Barneoppdragelse

[AnonymBruker]

Hva tenker dere er rett måte å håndtere en slik situasjon på: en 3 åring ødelegger leken til en jevngammel venn med vilje. Bare en liten leke uten stor verdi, men viktig for barnet som eier den. Eieren blir kjempelei seg å begynner å gråte, det andre barnet begynner også å hylgrine og vil hjem. Hvordan bør forelder til barnet som ødela leken håndtere det? Mener ikke økonomisk, å erstatte leken, kun barneoppdragelse. 

Anonymkode: 93fb3...c8d

[AnonymBruker]

Var foreldrene tilstede når det skjedde?

Anonymkode: 1d376...df6

[fru Alving]

barn på tre år skjønner nok ikke alltid at de ødelegger selv om de gjør det "med vilje" slik du sier. Jeg ville forsøkt å lære barnet empati ved å si at nå ødela du desverre leken til xxx, du ser at xxx gråter og er lei seg. Dette var en dum situasjon, hva kunne du gjort annerledes her?

Jeg ville tatt den vinklingen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Var foreldrene tilstede når det skjedde?

Anonymkode: 1d376...df6

Ja

Anonymkode: 93fb3...c8d

[AnonymBruker]

Hva gjorde forelderen? Dro de rett hjem? Noen gjør det.. Verste jeg ser. Men det kan jo selvfølgelig ligge mye bak... Uansett.. Jeg hadde prøvd å roe ned barnet mitt.. Og forklart rolig hvorfor det andre barnet ble lei seg, snakket om følelser og hva som er greit osv.. Men bare litt. Og beklaget veldig overfor det andre barnet og foreldrene. Nå er de ikke store når de er 3 år, men de forstår veldig mye.. Gå foran som et godt eksempel og ikke bare flykt fra situasjonen, for da står du der plutselig med en 7-åring som klikker og må hjem for den minste ting. 😬

Anonymkode: 05c6c...95e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva gjorde forelderen? Dro de rett hjem? Noen gjør det.. Verste jeg ser. Men det kan jo selvfølgelig ligge mye bak... Uansett.. Jeg hadde prøvd å roe ned barnet mitt.. Og forklart rolig hvorfor det andre barnet ble lei seg, snakket om følelser og hva som er greit osv.. Men bare litt. Og beklaget veldig overfor det andre barnet og foreldrene. Nå er de ikke store når de er 3 år, men de forstår veldig mye.. Gå foran som et godt eksempel og ikke bare flykt fra situasjonen, for da står du der plutselig med en 7-åring som klikker og må hjem for den minste ting. 😬

Anonymkode: 05c6c...95e

Trøstet det barnet som ødela i overkant mye, overså mitt barn som var kjempelei seg etter å ha fått ødelagt leke hun fikk hos legen, og dro hjem.

Ts

Anonymkode: 93fb3...c8d

[AnonymBruker]

Det er jo viktig at man forteller det barnet som ødelegger leken at dette ikke er lov, og at nå ble det andre barnet veldig lei seg fordi leken var ødelagt. Det er ikke sikkert at barnet er gammelt nok til å klare å sette seg selv inn i situasjonen, men man kan også fortelle at " hva om det var din leke som ble ødelagt, da ville du blitt lei deg"

Anonymkode: 31a5c...48f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Trøstet det barnet som ødela i overkant mye, overså mitt barn som var kjempelei seg etter å ha fått ødelagt leke hun fikk hos legen, og dro hjem.

Ts

Anonymkode: 93fb3...c8d

Hmm.. det var vel ikke akkurat det som skjedde. Jeg overså ikke ditt barn. Jeg trøstet mitt barn ja, men forsøkte også å få treåringen til å si unnskyld til ditt barn to ganger. Mens min sto i gangen og gråt så gikk jeg inn til ditt barn og sa unnskyld for at mitt barn hadde ødelagt leken og spurte om det gikk greit om jeg kjøpte en likedan leke der hen fikk den. Jeg skjønner at du synes jeg er verdens dårligste pappa og må tydeligvis gjøre noe med det. Så i morgen kommer jeg med dine ting og henter mine. Flytter nærmere barnets mor og får da deltatt mer i oppdragelsen og vært mer sammen med barnet mitt.

Anonymkode: 9ada8...570

[AnonymBruker]

👀

Anonymkode: 62480...2ec