Hadde dere med leddgikt symptomer før det slo ut på blodprøver og røntgen?

[AnonymBruker]

Slo sykdommen helt akutt ut, uten noe forvarsel? eller opplevde dere å ha  symptomer som føltes revmatiske før det slo ut på prøvene?

Anonymkode: f979e...618

[AnonymBruker]

Er vel absolutt ingen som tar blodprøver og røntgen for å bekrefte leddgikt uten å ha symptomer i forkant. 

Anonymkode: 922df...d8f

[AnonymBruker]

Har ikke fått leddgikt på papiret ennå men har FM og legen tar leddgikt prøver en gang i året for å sjekke for han er overbevist om at jeg kommer til å få noe utslag der til slutt. Sier at det ikke er uvanlig at man går 10-15 år før det slår ut på prøver.

Jeg har ikke tatt noe røntgen eller MR med tanke på leddgikt siden jeg har hatt så mye annet å ta meg av men nå er smertene verre enn vanlig så jeg kommer nok til å be om det når jeg får tid.

Anonymkode: ab70c...e60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Er vel absolutt ingen som tar blodprøver og røntgen for å bekrefte leddgikt uten å ha symptomer i forkant. 

Anonymkode: 922df...d8f

Hvis det kunne misforstås. Prøver med en oppklaring.

Spørsmålet er om noen har opplevd å ha plager og smerter lenge før de fikk diagnosen leddgikt. Har de opplevd å gå til legen for utredning, men uten at det var noe funn?  Har det i såfall vært en gradvis forverring over tid? Eller kom alt veldig brått?

Anonymkode: f979e...618

[Fighter83]

Har alltid slitt med typiske autoimmune sykdommer/symptomer: Allergi, eksem, mye mage og tarmplager og nå leddplager. Leddplagene har kommet mer og mer ved at jeg har defuse smerter og stivheter i skuldre, håndledd, ankler, albue, fingre. Dette startet allerede da jeg var ca 30 år. Men ble verst når ble utbrent noen år etterpå etter å ha fått 2 barn og det hadde skjedd veldig mye endringer i livet mitt på kort tid.

Fant jo ut etterhvert at det å leve med ubehag og smerter innebærer at man ofte kan finne mekanismer for å unngå å kjenne på smertene og da kjenner man liksom ikke på dem men kroppen kjenner dem og tilslutt sier den kraftig i fra. Er jo en konstant stressfaktor å gå rundt med ubehag. Jeg kjente i hvertfall ikke på dette, var en overlevelsesstrategi av noe slag. Jeg måtte derfor lære meg å kjenne på smertene og ta smertestillende, betennelsesdempende og gå til behandling hos fysioterapeut og kiropraktor mens jeg gikk til psykiater. Var mest betennelsesdempende, kiropraktor og antidepressiva som hjalp meg å fungere mens psykiateren hjalp meg å stå i det å kjenne etter og reflektere. Det å lære å kjenne kroppen krevde mye jobbing, mye refleksjon og å være tilstedeværende i kroppen sin. 

Nå er jeg blitt over 40 år og vet fremdeles ikke hva dette er men skjønner jo selv at dette er kun starten på en tøff alderdom med mye plager om det skal fortsette sånn som det er blitt til på bare 10 år. Har ikke hatt noe særlig funn på MR og CT etter hva jeg vet. Men ultralyd på hofter viste forkalkninger. Jeg har aldri før hatt noe positive blodprøver annet enn i fjor. Da fikk jeg påvist forhøyet revmatoid faktor i blodprøver, smått forhøyet. Har prøvd å få dette utredet uten at legene har giddet å gjøre noe mer for å finne ut av dette sånn jeg forstod. Står liksom helt stille å venter på å bli sykmeldt igjen før det blir tatt alvorlig nok o.l. Jeg har jo forstått at det er veldig vanskelig å sette diagnose uten noe særlige funn men de kunne jo ihvertfall tatt noe gentest o.l. hva er det jeg kan forvente å kunne ha liksom. Jeg er jo et stort spørsmålstegn ang meg selv og evt prognoser og behandlingsforløp.

Foreløpig finnes det lite for oss med så defuse plager. Blir å fokusere på et godt liv med lite stress, prøve å ha et betennelsesdempende kosthold, godt med søvn, vekttap om man er overvektig, bevegelighet og styrketrening er et punkt vi er nødt til å ha med oss i hverdagen resten av livet. For de som trenger medisiner for å ha det bedre så blir det å finne en middelvei som fungerer for en selv da, men da burde man jo få jevnlige samtaler med andre som er i samme situasjon og en lege eller spesialsykepleier o.l. synes jeg. Dette savner jeg virkelig. 

[Gjest Anonyme-meg]

Jeg slet mye med andre symptomer enn hovne ledd og smerter i begynnelsen. 

Følte mye på sykdomsfølelse, at jeg ofte brygget på en influensa men detbrøtikke ut. Mye sliten og trøtt. Så komplutselig smerten i ledd (fingre, håndledd og tær) de ble hovne og vonde. 

Men det slo aldri ut på blodprøver. Men fastlegen henviste meg til revmatolog allikevel. Der ble det konstatert leddgikt ved hjelp av ultralyd.

Har sero negativ leddgikt, den slår ikke ut på blodprøver. Det er det kun sero positiv leddgikt som gjør. 

[AnonymBruker]

Jeg ble henvist til utredning for Sjøgrens (ikke leddgikt men det er en revmatisk sykdom) pga mange plager som utviklet seg gradvis over flere år. Blodprøver var ga ikke utslag. Var innom spesialister for ulike områder i forbindelse med utredningen. En spesialist mente det var stor sannsynlighet for at jeg hadde det selv om blodprøven var negativ, og at det kanskje ville slå ut på blodprøver først om noen år. Den andre mente at ut fra mine plager skulle det ha vistes på blodprøvene for lenge siden, så de måtte ha en annen årsak. 🤷‍♂️  Ikke godt å si hvem av de som hadde mest rett, men jeg har også andre autoimmune sykdommer. Mange symptomer som er overlappende.

 

Anonymkode: 0413a...b23