Hvorfor er noen barn kresne?

[Anonym-09]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Godt å høre! Hvordan kom du deg over kneika?

Anonymkode: eaf01...9ef

Tja si det. Ble bare naturlig trur jeg. Likte ikke middag som barn. Smakte når jeg var hjemme men jeg heller unngikk å være hjemme når det var middag. Som sagt så kunne jeg gå lenge uten mat. Så ble jeg gravid i «ung» alder. Da fikk jeg lyst på rare kombo i mat. No er jeg veldig glad i å lage middag og elsker å prøve ut nye ting. 

[AnonymBruker]

Jeg var et ekstremt kresent barn, født på 70 tallet. Jeg er oppvokst på kneip med skinke uten smør, potet, pasta og eple. 

Og jeg var ikke den eneste. Og jeg finnes ikke kresen i dag.

Her har jeg 2 bar, de er tenåringer nå, ene barnet elsker alt av kjøtt, andre barnet elsker sjømat. Og det er flere ting, den ene liker, som den andre ikke liker. Og de er jo oppvokst med samme mat. Og her er regelen at alt må smakes på, men liker man det ikke, så slipper man å spise.

Kan og legge til at i min klasse, var det 4 elever som slet med skolevegring. Men de kalte det jo ikke for skolevegring da.

Anonymkode: a53c9...45a

[AnonymBruker]

Noen barn er kresne, og det har vel alltid vært sånn? Søstra mi er født i '85 og spiste for det meste kun potet med saus til middag, og kun smør som pålegg på brødskiva når hun var liten. Hun spiste kun paneringen på fiskepinnene og  rørte ikke grønnsaker før hun begynte på videregående. Jeg, som er to år eldre, har alltid vært alt-etende og har likt selleri, gammalost, ansjos, spekesild, oliven osv siden jeg var liten. 

Anonymkode: b1428...460

[AnonymBruker]

 Noen barn er ekstremt váre for konsistenser og smaker.

Men de fleste har bare vært eksponert for for lite råvarer og for sent. 

Anonymkode: 6b0ad...05e

[GMT800]

Da jeg var liten spiste jeg absolutt alt av mat og syntes det var moro med noe nytt, rart og ukjent. Begge to her, på 8 og 12, er også akkurat slik. Uansett hva som serveres eller finnes i skapet er det innafor. Søsteren har to barn som var/er stikk motsatt. Nå er de unge voksne, men som barn var de superkresne og "likte ikke" noe som helst. 

Hvorfor det blir sånn? Aner ikke. Men sjeleglad begge mine spiser alt som er. Har aldri vært aktuelt med barnemeny med pølser eller noe annet kjipt om vi har vært ute og spist, og jeg har vært litt striks på at det som er til middag, er det som er, og frister det ikke får de vente til neste måltid med å spise. Nå har det nesten aldri vært et problem, da.

[AnonymBruker]

O hellige enfold. 
Selvsagt var det plenty av kresne barn da du var liten. 🤣 Jeg kunne nevnt mange eksempler, men kan fortelle om et av dem - ei som gikk i barnehagen min, og som ikke kunne svelge en eneste munnfull mat uten å skylle den ned med saft! 🤣 Kan ikke huske ETT barn jeg vokste opp med som spiste «alt».

Etter å ha hatt tre barn selv har jeg kommet fram til at veldig mye av dette er medfødt, og ikke noe foreldrene «gjør riktig» eller «gjør feil». Disse evinnelige rådene om «må smake ti ganger før de liker det» og «bare legg maten på tallerkenen» er håpløst naive. Vi har gjort ting ganske likt på våre tre barn. Vi har ett barn som er midt på treet, ett som er meget kresen, og ett som gafler i seg ALT - enten det er fisk, blåskjell, brokkoli, rotfruktpuré, blekksprut eller sopp. Hadde jeg tilfeldigvis fått tre av samme kaliber som sistnevnte, hadde jeg nok trodd at jeg hadde vært SVÆRT vellykket som forelder, og kommet med velmente, men litt nedlatende, råd til andre foreldre. Men nå ser jeg jo at det handlet ikke om hva VI foreldre gjorde, det handler om at de var født sånn. 

Anonymkode: 0cd89...56d

[AnonymBruker]

GMT800 skrev (6 minutter siden):

Da jeg var liten spiste jeg absolutt alt av mat og syntes det var moro med noe nytt, rart og ukjent. Begge to her, på 8 og 12, er også akkurat slik. Uansett hva som serveres eller finnes i skapet er det innafor. Søsteren har to barn som var/er stikk motsatt. Nå er de unge voksne, men som barn var de superkresne og "likte ikke" noe som helst. 

Hvorfor det blir sånn? Aner ikke. Men sjeleglad begge mine spiser alt som er. Har aldri vært aktuelt med barnemeny med pølser eller noe annet kjipt om vi har vært ute og spist, og jeg har vært litt striks på at det som er til middag, er det som er, og frister det ikke får de vente til neste måltid med å spise. Nå har det nesten aldri vært et problem, da.

Og nettopp fordi det aldri har vært et problem, har det vært veldig enkelt for deg å kjøre den strategien. Klassisk eksempel på å ikke skjønne hva problemet er. 

Anonymkode: 0cd89...56d

[Bacteria]

GMT800 skrev (2 timer siden):

Da jeg var liten spiste jeg absolutt alt av mat og syntes det var moro med noe nytt, rart og ukjent. Begge to her, på 8 og 12, er også akkurat slik. Uansett hva som serveres eller finnes i skapet er det innafor. Søsteren har to barn som var/er stikk motsatt. Nå er de unge voksne, men som barn var de superkresne og "likte ikke" noe som helst. 

Hvorfor det blir sånn? Aner ikke. Men sjeleglad begge mine spiser alt som er. Har aldri vært aktuelt med barnemeny med pølser eller noe annet kjipt om vi har vært ute og spist, og jeg har vært litt striks på at det som er til middag, er det som er, og frister det ikke får de vente til neste måltid med å spise. Nå har det nesten aldri vært et problem, da.

Men hvis barnet ditt rett nok spiser middag, men nekter å spise kveldsmat, frokost og skolemat med begrunnelser som at brødet er rundt og ikke firkantet, går (frivillig) uten mat helt til neste middag altså 23-24 timer, og hele greia ender med at du får telefon fra helsesøster om at nå er det undervekt grad 2 og du må til lege og få resept på næringsdrikker og må bære ønskekost, iskrem inkludert opp på rommet til barnet til kvelds på legens ordre, da har du et kresent barn og får erfaring på det. 

[AnonymBruker]

Jeg er født i 1986 og var både kresen og skolevegrer. (I voksen alder har jeg funnet ut at det skyldes autisme)

Min mellomste var veldig kresen som barn, men nå er hun tenåring og spiser variert. Veldig vanlig for barn å være kresne uten at det skyldes noe spesielt.

Anonymkode: 4f4ee...361

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Og nettopp fordi det aldri har vært et problem, har det vært veldig enkelt for deg å kjøre den strategien. Klassisk eksempel på å ikke skjønne hva problemet er. 

Anonymkode: 0cd89...56d

👏

Anonymkode: 476a3...4aa

[AnonymBruker]

Jeg er et kresent barn av 80-tallet. Som barn likte jeg stort sett ikke middag. Mamma stekte fiskepinner til meg, som jeg spiste mens de andre spiste det vi hadde til middag. Jeg var småspist, liten og tynn også, og de stresset veldig med at jeg måtte spise noe. Jeg fikk det jeg ville spise, og det var som regel ikke særlig sunne saker. Jeg spiser alt utenom rosiner i dag. 

Mine barn er litt kresne. Den eldste fordi hun reagerer på en del smaker, og ikke klarer dem. Som jeg har forstått det, er barn smaksløker mer sensitive enn voksnes. Bare tenk på rosenkål. Eller, jeg husker i hvert fall hvor bittert og ekkelt jeg syntes rosenkål smakte da jeg var barn, og den smaken er borte fra rosenkål (som jeg elsker) nå. Den yngste er tre år, virker mest kresen pga. egen vilje, og jeg tror egentlig ikke hun er spesielt sensitiv når det kommer til smak. Å forsøke å overtale henne til å spise noe som helst, det går ikke. Men når noe ligger på tallerkenen mange nok ganger, uten noe press eller særlig kommentar, så spiser hun plutselig. Hun ville helst valgt pizza og spagetti hver dag, og kan godt nekte å spise noe som helst fordi det ikke ligner på nevnte retter. Men i rett lune spiser hun rå løk, oliven og syltet ingefær. Kanskje fordi dette er noe ingen forsøker å oppmuntre eller overtale henne til å spise. 

Vår strategi er lage variert mat, og ingen spesialmat fordi noen ikke liker middagen, men ha et eller annet, litt brød eller tomater eller hva som helst som vi vet at barnet spiser, til hvert måltid. Vi voksne velger hva vi har til middag, og legger litt av alt på tallerken, men barna velger selv hva de skal spise. Å smake er fint, men ingen tvang. Den eldste her blitt betydelig mindre kresen de siste årene, men det betyr ikke nødvendigvis at strategien virker.

Jeg ble kvitt kresenheten til tross for fiskepinner eller honnikorn til hvert måltid, og min barndomsvenninne ble kvitt kresenheten til tross for kraftig press og nærmest tvang om å spise opp (hun spiser det meste og har et normalt forhold til mat som voksen, men hun har et dårlig forhold til foreldrene sine). Og en del fortsetter å være kresne inn i voksen alder selv om foreldrene følger alt av gode råd. 

Anonymkode: 4f487...ef1