Alkoholisme, dødelig sykdom

[Helene]

Jeg mistet en venninne denne uken. Hun var ikke blant mine nærmeste, men jeg var en av hennes nærmeste. Denne venninnen hadde et stort alkoholproblem. Da snakket jeg ikke litt, men stort. Inn og ut av avrusning i perioder. Jeg har likevel prøvd å vært der for henne. Nei, jeg har aldri sagt til henne at hun skal slutte å drikke. Dette er noe hun må bestemme selv. Har selv vokst opp med alkoholisme. Men denne damen tok kaka. Det jeg har lært, mennesker har egen vilje. Jeg kan ikke kreve at noen slutter å drikke. Jeg hjalp damen med praktiske ting. Legebesøk, sykehusbesøk, med nav, vi ba om hjelp. Jeg bare var der som en likemann, som et medmenneske. Hun ba om hjelp. Hun ble sendt mellom etater, kommuner og fylker. 

Nå er hun borte. På en måte er jeg skikkelig trist og lei meg. På en annen måte tenker jeg at det var godt for henne å slippe mere. 

Jeg kjenner bakgrunnen hennes uten å vil gå inn på det nå. 

Men jeg kommer til å savne hennes skarpe hjerne når hun var edru. Hun hadde så mye allmennkunnskap. Hun lærte meg masse. Jeg har universitetsgrad, det hadde ikke hun. Men bøyer meg i støvet over kunnskap hun hadde. 

Jeg kommer til å savne samtalene vår. Kommer til å savne henne. 

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: 950a7...018

[AnonymBruker]

Hvorfor drakk hun sånn?

Slet hun psykisk eller likte hun bare å være full?

Kondolerer ❤️ eller "sorry for your loss", som høres mye hyggeligere ut enn forferdelige kondolerer.

Anonymkode: c7bdc...e7a