Hvor mye leker 9åringen din selv?

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på 9 år, som bor 40% hos far og 60% hos meg.
Naturlig nok er hun kontaktsøkende de første dagene hjemme igjen.

Jeg opplever dog at hun er ekstremt dårlig på å kjede seg/være alene.
Jeg tror det er veldig mye skjerm og tlf hos far, og barnet er vant med akutt behovtilfrefsstillelse den tiden hun er der.

I helger og ferier, hvor jeg ønsker litt alenetid (lese bok på morgenen, jobbe med skolearbeid, sitte og glane litt på solen), blir hun fort rastløs, og jeg opplever et enormt behov for kontakt fra henne siden, og generelt en del mas.

Jeg har vært en veldig tilstedeværende mamma, og vært hjemme store deler av mine barns småbarnsliv.
Så jeg tror ikke hun er utsultet på kontakt.
Ikke tilrettelegger jeg alt mulig heller.

Da jeg var liten måtte vi alltid leke selv (fordeler og ulemper her).
Men hvordan er barn i dag?
Når jeg er utilgjengelig blir hun veldig klengete, og jeg merker det er utrolig slitsomt til tider…

Anonymkode: 70a0f...435

[Arkana]

10-åringen min leker mest alene. Hun elsker å mure seg inne på rommet sitt og male, drive med leire eller annet som er kreativt. Skal sies at vi jo er en familie på fem så hun er vant til å ha noen rundt seg ofte og får lett dekket sitt sosiale behov, mens for ditt barn er det jo motsatt fordi dere er en liten familie så da får hun kanskje ikke dekket det og trenger å være sammen med noen. Kan du foreslå aktiviteter som hun kan gjøre ved siden av deg, men ikke sammen med deg? Da tenker jeg nettopp på slike kreative ting som min datter gjør. Hun kan sitte og perle, lage smykker, tegne, male, diamond painting osv. Så er dere på en måte sammen, men du får gjøre dine ting i fred likevel. Når det er sagt er det gjerne slik at man ikke nødvendigvis kan sitte og lese en bok i fred eller glane på solen mens barna er våkne. Dessuten er du alene med henne når hun først er hos deg og da har du ingen andre som kan være med henne når du vil gjøre dine ting. Du må heller utnytte tiden etter at hun har lagt seg og alle de dagene hun er hos far. Når hun er hos deg vil det nødvendigvis bli mer intenst fordi dere bare er to, men du har tross alt mye alenetid også hvor du kan gjøre akkurat det du vil og lade batteriene til neste gang hun kommer til deg.

[AnonymBruker]

Høres ut som hun har en mor som er lite til stede. Foreldre som ikke strekker til har det med å skylde på skjerm og den andre forelderen. Har du undersøkt om hun vil være mer hos far?

Anonymkode: 5a5f1...380

[AnonymBruker]

Arkana skrev (2 minutter siden):

10-åringen min leker mest alene. Hun elsker å mure seg inne på rommet sitt og male, drive med leire eller annet som er kreativt. Skal sies at vi jo er en familie på fem så hun er vant til å ha noen rundt seg ofte og får lett dekket sitt sosiale behov, mens for ditt barn er det jo motsatt fordi dere er en liten familie så da får hun kanskje ikke dekket det og trenger å være sammen med noen. Kan du foreslå aktiviteter som hun kan gjøre ved siden av deg, men ikke sammen med deg? Da tenker jeg nettopp på slike kreative ting som min datter gjør. Hun kan sitte og perle, lage smykker, tegne, male, diamond painting osv. Så er dere på en måte sammen, men du får gjøre dine ting i fred likevel. Når det er sagt er det gjerne slik at man ikke nødvendigvis kan sitte og lese en bok i fred eller glane på solen mens barna er våkne. Dessuten er du alene med henne når hun først er hos deg og da har du ingen andre som kan være med henne når du vil gjøre dine ting. Du må heller utnytte tiden etter at hun har lagt seg og alle de dagene hun er hos far. Når hun er hos deg vil det nødvendigvis bli mer intenst fordi dere bare er to, men du har tross alt mye alenetid også hvor du kan gjøre akkurat det du vil og lade batteriene til neste gang hun kommer til deg.

Takk for svar!

Både ja og nei - hun har et eldre søsken (samme far), men lillesøster er ikke så interessant lenger for den eldste.
Jeg studerer for tiden, ved siden av en liten prosentandel jobb, så jeg opplever vel at det går i ett uansett om barna er hos meg eller ikke.

Men det er vel intensiteten av behovet hennes - hun er rett og slett utrolig klengete og dårlig på å finne på aktiviteter selv.
Det er intervallet av mas, ikke det at hun må være med meg.
Det er som om evnen til å leke selv bare har visnet med tiden. Helt merkelig. 

Anonymkode: 70a0f...435

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres ut som hun har en mor som er lite til stede. Foreldre som ikke strekker til har det med å skylde på skjerm og den andre forelderen. Har du undersøkt om hun vil være mer hos far?

Anonymkode: 5a5f1...380

Ja, hun har vel alltid følt at far aldri har vært der NOK, selv om han har vært der. Fysisk.
Vi hadde 50/50 en lang periode. Men likevel trodde hun at de var der mindre - jeg tror hun opplever at han er veldig lite engasjert (dukker ikke opp på noen ting, sover mye, hver sin skjerm fra morgen til kveld). 

Anonymkode: 70a0f...435

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, hun har vel alltid følt at far aldri har vært der NOK, selv om han har vært der. Fysisk.
Vi hadde 50/50 en lang periode. Men likevel trodde hun at de var der mindre - jeg tror hun opplever at han er veldig lite engasjert (dukker ikke opp på noen ting, sover mye, hver sin skjerm fra morgen til kveld). 

Anonymkode: 70a0f...435

Jeg har for øvrig vært til stede alltid. Kanskje FOR mye. Men har prøvd å balansere både mine egne behov samtidig som barna får være litt i fokus.  

Anonymkode: 70a0f...435

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for svar!

Både ja og nei - hun har et eldre søsken (samme far), men lillesøster er ikke så interessant lenger for den eldste.
Jeg studerer for tiden, ved siden av en liten prosentandel jobb, så jeg opplever vel at det går i ett uansett om barna er hos meg eller ikke.

Men det er vel intensiteten av behovet hennes - hun er rett og slett utrolig klengete og dårlig på å finne på aktiviteter selv.
Det er intervallet av mas, ikke det at hun må være med meg.
Det er som om evnen til å leke selv bare har visnet med tiden. Helt merkelig. 

Anonymkode: 70a0f...435

Den selvrealiseringen din går på bekostning av barnets behov.

Anonymkode: 5a5f1...380

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, hun har vel alltid følt at far aldri har vært der NOK, selv om han har vært der. Fysisk.
Vi hadde 50/50 en lang periode. Men likevel trodde hun at de var der mindre - jeg tror hun opplever at han er veldig lite engasjert (dukker ikke opp på noen ting, sover mye, hver sin skjerm fra morgen til kveld). 

Anonymkode: 70a0f...435

Og så har barnet en mor som heller vil studere i fred og ønsker at ungen eksisterer i stillhet...

Anonymkode: 5a5f1...380

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og så har barnet en mor som heller vil studere i fred og ønsker at ungen eksisterer i stillhet...

Anonymkode: 5a5f1...380

Hva faan. Det har jeg vel aldri skrevet.
Selvrealisering 😂 jeg har begynt en bachelor i ÅR. Mitt yngste barn er ni.
Jeg har vært hjemme i ni år, mens barna mine har kommet hjem fra skolen. De har knapt vært alene hjemme, for jeg har vært til stede.

Takk for innleggene dine. 

Anonymkode: 70a0f...435

[solsolsol]

Bortsett fra at jeg og far til barna bor sammen, kjenner jeg meg veldig igjen! Niåringen min vil helst sitte oppå meg uansett hvor kjedelig det jeg gjør er. Hun er bare sånn, og har vært sånn så lenge jeg kan huske. Hvis jeg sier "nå vil jeg drikke kaffen min og lese i boka mi" (hvor kaffen gjør at hun ikke kan være på fanget) drar hun en egen stol helt inntil meg og sitter der og bare er 🤣

Sikkert ekstremt lite pedagogisk, men det eneste som får henne til å ville være på rommet, eller å generelt gjøre noe for seg selv, er om jeg sier at vi kan gå tur eller bake eller spille noe når hun har lekt så og så lenge. Hun har både eldre og yngre søsken, men vil helst være med mamma uansett. 

[Arkana]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for svar!

Både ja og nei - hun har et eldre søsken (samme far), men lillesøster er ikke så interessant lenger for den eldste.
Jeg studerer for tiden, ved siden av en liten prosentandel jobb, så jeg opplever vel at det går i ett uansett om barna er hos meg eller ikke.

Men det er vel intensiteten av behovet hennes - hun er rett og slett utrolig klengete og dårlig på å finne på aktiviteter selv.
Det er intervallet av mas, ikke det at hun må være med meg.
Det er som om evnen til å leke selv bare har visnet med tiden. Helt merkelig. 

Anonymkode: 70a0f...435

Går det an å lage en slags avtale med henne hvor du sier at nå kan dere sammen gjøre X, Y eller Z (og hvor du virkelig er til stede i situasjonen og fokusert på henne) og at etterpå vil du gjerne lese bok/gjøre oppgaver/lage middag i fred mens hun finner på noe annet? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har for øvrig vært til stede alltid. Kanskje FOR mye. Men har prøvd å balansere både mine egne behov samtidig som barna får være litt i fokus.  

Anonymkode: 70a0f...435

Håper du er sterilisert. Barnet ditt kommer til å skrive på KG om 20 år og fortelle om hvor håpløse foreldre hun hadde

Anonymkode: 5a5f1...380

[solsolsol]

Jeg synes forresten det er KJEMPEviktig at foreldre gjør sine egne ting og at ungene lærer at det er en bra ting. Kan du kanskje invitere henne med på alt det funker at hun hjelper til med? Lage middag, handle, rydde, hente posten++ Og når du studerer, kanskje hun kan pusle med noe ved siden av? 

[AnonymBruker]

Arkana skrev (2 minutter siden):

Går det an å lage en slags avtale med henne hvor du sier at nå kan dere sammen gjøre X, Y eller Z (og hvor du virkelig er til stede i situasjonen og fokusert på henne) og at etterpå vil du gjerne lese bok/gjøre oppgaver/lage middag i fred mens hun finner på noe annet? 

Ja vi gjør dette.
Jeg har kanskje ikke vært så god på avgrense meg tidligere og utsatt egne ting til fordel for barnas behov.
Ser det biter oss litt i rævva nå kanskje.

Tusen takk for svar!

solsolsol skrev (2 minutter siden):

Jeg synes forresten det er KJEMPEviktig at foreldre gjør sine egne ting og at ungene lærer at det er en bra ting. Kan du kanskje invitere henne med på alt det funker at hun hjelper til med? Lage middag, handle, rydde, hente posten++ Og når du studerer, kanskje hun kan pusle med noe ved siden av? 

Er veldig enig.
Vi gjør mange ting sammen. Merker samtidig at hun fortsatt ofte roper «mamma mamma mamma».
Vet ikke om det er fordi jeg har vært ettergivende, eller at jeg må kompensere for en litt fraværende far. 

Anonymkode: 70a0f...435

[AnonymBruker]

solsolsol skrev (5 minutter siden):

Bortsett fra at jeg og far til barna bor sammen, kjenner jeg meg veldig igjen! Niåringen min vil helst sitte oppå meg uansett hvor kjedelig det jeg gjør er. Hun er bare sånn, og har vært sånn så lenge jeg kan huske. Hvis jeg sier "nå vil jeg drikke kaffen min og lese i boka mi" (hvor kaffen gjør at hun ikke kan være på fanget) drar hun en egen stol helt inntil meg og sitter der og bare er 🤣

Sikkert ekstremt lite pedagogisk, men det eneste som får henne til å ville være på rommet, eller å generelt gjøre noe for seg selv, er om jeg sier at vi kan gå tur eller bake eller spille noe når hun har lekt så og så lenge. Hun har både eldre og yngre søsken, men vil helst være med mamma uansett. 

Det høres ut som min ja😂😂

Anonymkode: 70a0f...435

[Gjest Anonymus Notarius]

Leke med mine unger har jeg vel omtrent ikke gjort siden de gikk i barnehagen. Er det virkelig vanlig at foreldre leker med 9-åringer?

Barn har faktisk ikke vondt av at foreldrene prioriterer andre ting over dem noen ganger, heller tvert i mot. Hvis de alltid får full oppmerksomhet fra foreldrene, vil de trolig bli noen utrolig kjipe voksne. Barn på 9 år trenger å være sosiale med andre barn uten foreldre til stede. Du bør oppmuntre barnet ditt til å være mer sammen med venner.

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (12 minutter siden):

Leke med mine unger har jeg vel omtrent ikke gjort siden de gikk i barnehagen. Er det virkelig vanlig at foreldre leker med 9-åringer?

Barn har faktisk ikke vondt av at foreldrene prioriterer andre ting over dem noen ganger, heller tvert i mot. Hvis de alltid får full oppmerksomhet fra foreldrene, vil de trolig bli noen utrolig kjipe voksne. Barn på 9 år trenger å være sosiale med andre barn uten foreldre til stede. Du bør oppmuntre barnet ditt til å være mer sammen med venner.

Det er hun masse hjemme.
For øvrig det du skriver.

Når vi er alene dog, f.eks på hytta uten tv eller ferie, så kan hun ikke finne på ting selv??
Jeg sier jo mye nei, det bare er så mye mas. Hun trenger at jeg underholder henne. Og jeg merker jeg blir så sliten av det 😅 å stadig si nei eller be henne gjøre andre ting. Jeg blir liksom hele tiden avbrutt i mine ting.

Men dette kan jo være noe jeg har konstruert selv.. ved å ikke avgrense nok tidligere. 

Anonymkode: 70a0f...435

[Tanuki]

9-åringen min er ganske flink til å underholde seg selv, han kan sitte i timesvis å tegne og bygge lego. Har også noen podcaster for barn vi setter på i bakgrunnen, men ikke alltid. 

[AnonymBruker]

Kjenner dette igjen! Har en 9-åring som ikke klarer å underholde seg selv. Han har alltid vært slik, selv om vi både lekte med han som barn, men også oppmuntret han til å leke selv. Det må skje noe hele tiden, eneste gangene han kanskje kan sitte stille uten å gjøre noe, er om han hører på musikk. Men det varer jo ikke så altfor lenge.

Jeg har jo fortsatt ett håp om at han vil bli bedre på dette. Skal han klare å finne på noe, må det være andre barn der. Men jeg observerer også at selv om de er flere barn sammen, så er det ikke alltid at de klarer å finne på noe for det om. Det er mye som er kjedelig.

Jeg forstår det ikke, jeg var utrolig kreativ når jeg var liten, og kunne fint aktivere meg selv om jeg kjedet meg. Og det gjerne alene. Kunne feks finne på å sykle meg en tur om jeg kjedet meg.

 

 

Anonymkode: 1f79f...ca6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Kjenner dette igjen! Har en 9-åring som ikke klarer å underholde seg selv. Han har alltid vært slik, selv om vi både lekte med han som barn, men også oppmuntret han til å leke selv. Det må skje noe hele tiden, eneste gangene han kanskje kan sitte stille uten å gjøre noe, er om han hører på musikk. Men det varer jo ikke så altfor lenge.

Jeg har jo fortsatt ett håp om at han vil bli bedre på dette. Skal han klare å finne på noe, må det være andre barn der. Men jeg observerer også at selv om de er flere barn sammen, så er det ikke alltid at de klarer å finne på noe for det om. Det er mye som er kjedelig.

Jeg forstår det ikke, jeg var utrolig kreativ når jeg var liten, og kunne fint aktivere meg selv om jeg kjedet meg. Og det gjerne alene. Kunne feks finne på å sykle meg en tur om jeg kjedet meg.

 

 

Anonymkode: 1f79f...ca6

Jeg er vel en sånn mamma som tror at dagens samfunn legger opp til hjelpesløse barn.. Mye skjerm hjemme og på skolen.
Og mange andre foreldre som tilrettelegger mye.
Ofte skal det alltid skje noe, ser andre unger farter hit og dit konstant 😅

Anonymkode: 70a0f...435