Sint arbeidsgiver..

[Gjest Ninakanin]

Si at du er en arbeidsgiver. Du har gått inn for å ansette studenter, for å holde en ung profil på stedet du driver. Du er klar over fordelene med dette, og også minussidene. Studenter fester mye, og du ser litt for ofte trøtte tryner på jobb.

Vel, dette er situasjonen til min arbeidsgiver, som er kjent for å være noe spesiell. For noen måneder siden dreit jeg meg ut. Jeg gjorde ikke noe annet enn det alle andre på jobben gjør, forskjellen var at jeg ble ferska fordi jeg forsov meg. Jeg gikk ut en kveld dagen før jeg skulle på jobb, og kom med dagenderpå-øyne og var ikke mye god.

Til mitt forsvar kan jeg si at kulturen er sånn på stedet jeg jobber, selv om jeg vet det er galt. Til og med daglig leder dro meg med på byen i visshet om at jeg skulle på jobb dagen etterpå ved flere anledninger.

Men jeg la meg langflat den gangen, for jeg ble skikkelig flau, og etter det har jeg så å si ikke gått på byen før jobbedager lengre. Frekvensen av byturer har generelt gått kraftig ned, jeg går rett og slett ikke så mye ut lengre.

Men de siste månedene har jeg slitt mye med sykdom. Jeg har fått flere hardhauser av noen virus, som har slått meg helt ut. Jeg har også hatt betente mandler flere ganger.

Jeg forstår det er frustrerende for sjefen med en ansatt om stadig er syk, men jeg synes likevel han gikk for langt da han kranglet med meg på telefonen da jeg ringte ham sist uke:

"Jeg beklager, men dette er kroppen min, og jeg har ikke kontroll over om den blir syk eller ikke."

Stemningen var allerede amper.

Så svarer han:

"Selvsagt har du kontroll når du er dritafull!!!"

Jeg blir paff, og sier "Du, dette tar jeg ikke imot!"

"Neivel, hva, du tar ikke imot!? Du sier du ikke har kontroll, men selvfølgelig har du kontroll når du går og drikker deg drita på byen!" roper han til meg i telefonen.

Jeg svarer rolig tilbake at "Nå går du over streken. Jeg er syk med betente mandler, og alkohol har ingenting med dette å gjøre. Du er sjefen min, og jeg er din ansatt. Du kan ikke snakke sånn til meg."

Samtalen dreier seg nå om hvorvidt jeg var full eller ikke, og at jeg skulle hatt skriftlig advarsel for hendelsen, og at dette var min egen feil.

Jeg sa at jeg selvsagt skulle hatt skriflig advarsel, for det skulle aldri ha skjedd. MEn at hendelsen skremte meg sånn at jeg ikke har gått ut dagen før en jobbedag siden den gang, og antall byturer har generelt gått kraftig ned, at jeg tar vare på kroppen min og spiser riktig og sover nok. Det er bare tilfeldigheter som har gjort at jeg har blitt syk.

Han roet seg til slutt, men jeg hadde høy puls lenge etterpå.

Er det vanlig at arbeidsgivere anklager sine ansatte for fyll når de er syke ofte? Har jeg ikke lov å være syk? Jeg gjør det jo ikke med vilje, det er jo ikke bare jobb det går utover når man er syk!

Er reaksjonen på sjefen min normal, eller gikk han over streken?

[Gjest Ninakanin]

det er forresten nesten et halvt år siden den gangen jeg forsov meg.

[Gjest Gjest]

Det er vel ikke akkurat oppskrift på hvordan man skal snakke til sine ansatte, nei...

[Gjest gjest1]

Beste tipset må vel være å få en sykemelding når du er syk da, slik at du kan ha ryggen fri for mistanke.

Men jeg syns ikke dette er måten å snakke med en ansatt på.

Er man syk så er man syk, men det helt klart ikke bra å ikke komme på jobb fordi man har vært på fest kvelden før.

Sjefen din må vel gå litt i seg selv her siden h*n selv har dratt deg med på by'n når du skal på jobb dagen etter.

[Gjest Ninakanin]

Vel, jeg har to sjefer. Han som eier butikken, og hans yngre datter som er daglig leder.

Har tenkt å ta meg en prat med ham når jeg leverer sykemeldingen i dag, og si jeg synes det er ekkelt om han tror sykdommen min i det siste skyldes fylla. Men jeg orker ikke å dra med de andre på veien ned. For jeg har nok av navn og hendelser å nevne om det skulle være behov..

Men det gidder jeg ikke

[Gjest Gjest]

Nei, sjefen kan ikke nekte å tro deg når du leverer egenmelding. Men et slikt system er jo basert på tillitt, og jeg skjønner jo at sjefen ikke tror på deg når du har kommet fyllesjuk på jobb før. Du skulle aldri kommet forsent og fyllesjuk på jobb, og han skulle aldri betvilt din egenmelding.

At man er ung og student unnskylder jo ikke en dårlig arbeidsmoral og forsentkomming. Du unnskylder deg selv med at selv en annen sjef maste deg til å være med ut. Men du er selv ansvarlig for deg selv, og vet selv hva du tåler av alkohol og festligheter dagen før jobb uten at det går ut over arbeidsinnsats dagen etter. Selv i slike "drittjobber" man har som student er det viktig å gjøre en innsats. Arbeidserfaring og en god attest fra jobber i studietida er også viktig når man skal søke seg drømmejobben senere. Det er viktig for fremtidig arbeidsgiver at man kan vise til at man tar alle arbeidsoppgaver alvorlig, selv om det kanskje er den jobben man aller helst ønsker seg.

Gå til legen og skaff deg en sykemelding for sykdommen din denne gangen. Og så bør du vurdere å endre innstillinga di i forhold til å jobbe

[Gjest Gjest]

Enig med siste gjest. Likte ikke reaksjonen til sjefen din,det var totalt unødvendig å anklage deg for fyll; men dette kunne du unngått med en sykemelding. Når du har forsovet deg pga fyll engang før, har du mistet tillit. Synes forøvrig ikke noe om at du bruker firmaets image som unnskyldning/forklaring.

[Dødspingvinen]

Hvordan gikk praten med sjefen da?

Håper virkelig han unnskyldte seg, for han gikk langt, langt over streken.

[Gjest Gjest]

Som man sår høster man....

Dine byturer tidligere har nok gitt deg det stempelet i hans øyne, og det har du vel lagt litt opp til selv.

Men alle kan gjøre feil og lære av dem. Det virker det som du har gjort. Derfor skulle du kanskje tatt en samtale med han for å forklare at du har forbedret deg på dette området, og at ditt fravær nå skyldes sykdom.

Forøvrig er det ikke så hyggelig med ansatte som sykemelder seg for den minste ting heller...Men nå sier ikke jeg at du gjør det. Men hvis du innerst inne vet at du godt kunne ha gått på jobb noen av de gangene du ble hjemme, så bør du kanskje forbedre deg litt her også. Hvis ikke dette er tilfellet, så ville jeg i din situasjon tatt meg en tur på jobb noen av de gangene jeg kanskje heller burde blitt hjemme, bare for å vise at jeg virkelig ikke er i form. Det er bedre å dukke opp iallefall, de gangene du er i noenlunde form, og heller gå hjem utpå dagen hvis du virkelig er for dårlig til å være der. Da ser han at du strekker deg langt for jobben, og du får kanskje tilliten hans tilbake...

[Gjest Ninakanin]

Nei jeg blir aldri hjemme for litt snufsing. Jeg er ei sånn som tar paracet og står og svaier i kassen.

Men denne gangen, og sist gang, hadde jeg tett opp i 40 i feber, og var truet av legen med sykehusinnleggelse. Det tilfellet i midten av disse to gangene, da spydde jeg uten stans hele natten i forveien på grunn av et hissig virus som herjet i bergen rundt nyttår.

Jeg har selvsagt fått sykemelding, men det tar jo tid før arbeidsgiver får sykemeldingen. Jeg lå jo under dyna da jeg pratet med ham på telefonen, med sykemelding på vei i posten. Da føles det ekstra kjipt å bli kjeftet på!

Jeg forsvarer egentlig ikke byturene mine, eller innstillingen min, med at jeg er ung og student. Det gikk fint å ta et par drinker før en jobbedag tidligere, det var derfor jeg trodde jeg kunne gjøre det igjen, uten at det gikk ut over arbeidsinnsatsen (som faktisk er av de høyeste på min arbeidsplass, og jeg derfor tjener langt mer enn de andre i timen. Fordi jeg faktisk alltid yter 110%, og jobber mye gratis overtid fordi jeg liker å bli ferdig med oppgaver jeg er satt til).

Problemet var bare at jeg var midt i et samlivsbrudd, og hadde ikke helt kontrollen over alkoholen, og gikk på en smell.

Dette er 4 måneder siden.

Og jeg har aldri drukket dagen før jeg skal på jobb en eneste gang siden det.

Så... Jau. Mener fremdeles at sjefen er en tulling, jeg da

[Gjest Gjest]

Uansett om du har gjort deg "fortjent" til at sjefen ikke har full tillit til deg har han jo ikke lov til eller rett til å beskylde deg for at fraværet ditt (nå) skyldes fyll. Det er en ganske drøy, og dessuten feilaktig beskyldning. Om arbeidsgiver mistenker at arbeidstaker har alkoholproblemer eller møter fyllesjuk på jobb må han ta opp dette spesifikt og konfidensielt, og evt kontakte AKAN, ikke bruke det som en trussel og beskyldning når arbeidstakeren faktisk er syk.

[Shagya]

Det er drøyt å beskylde deg for at fraværet ditt nå skyldes fyll, når han faktisk ikke har grunnlag for å uttale seg om dette.

Jeg hadde heller ikke akseptert at sjefen snakket til meg på denne måten, det er respektløst.

Tror han du har et alkoholproblem i forbindelse med jobben, bør han ta opp dette i rolige og fornuftige former når du er kommet tilbake, ikke rasende i telefonen mens du er syk og han kan gjemme sinnet sitt bak et telefonrør.

[Twigi]

Enig i at han gikk over streken. men ikke enig med Shagaya som sier at han ikke hadde grunnlag for å beskylde deg: Problemt ditt er vel nettopp at det er DEG han har tatt på fersken, og dermed deg han konkret kan anklage.

Jeg kan godt se dette fra sjefens synsvinkel - han er antagelig drittlei "uspesifikke" problemer som han mistenker skyldes fyll og festing - fra mange andre også. Da kan det toppe seg, og det er uheldig at det gikk utover deg.

Du løser dette best ved å be om en samtale når du er frisk igjen. Fortell at du opplevde det veldig urettferdig, siden du faktisk var syk (da har han fått sykmeldingen også). Si at du skjønner at han mistenkte deg, basert på den forrige episoden, men fortell også at du syntes det var så flaut og leit at du aldri har gjentatt det. For selv om du vet det, og sikkert mange rund deg, så er det jo ikke sikkert sjefen din veit det, eller?

God bedring, da

[Gjest Gjest]

Si at du er en arbeidsgiver. Du har gått inn for å ansette studenter, for å holde en ung profil på stedet du driver. Du er klar over fordelene med dette, og også minussidene. Studenter fester mye, og du ser litt for ofte trøtte tryner på jobb.

Vel, dette er situasjonen til min arbeidsgiver, som er kjent for å være noe spesiell. For noen måneder siden dreit jeg meg ut. Jeg gjorde ikke noe annet enn det alle andre på jobben gjør, forskjellen var at jeg ble ferska fordi jeg forsov meg. Jeg gikk ut en kveld dagen før jeg skulle på jobb, og kom med dagenderpå-øyne og var ikke mye god.

Til mitt forsvar kan jeg si at kulturen er sånn på stedet jeg jobber, selv om jeg vet det er galt. Til og med daglig leder dro meg med på byen i visshet om at jeg skulle på jobb dagen etterpå ved flere anledninger.

Men jeg la meg langflat den gangen, for jeg ble skikkelig flau, og etter det har jeg så å si ikke gått på byen før jobbedager lengre. Frekvensen av byturer har generelt gått kraftig ned, jeg går rett og slett ikke så mye ut lengre.

Men de siste månedene har jeg slitt mye med sykdom. Jeg har fått flere hardhauser av noen virus, som har slått meg helt ut. Jeg har også hatt betente mandler flere ganger.

Du gir jo svaret selv. kulturen er slik på stedet. Du har selv forsovet deg pga fyll, så han trodde vel det nå også.

bedre å gå til legen. Få en sykemld.

Jeg forstår det er frustrerende for sjefen med en ansatt om stadig er syk, men jeg synes likevel han gikk for langt da han kranglet med meg på telefonen da jeg ringte ham sist uke:

"Jeg beklager, men dette er kroppen min, og jeg har ikke kontroll over om den blir syk eller ikke."

Stemningen var allerede amper.

Så svarer han:

"Selvsagt har du kontroll når du er dritafull!!!"

Jeg blir paff, og sier "Du, dette tar jeg ikke imot!"

"Neivel, hva, du tar ikke imot!? Du sier du ikke har kontroll, men selvfølgelig har du kontroll når du går og drikker deg drita på byen!" roper han til meg i telefonen.

Jeg svarer rolig tilbake at "Nå går du over streken. Jeg er syk med betente mandler, og alkohol har ingenting med dette å gjøre. Du er sjefen min, og jeg er din ansatt. Du kan ikke snakke sånn til meg."

Samtalen dreier seg nå om hvorvidt jeg var full eller ikke, og at jeg skulle hatt skriftlig advarsel for hendelsen, og at dette var min egen feil.

Jeg sa at jeg selvsagt skulle hatt skriflig advarsel, for det skulle aldri ha skjedd. MEn at hendelsen skremte meg sånn at jeg ikke har gått ut dagen før en jobbedag siden den gang, og antall byturer har generelt gått kraftig ned, at jeg tar vare på kroppen min og spiser riktig og sover nok. Det er bare tilfeldigheter som har gjort at jeg har blitt syk.

Han roet seg til slutt, men jeg hadde høy puls lenge etterpå.

Er det vanlig at arbeidsgivere anklager sine ansatte for fyll når de er syke ofte? Har jeg ikke lov å være syk? Jeg gjør det jo ikke med vilje, det er jo ikke bare jobb det går utover når man er syk!

Er reaksjonen på sjefen min normal, eller gikk han over streken?

←

[Lassie]

Enig i at han gikk over streken. men ikke enig med Shagaya som sier at han ikke hadde grunnlag for å beskylde deg: Problemt ditt er vel nettopp at det er DEG han har tatt på fersken, og dermed deg han konkret kan anklage.

Jeg kan godt se dette fra sjefens synsvinkel - han er antagelig drittlei "uspesifikke" problemer som han mistenker skyldes fyll og festing - fra mange andre også. Da kan det toppe seg, og det er uheldig at det gikk utover deg.

Du løser dette best ved å be om en samtale når du er frisk igjen. Fortell at du opplevde det veldig urettferdig, siden du faktisk var syk (da har han fått sykmeldingen også). Si at du skjønner at han mistenkte deg, basert på den forrige episoden, men fortell også at du syntes det var så flaut og leit at du aldri har gjentatt det. For selv om du vet det, og sikkert mange rund deg, så er det jo ikke sikkert sjefen din veit det, eller?

God bedring, da 

←

Helt enig, veldig bra svar.

Det virker som du har lært og ikke kommer til å gå på fylla dagen før jobb igjen, og det er nok det lureste.

Det er et ordtak som sier at det går millimeter på å bygge opp tillit, men det går metervis på å miste den tilliten. Det er nok veldig sant...

Lykke til med samtalen med sjefen!

[Gjest Ninakanin]

jeg har tenkt å ta en sånn samtale altså, jeg er ei sånn jente som fikser ting selv. jeg ville bare se hva slags reaksjoner jeg fikk her inne på hele greia