernen som gjør at vi forandrer oss. Overgangsalderen har også visstnok noe å si for kvinner med adhd. Vi blir ikke akkurat bedre om vi sliter litt med konsentrasjon, dessverre.

Anonymkode: 69f52...f53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du lurte på hvorfor du fungerer annerledes nå enn når du var liten. Vel. Hjernen din er ikke akkurat "ung" lengre.

Kan være at som voksne så blir det andre hormoner i kroppen og andre nivåer av dopamin i hjernen som gjør at vi forandrer oss. Overgangsalderen har også visstnok noe å si for kvinner med adhd. Vi blir ikke akkurat bedre om vi sliter litt med konsentrasjon, dessverre

Det er også ganske vanlig at symptomene/utfordringene blir vanskeligere å takle når livet blir mer komplisert og det stilles flere krav. Det med hormoner spiller gjerne inn på den måten at østrogennivået påvirker hvor kraftige symptomene våre er. Høyt østrogennivå gir mindre symptomer, lavt nivå gir sterkere symptomer. Med andre ord er det flere faser i livene våre der hormonene blir enda en faktor som påvirker alt. Puberteten, menstruasjonssyklus, graviditet, fødsel og barseltid, og overgangsalder. Min brors kone har adhd, slik som jeg, og han merker at selv om hun tar medisin, fungerer hun dårligere i den tiden hun har mensen. Jeg merker det samme på meg selv.

Anonymkode: 0c8e3...74c

[AnonymBruker]

On 10/8/2023 at 3:09 PM, AnonymBruker said:

Jeg ble selv diagnostisert med adhd som voksen kvinne, etter at to av mine barn ble diagnostisert. Først da slo det meg at min uro og diverse kunne bunne i slikt. 

Som deg hadde jeg imidlertid ikke problemer med skole og utdanning, men var tvert imot svært skoleflink, jeg elsker å lese bøker, jeg har fungert veldig bra sosialt og jeg trives også alene. 

Konklusjonen ved utredning var at jeg absolutt hadde adhd, men "...har en intellektuell og sosial kapasitet som i stor grad har veid opp for utfordringene ved ADHD. Har derfor hatt gode strategier for å mestre sin ADHD, både praktisk og sosialt."

Vi som har adhd er svært ulike. For min del har det nok mest vært som å ha en ekstra indre motor, og jeg er smart nok, stolt nok og sta nok til å observere hvordan man skulle oppføre seg, og hva som er forventet, og så tilpasse meg dette ved å kopiere god oppførsel, og lage meg gode strategier for å mestre ulike utfordringer ved dette. Jeg var såpass kjapp i hodet at jeg lærte veldig fort, så at jeg dagdrømte store deler av timene og oftest ikke leste til en prøve før rett før jeg skulle ha den forhindret ikke at jeg likevel hadde lært det nødvendige godt. Jeg kjeder meg aldri alene, for i mitt hode skjer det jo ufattelig mye. Jeg lager historier, drømmer og planer, som er så levende for meg at å kjede meg blir umulig nesten. Det er litt samme årsak til at jeg elsker å lese, og ikke har utfordringer med det. Jeg lever meg så inn i det jeg leser at det blir levende for meg. Ikke vanskelig å finne ro til å lese da. 

Så gode strategier på å holde fokus og ikke miste noen tråder har jeg laget meg at på jobben har jeg blitt tillagt å være uvanlig organisert. Den de har kunne stole på at hadde oversikt og kontroll. Angående kjedelige rutineoppgaver laget jeg konkurranser for meg selv angående hvor fort jeg kunne gjøre det, og historier i hodet som gjorde det kjedelige til noe annet. Jeg har dessuten hatt veldig klare regler for meg selv som tvang meg til å fullføre ting før jeg hoppet til noe nytt, selv om det fristet. 

Godt hode, gode strategier, en veldig levende indre verden som gjorde at jeg "lekte" meg gjennom ting og selvdisiplin, og adhd var egentlig aldri noe problem for meg, men en ekstra motor. Jeg var istedenfor svært effektiv og veldig disiplinert. TIL jeg opplevde å bli så fysisk syk at jeg måtte ta det med ro. Det ble en stor utfordring for meg, for da ble det for mye kaos i hodet, siden jeg ikke kunne ta noe av energien ut i å gjøre mye. Det var likevel kun et stort problem for meg en overgangsperiode, før jeg laget meg strategier på å takle det også. 

Så joda, man kan fint ha adhd selv om du ikke har hatt utfordringer med det du nevner. Jeg har ikke hatt problemer med slik, men adhd har jeg så absolutt likevel. 

 

Anonymkode: 6c832...467

Jeg er som den over,  men alt rekna da jeg fikk andre barnet.

Anonymkode: 7feeb...e7f

[AnonymBruker]

Takk for svar ❤️

 

TS

Anonymkode: 86d69...aa3