Arbeidsmoralen gradvis endret seg siste 30 årene ?

[AnonymBruker]

Hadde min første sommerjobb at ved fylte 14 år (1966)  og  på den tiden mange norske ungdomer etterhvert  reiste utenriksfart.  Mønstret omsider  på  eit 50 000 t bulkskip  utenriksfart ved fylte 17 , men valgte å ha  fast grunn under føttene som følge av sjøsyke. Ved fylte 18 år (1970 )  blei det læringsplass innen  handverksfag  (bilfaget) som er eit godt utgangspunkt for omstilling til andre yrker.Fleksibilitet, oppmøte, samarbeid, og vise intrs. er   noe av det som blir  lagd aller mest  vekt på  mange arbeidsplasser både før og senere

 Å jobbe i en bedrift med  kun 4-5 ansatte er ofte ikkje samanlignbart med det å jobbe i en bedrift med flere 100 ansatte, men de grunnleggende holdninger er tilsvarende.   

Etter omlag 50 års deltagelse i yrkeslivet innen  mange arbeidsplasser med omstillinger fra  3  ansatte til flere hundre ansatte  "avbrutt av militær førstegangstjeneste" blei det  2019 slutt med på å stå opp om morgnen  kl. 06,30  og hjem til ofte til  ubestemt tid.   

Utrykk som: "Dette er ikkje min j..... er  holdninger som ofte i langt større grad nå  en tidligere.  Undres ofte på hva som ligg til grunn for  denne holdningsendring i arbeidsmoralen. ?  Tidligere tok folk ansvar i møte med trafikkulukker, men idag stiller de seg opp å tar bilder på mobilen, og poster på sosiale medier.  Bokser, flasker, ligg strødd langs vegene, og  mange  går elegant forbi utan å plukke dem opp selv  om de vet at de kan påføre store lidelser hos dyr. 

  

Anonymkode: 44ce5...a32

[AnonymBruker]

Flere og flere folk bryr seg bare og seg og sitt. Glemmer at samfunnet er et felles ansvar. Handler kanskje om oppvekst også. De som vokser opp med lite kjærlighet blir mer egoistiske desverre. Jeg ser tendenser på meg selv innimellom, på egoisme. Når jeg tenker tilbake, så var nok ikke hjemmet mitt så kjærlig og varmt, som mange av de jeg kjenner vokste opp med.  Prøver å jobbe med meg selv når det gjelder dette. Øve på å sette andre foran meg, og tenke at det er viktig at andre har det bra. 

Ser at andre er veldig opptatt av familie, og bryr seg veldig om familien, synes det er viktig. Jeg har ikke den samme opplevelser av familie, synes ikke jeg har et nært forhold til min familie, føler det er kaldt og jeg er litt kald. Kanskje bra jeg ikke har fått barn. Om jeg får det, må jeg virkelig jobbe med meg selv. Men jeg er opptatt av dyrevelferd og naturen selvom. Plukker gjerne søppel, og hjelper hjelpes løse dyr. 

Vi har blitt mer opptatt av materalistiske ting også, og status. Fasade er viktig. Vise at man er noe. Ha en god jobb, presitsjejobb, høy lønn. Eie en fin bil, bo i ett fint hus. Klær, og utseende. 

Og som du nevner, at folk er mer opptatt av media. Mobil og sosiale medier. Ting er ikke så personlige lengre. Vi ringer ikke på dørene ting hverandre lengre, og det er mindre barn ute på gatene og leker. De sitter inne og gamer. Det er mange ting ved samfunnet som har endret seg. Barneoppdragelsen har endret seg. Barna bestemmer mer enn de burde, og vokser opp med foreldre som ikke klarer å sette grenser. Skolesystemet har endret seg. Læreren har ingen makt lengre. Det vil si at elevene kan gjøre hva de vil, læreren har ikke makt til å gjøre noe med det. Elevene blir krenket. Nye reglement gjør at læreren ikke kan gjøre det som den egentlig burde. 

Anonymkode: 2d2dd...30b

[AnonymBruker]

Vet ikke om arbeidsmoralen har endret seg, men jeg føler arbeidstakeres krav og forventninger har endret seg. De siste 10-årene føler jeg det har blitt langt flere som krever å ikke jobbe ett minutt overtid og samtidig forventer at de skal stå først i køen når det kommer til forfremmelser. 

Hos oss er det også folk som vil ta permisjon for å reise jorda rundt ett år og likevel ikke skjønner hvorfor personen som faktisk jobbet ble forfremmet. 

Anonymkode: ca53e...cad

[AnonymBruker]

Arbeidsmarkedet har blitt veldig hardt. Mange jobber innebærer stort press og stress, og neste generasjon (gen z) er nok mye mer bevisst på at de jobber for lønninger som ikke engang øker i takt med inflasjonen. Og at det alt for ofte sitter noen få som får sinnsykt overskudd av at dem selv får så lave lønninger som mulig. Det er absolutt et stille opprør mot kapitalismen på vei. 

Anonymkode: 2d6ee...e61

[AnonymBruker]

"Alt var mye bedre før"?

Anonymkode: 07b56...802

[AnonymBruker]

Jeg vil si det er langt større arbeidspress i dag med mye underbemanning. 

Jeg har høy arbeidsmoral og høy arbeidskapasitet, er sjelden syk fra jobb. Men jeg opplever et høyt stressnivå med å rekke alle frister og måtte multitaske store deler av arbeidsdagen. Er rett og sett kokt i hodet etter jobb hver eneste dag.

Blir litt småkvalm av tanken på 30 år til med dette.

Anonymkode: 25d76...abf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg vil si det er langt større arbeidspress i dag med mye underbemanning. 

Jeg har høy arbeidsmoral og høy arbeidskapasitet, er sjelden syk fra jobb. Men jeg opplever et høyt stressnivå med å rekke alle frister og måtte multitaske store deler av arbeidsdagen. Er rett og sett kokt i hodet etter jobb hver eneste dag.

Blir litt småkvalm av tanken på 30 år til med dette.

Anonymkode: 25d76...abf

Jeg er helt enig med deg. Og selv om jeg jobber overtid og står på for bedriften, får jeg aldri noen lønnsforhøyelse som monner etter mange år. Ingen som takker deg for å stille opp. Så da får man ikke lyst til å gi noe ekstra og går heller hjem når man skal. Ledelsen får ta ansvaret. 

Anonymkode: c0c47...e45

[AnonymBruker]

For min del som kvinne på 27 år kan jeg bare si at samfunnet har endret seg drastisk fra den tiden det var vanlig og akseptert å «bare» jobbe på båt eller i butikk eller være hjemme med barn. Samfunnet har blitt kaldere i den forstand at det forventes at folk skal klare seg selv, spare til egen alderdom for å unngå umenneskelige forhold på offentlige sykehjem, foreldre må tidlig spare til barnas bolig hvis de skal ga kjangs å kjøpe egen bolig i 20-årene, og som ungdom/ung voksen må man fra tidlig alder være strategisk i valgene man tar (eksempelvis ha gode karakterer på ungdomsskolen slik at man kommer inn på en god vgs, og på vgs velge realfag hvis man vil jobbe innen STEM og ha gode karakterer for å komme inn på studier, i tillegg bør man ikke ha for mange år med lite jobb/lav inntekt for det vil påvirke pensjonen etter den nye pensjonsreformen). Parallelt ser man at det er en økende bevissthet i samfunnet rundt å «leve riktig og sunt» som gjør at foreldre krever mye mer spesialtilpasning for barna sine, noe som utvilsomt barna plukker opp og helt sikkert påvirker deres syn på hva man som individ skal vektlegge og forvente i møte med fellesskapet. Dette med at folk filmer mennesker i farlige og hjelpeløse situasjoner synes jeg er en forferdelig trend, men jeg tror det henger med at man er så vant til å være en tilskuer via alle skjermene man omgir seg med og at man kanskje ikke er like vant til å aggere på egenhånd - man er vant fra tidlig alder til langt ut i 20-årene å få beskjed om hva man skal lære seg, hva man spare til, hva man bør spise og hvor mye man bør trene. Samfunnet er blitt så gjennomregulert at man venter på beskjed om hvilken prosedyre som gjelder, og er man ikke lege eller helsepersonell opplever man kanskje at dette er ikke mitt domene, her gjelder en protokoll som ikke angår meg.

Jeg tenker hvertfall at det ikke er noe i genetikken som skiller dagens generasjon fra forrige generasjoner, så raskt endrer ikke evolusjonen seg, så da er det naturlig å tenke at det er noe i miljøet rundt, i samfunnet som ligger til grunn for at folk er som de er i dag.

Anonymkode: 88b1c...c19

[AnonymBruker]

Alltid kjekt med en «da jeg var ung, da var alt så mye verre med også bedre enn før».

I dag er det ikke lov å gjøre slikt du gjorde det. I dag må man ha utdanning for nesten en hver jobb man søker; bli vaskedame, ja da må man ha bachelor i renhold.

Ting er ikke fult like enkelt som det en gang var. Man kan ikke lengre begynne rett ut av skolen, på gulvet, lære fysisk. Den ting finnes ikke lengre.

Ikke minst alt er blitt så dyrt at jeg tror mange ikke føler at arbeid er verd det lengre. Man kan si alt man vil om at «renta var 20% før i tiden, dere vet ikke hvor godt dere har det». Men lønna har ikke økt i takt med boligpris, og selv med høye renter da, sliter man nå i dag med å klare å kjøpe sin første bolig. Det var enklere å få lån til sin første bolig før i tiden. En gang var det og slikt at den normalt 40ukers jobben var lagt opp slik at den skulle være nok for at far kunne brødfø mor som var hjemme med en flokk meg unger.

Ting har endret seg. Og ja arbeidsmoralen har nok også gjort det, da vi føler vi jobber oss ihjel uten å få særlig tilbake for det. Det er ikke givende å føle man ikke har tid til å leve. Jobb, spise, sove, repeat.

Anonymkode: da299...8c5

[AnonymBruker]

Jada, jeg har fått med meg ut i fra dine mange innlegg at du mener verden var så mye bedre før! Og det vil nok eldre alltid mene, så intet nytt under solen. 

Anonymkode: 1705f...394

[AnonymBruker]

Dette stemmer ikke helt 

https://karrierestart.no/pa-jobben/455-arbeidsmoralen-til-generasjon-y-har-darlig-rykte

https://www.shifter.no/katapult-kultur-sean-percival/han-hyller-norsk-arbeidsmoral-nordmenn-er-utrolig-mye-mer-effektive-enn-amerikanere/107447

https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/nyheter/stavanger/2009/09/29/darlig-arbeidsmoral/

"Arbeidsmotivasjonen har ikke falt i Norge, snarere finner vi en økning. I Sverige, derimot, har arbeidsmotivasjonen falt noe. Økningen i Norge var særlig sterk blant lavt utdannede, kvinner og trygdede."

https://www.dn.no/forskningviser-at-/arbeidsmoralen-neppe-svekket-av-oljen-og-er-bedre-blant-nordmenn-enn-svensker/2-1-516305

Det som derimot stemmer er at den eldre garden nok en gang roser seg selv og klapper seg vilt på skuldrene og snakker ned de yngre generasjoner. Dette har vært gjort før og gjøres tilstadighet. Og det er en ufin og uærlig måte å drive selvros på. 

 

Samfunnet har forandret seg, arbeidsmarkedet likeså men arbeidsmoral og evner til ny kunnskap og omstilling er en viktig og nødvendig ting de unge har i seg i motsetning til de eldre. Hi og Ts er et prakteksempel i så måte.

Anonymkode: 06c3b...615

[AnonymBruker]

Mye fine folk i dag også da. Har ikke inntrykk av at folk ikke bryr seg når noe skjer fex ved ulykker… mye fine ungdommer. 
Det en annen skriver om press i arbeidslivet og underbemanning; har jobbet i et helserelatert yrke, kvinnearbeidsplasser, i 30 år. 
Underbemanningen nå kommer mye av fravær, med den yngre generasjonen som står for det. Det er tilrettelegging i hue og røva, det går ikke an at alle på en arbeidsplass har tilrettelegging da blir det en verna bedrift. De yngre rundt 30 er borte fra jobb med de rareste begrunnelser, slitenhet nr 1. De vet ikke at å være sliten er ingen grunn til å ikke dukke opp om morgenen.

Masse personlige forhold blør over i jobben, det må de selvsagt ha tilrettelegging og timelange samtaler med leder for. 
 

Vi generasjon x som gjør jobbeskrivelsen tilsier og ikke skal ha skryt for å gjøre minimum av det jobben krever er snart en saga blott…

Anonymkode: b83a8...651

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

For min del som kvinne på 27 år kan jeg bare si at samfunnet har endret seg drastisk fra den tiden det var vanlig og akseptert å «bare» jobbe på båt eller i butikk eller være hjemme med barn. Samfunnet har blitt kaldere i den forstand at det forventes at folk skal klare seg selv, spare til egen alderdom for å unngå umenneskelige forhold på offentlige sykehjem, foreldre må tidlig spare til barnas bolig hvis de skal ga kjangs å kjøpe egen bolig i 20-årene, og som ungdom/ung voksen må man fra tidlig alder være strategisk i valgene man tar (eksempelvis ha gode karakterer på ungdomsskolen slik at man kommer inn på en god vgs, og på vgs velge realfag hvis man vil jobbe innen STEM og ha gode karakterer for å komme inn på studier, i tillegg bør man ikke ha for mange år med lite jobb/lav inntekt for det vil påvirke pensjonen etter den nye pensjonsreformen). Parallelt ser man at det er en økende bevissthet i samfunnet rundt å «leve riktig og sunt» som gjør at foreldre krever mye mer spesialtilpasning for barna sine, noe som utvilsomt barna plukker opp og helt sikkert påvirker deres syn på hva man som individ skal vektlegge og forvente i møte med fellesskapet. Dette med at folk filmer mennesker i farlige og hjelpeløse situasjoner synes jeg er en forferdelig trend, men jeg tror det henger med at man er så vant til å være en tilskuer via alle skjermene man omgir seg med og at man kanskje ikke er like vant til å aggere på egenhånd - man er vant fra tidlig alder til langt ut i 20-årene å få beskjed om hva man skal lære seg, hva man spare til, hva man bør spise og hvor mye man bør trene. Samfunnet er blitt så gjennomregulert at man venter på beskjed om hvilken prosedyre som gjelder, og er man ikke lege eller helsepersonell opplever man kanskje at dette er ikke mitt domene, her gjelder en protokoll som ikke angår meg.

Jeg tenker hvertfall at det ikke er noe i genetikken som skiller dagens generasjon fra forrige generasjoner, så raskt endrer ikke evolusjonen seg, så da er det naturlig å tenke at det er noe i miljøet rundt, i samfunnet som ligger til grunn for at folk er som de er i dag.

Anonymkode: 88b1c...c19

Enig med deg også. 
Ts sin generasjon var heldige i den forstand at det gikk an å få arbeid uten å være super på skolen, sånn sett et mer inkluderende samfunn. 
Tiltross for at dette heller ikke var rosenrødt… i dag vet vi mer om diagnoser som ADHD og autisme, og diagnoser utløser rettigheter i skole og arbeid. Selv om dette også kan være et tveegget sverd. 

Anonymkode: b83a8...651

[AnonymBruker]

Vel, de som eier hele kjeder, store bedrifter, tar ut enorme fortjenester som de putter i egne lommer. Igjen sitter arbeidsfolk med smuler. Og så klager aksjeeierne over manglende arbeidsmoral?! Prøv å betale arbeidsfolk en anstendig lønn så kommer arbeidsmoralen av seg selv.

Anonymkode: 5b9d1...c0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Hos oss er det også folk som vil ta permisjon for å reise jorda rundt ett år og likevel ikke skjønner hvorfor personen som faktisk jobbet ble forfremmet. 

Anonymkode: ca53e...cad

Eller de som blir krenket fordi de ikke ble forfremmet selv om de har vært sykemeldt 4 måneder i året de siste 6 årene... 

Argument, når de først er på jobb så er det ingen som er så flinke som de....

Anonymkode: 1fdb6...61d

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på bygda med foreldre som er på din alder. Mødrene var hjemmeværende. De serverte halvfabrikata, røykte inne og snakket i telefonen hele dagen. Fulgte oss barna opp sånn halvveis. Vil ikke si at arbeidsmoralen var på topp. 

Anonymkode: 331fa...5fb

[Sfr]

Orker ikke engang å lese kommentarene her. På trådens spørsmål : helt sikkert, men grådigheten til arbeidsgivere har endret seg betraktelig mer…

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Vel, de som eier hele kjeder, store bedrifter, tar ut enorme fortjenester som de putter i egne lommer. Igjen sitter arbeidsfolk med smuler. Og så klager aksjeeierne over manglende arbeidsmoral?! Prøv å betale arbeidsfolk en anstendig lønn så kommer arbeidsmoralen av seg selv.

Anonymkode: 5b9d1...c0e

Noe av det artigste i denne debatten er den gjennomgående misforståelsen av hvordan skattesystemet fungerer for bedrifter og bedriftseiere.. 

En kompis av meg tok ut 6 millioner i utbytte i fjor fra bedriften han er hovedeier av.. 

Hva tror du de 6 millionene ble brukt til? 

Anonymkode: 1fdb6...61d

[Anonymbruker***]

Det er absolutt forskjell på å jobbe for en liten bedrift med et par ansatte hvor man kjenner sjefen personlig og å jobbe for svære konserner el stat/kommune. Hvorfor skal man jobbe seg halvt ihjel for at toppledere skal få millionbonus, eller for å forsøke å dekke opp for underbemanning og budsjettkutt i det offentlige? "Det er ingen som takker deg for at du ødelegger helsa di på jobb" sa kloke veteraner av helsefagarbeidere den tiden jeg løp rundt å gulvet som vikar og forsøkte å bøte for elendig admin og organisering.

Det jeg har hørt er at arbeidsmarkedet idag stiller høyere krav til kunnskap og effektivitet enn før, og arbeidsledigheten er jo lav om dagen. Så har vi virkelig så dårlig arbeidsmoral?

De mest ufyselige menneskene jeg traff som servicemedarbeider var 50+. Ekle griser og kravstore, nedlatende kjerringer. Kan ikke erindre en ubehaglig hendelsene med en ung person faktisk. I den settingen er uten tvil yngre å foretrekke. Dette ble en kommentar med mangel på rød tråd, men tenkte jeg skulle matche stilen til hi. 

[katties]

Jeg har jobbet i to ganske gamle bedrifter - det var folk som hadde jobbet der i over 55 år, og generelt var det en del mennesker som hadde vært der lenge og vært lojale. 

Av de som hadde vært der lenge var det en god del som hadde minimalt med utdanning, men de hadde klatet i bedriften - de fikk opplæring internt, og da gikk de opp i lønn. Det hadde ikke vært en sjangse for dem å få en lignende stiling et annet sted NÅ og få den samme lønna.

Det jeg opplever nå er at det er veldig store krav til utdanning, noen ganger over grensen til hva som er realistisk. F.eks. hadde jeg studert noe som innebærer lab i alle fag, på et godt universitet. Jeg jobbet på universitetet og underviste i flere labfag samtidig, over flere år. Svar fra arbeidsgiver under intervju: "du har ikke nok laberfaring". Opplevde dette flere steder. Jeg er utdanner forsker, levde på lab siste 3 årene av studiet, men fordi jeg ikke hadde sommerjobb på lab i tillegg så var dette tydeligvis ikke bra nok...og så i en BARCHELOR-stilling der jeg hadde lært teknikkene og jobbet med instrumentene??? Jeg har jo bevist med min utdannelse så burde jeg fint kan lære mens jeg jobber. 

Opplevde at i stedet for å ta en fullt relevant jobb og vokse inn i den, for deretter å vokse ut av den så får mange bare brukt en liten del av utdannelsen sin - kjempemye sløst potensiale! I tilegg får man mindre for å ta en lavere stilling. Å klatre i lønn innebærer rett og slett en høyere stilling, ogte gjennom jobbytte - går lite på innsats i mange besrifter. Altså: ingen vits i å overarbeide seg når man ikke får noe igjen for det - man kan jobbe mer når man får den høyere stillingen. Hvorfor skal man jobbe gratis, liksom, spesielt når man ikke får noe annet for det?

Endret 8. oktober 2023 av katties