Vil menn være særboer?

[AnonymBruker]

Jeg er skilt og har barn. Har ikke begynt å date enda, og føler meg nok ikke klar for det på en stund..

Var stemor i ekteskapet, og ser ikke for meg at jeg orker den rollen igjen, med hverdager og ekser osv...

Men er egentlig menn flest for særboerskap? For det kan jeg godt tenke meg.. Fokusere på barn ene uken, og kjæresten neste. Kan godt møtes av og til, med barna, og samme for meg om han har barn eller ikke, men.. Å kunne ha mitt hjem, som er trygt og fast, ta vare på barn og hjem og gjøre ting på vår måte, uten innblanding og mas og mye ekstra rot og mas og styr..

Eller er jeg bare skadet av kaoset jeg kommer fra? I tillegg vet jeg jo at man blir ikke like glad i andre sine barn som sine egne, og det tenker jeg er helt ok, men har jo det i bakhodet, om en mann skulle flyttet inn med oss.. 

Når jeg har snakket med venner om dette, mener de at menn vil ikke være særboere. De vil ha fordelene med en kjæreste (les: 3. Skift) men den rollen har jeg allerede prøvd, og vil ikke.. Kommer jeg til å slite med å finne en mann som føler det på samme måte?

Anonymkode: 22d4e...bd7

[skreppamedleppa]

Menn er jo så forskjellige. Noen vil nok dette. Særboere er den parformen som regnes som den hurtigst voksende parformen i den vestlige verden. Tendensen er ventet å øke i årene framover, særlig som følge av mindre kulturelt press om å gifte seg.

Det er dog ikke gjort aldeles mye forskning på særboere men i undersøkelser har det kommet frem til at

"med unntak av de yngste kvinnene ser det ut til at kvinner i større grad enn menn foretrekker å bo for seg selv, selv om de har en kjæreste.

– En forklaring kan være at kvinner oftere enn jevngamle menn bor sammen med ett eller flere barn, og kan finne det vanskeligere å få en ny voksenperson inn i husholdningen, sier Wiik."

https://forskning.no/kjonn-og-samfunn-samliv-sosiologi/trendy-a-bo-hver-for-seg/565835

https://khrono.no/kronikk-samliv-saerboer/living-apart-together/129212

Vi har ikke barn, hverken jeg eller han men for oss har det vært helt naturlig å være særboere og har vært det i de siste 10 årene (av 17,) og for resten av livet 🥰 og det er ingen tvil om at det for oss to er hverandre vi skal bli gammel og grå med men dette konseptet med å bo sammen er ikke en boform som passer oss best. Jeg skal ikke snakke på hans vegne men bestemmelsen om det ble tatt ilag og noe han virker å være like fornøyd med som meg. 

Det kan hende at du nett nå kommer fra kaos og det er jo ikke noe du må ta stilling til akkurat nå og kanskje i et nytt forhold at dere tar det sakte og bygger stein på stein til dess det blir et felles hjem av det hele, men som sagt flere og flere par velger særboere enn før i dag i de vestlige landene så det er slett ikke umulig å finne en mann som også setter pris på denne boformen.

[AnonymBruker]

Tror dette er like vanlig for menn som for kvinner, med andre ord ikke kjempevanlig men det forekommer nok.

Anonymkode: 938c5...656

[AnonymBruker]

Vi er særboere, og jeg foretrekker det, så lenge det økonomisk og praktisk fungerer. Vi bevarer kjærestefølelsen best slik. M54

Anonymkode: 6ee83...3dd

[AnonymBruker]

Jeg ville valgt det om jeg skulle starte på nytt i nytt forhold nå sm godt voksen.

Er glad i egentid og hater å rydde etter andre 😅 så for meg hadde det vært veldig aktuelt ja. 
M 47

Anonymkode: 16c58...d75

[AnonymBruker]

Særboer høres ikke ut som noe for meg. Mann her.

Anonymkode: 0980b...8ea

[AnonymBruker]

Tror det er ganske uvanlig heller enn vanlig. 

Anonymkode: d8b5e...f86

[Helene]

Tror at om jeg skulle treffe en mann i dag som jeg ikke kunne stå imot, ja da høres særbo veldig ok for min del. 

[AnonymBruker]

Vi lever som særboere, helt perfekt for oss. Vi får det beste ut av forholdet og har ikke alle de negative sidene, beholder romansen så jeg vil ikke ha det på noen annen måte.

M 45

Anonymkode: 6f93f...b26

[AnonymBruker]

Jeg tenker det nok ikke er usannsynlig og finne en mann som synes det er helt greit. Min søster og hennes kjæreste var særboer i mange år, nettopp pga barn på begge kanter. Når barna var store nok at det kun var en som forsatt bodde hjemme, prøvde dem og bo sammen men fant fort ut at dem likte og være særboer og gikk tilbake til det.

Anonymkode: dc00e...265

[AnonymBruker]

For min egen del så vil jeg ikke at min eventuelle partner og jeg blir særboere, da kan jeg likeså godt bare være singel.

Anonymkode: 8011b...bb6

[Fremmed fugl]

Vet med meg selv at hvis jeg hadde havnet i det uføret at ny kjæreste hadde vært aktuelt, så hadde jeg ikke hatt noe som helst behov for en type av hushjelp. Hadde vært flaut hvis jeg ikke hadde klart å ta være på meg selv og barn uten slik hjelp. 

Kjærester kan være så mye forskjellig. Fra noe som er i en stund fordi at man får noe positivt av kjæresten i perioden, til en partner i et livslangt forpliktende samliv der begge ønsker å gi kjærlighet til den andre også når ting er tøft og vanskelig. 

Tror det vil være hvordan jeg hadde hatt som mål for relasjonen og naturligvis kontekst som hadde avgjort om jeg hadde følt det mest riktig å bo fast sammen, bo periodevis sammen, eller ikke bo sammen. 

[AnonymBruker]

Ts her

Takk for alle svar.

Jeg tenker at jeg kanskje kommer til å se etter noen i lignende situasjon. Skal aldri si aldri, men tror nok jeg vil bruke lang tid på å finne ut om forholdet er helt rett, før jeg bestemmer meg.. Tviler på at det ligger i kortene å få flere barn, så fint om fremtidig partner tenker det samme, og gjerne har barn selv om forstår.. 

Akkurat nå er jeg nok veldig brent! Og syns det er vanskelig å se for meg et nytt forhold, og å kunne stole på noen så mye...

Anonymkode: 22d4e...bd7

[Skiftenøkkel]

Synes det høres ut som en topp ordning, spesielt med barn. 

[AnonymBruker]

Etter mange år som gift og samboer og nå skilt ser jeg ikke for meg noe samboerskap i fremtiden. 

Jeg synes det å kunne være særboer høres helt perfekt ut. Gjelder selvfølgelig når man ikke har felles barn.

Da viser man seg fra sin beste side når man får "besøk" av kjæresten sin, disker kanskje opp med noe ekstra god mat, sørger for at det er pent og ryddig i hus/leilighet og den tiden man tilbringer blir kvalitetstid.

Holder man da sammen livet ut, så er det ikke noe snakk om skiftet/uskiftet bo, man slipper å utsette barna sine for å måtte vente på arven sin. Det man tok med seg inn i forholdet er også det man gir over til barna sine.

Reiser på ferier sammen, men har samtidig den utrolig viktige egentiden.

M47

Anonymkode: 87e73...bfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Etter mange år som gift og samboer og nå skilt ser jeg ikke for meg noe samboerskap i fremtiden. 

Jeg synes det å kunne være særboer høres helt perfekt ut. Gjelder selvfølgelig når man ikke har felles barn.

Da viser man seg fra sin beste side når man får "besøk" av kjæresten sin, disker kanskje opp med noe ekstra god mat, sørger for at det er pent og ryddig i hus/leilighet og den tiden man tilbringer blir kvalitetstid.

Holder man da sammen livet ut, så er det ikke noe snakk om skiftet/uskiftet bo, man slipper å utsette barna sine for å måtte vente på arven sin. Det man tok med seg inn i forholdet er også det man gir over til barna sine.

Reiser på ferier sammen, men har samtidig den utrolig viktige egentiden.

M47

Anonymkode: 87e73...bfa

Akkurat sånn tenkte jeg også, men nå er jeg samboer og elsker det! Han er så utrolig hyggelig å bo med og når han er borte, så gleder jeg meg bare til han kommer hjem. Jeg, som egentlig er så superselvstendig! Det er jeg jo fortsatt, men det er bare så koselig å ha han i hus. Vi kan drive med hver våre ting, men liker at han er der. 
Vi har vært sammen i snart fire år, og det har ikke blitt noe mindre glede over han, tvert i mot. Skjønner at jeg er utrolig heldig og er takknemlig hver dag.

❤️❤️❤️

Anonymkode: cd3c7...248

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Akkurat sånn tenkte jeg også, men nå er jeg samboer og elsker det! Han er så utrolig hyggelig å bo med og når han er borte, så gleder jeg meg bare til han kommer hjem. Jeg, som egentlig er så superselvstendig! Det er jeg jo fortsatt, men det er bare så koselig å ha han i hus. Vi kan drive med hver våre ting, men liker at han er der. 
Vi har vært sammen i snart fire år, og det har ikke blitt noe mindre glede over han, tvert i mot. Skjønner at jeg er utrolig heldig og er takknemlig hver dag.

❤️❤️❤️

Anonymkode: cd3c7...248

Men har dere barn på hver deres kant som bor med dere? 

Anonymkode: 98eaa...f3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Akkurat sånn tenkte jeg også, men nå er jeg samboer og elsker det! Han er så utrolig hyggelig å bo med og når han er borte, så gleder jeg meg bare til han kommer hjem. Jeg, som egentlig er så superselvstendig! Det er jeg jo fortsatt, men det er bare så koselig å ha han i hus. Vi kan drive med hver våre ting, men liker at han er der. 
Vi har vært sammen i snart fire år, og det har ikke blitt noe mindre glede over han, tvert i mot. Skjønner at jeg er utrolig heldig og er takknemlig hver dag.

❤️❤️❤️

Anonymkode: cd3c7...248

Kjempekoselig ❤️

Skal jo selvfølgelig ikke si at jeg ALDRI skal bli samboer igjen, men akkurat nå føles det så mye mer riktig å tenke på særboerskap. Er ganske digg å ha en absolutte alenetiden også må jeg innrømme 😉

Anonymkode: 87e73...bfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men har dere barn på hver deres kant som bor med dere? 

Anonymkode: 98eaa...f3e

Nei, er bare jeg som har barn og de er utflyttet. Hadde nok bodd alene hvis de bodde hjemme, faktisk. Eller hvis han hadde hatt småbarn. Det var fint å ha det, men er ferdig med den fasen. Så lettere når det bare er oss to, selvsagt! 

Anonymkode: cd3c7...248

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Nei, er bare jeg som har barn og de er utflyttet. Hadde nok bodd alene hvis de bodde hjemme, faktisk. Eller hvis han hadde hatt småbarn. Det var fint å ha det, men er ferdig med den fasen. Så lettere når det bare er oss to, selvsagt! 

Anonymkode: cd3c7...248

Det er jo hele poenget her. Særboere for folk med hjemmeboende barn.. 

Anonymkode: 98eaa...f3e