Jeg er helt fucked tror jeg

[AnonymBruker]

Fra jeg var liten vokste jeg opp med omsorgssvikt. Bodde sammen med ett søsken og mor. Moren vår var mest opptatt av å drikke, usikker på om hun drev med andre rusmidler i tillegg. Hun reiste i hvertfall fra oss flere dager når vi var under 10 år gamle. 
Husker hun hadde en type. Jeg var liten da, tre eller fire kanskje? Husker ikke så mye, men husker jeg kom inn på rommet hennes, og hun satt å tok han på penisen. Husker ikke om det var han eller hun som spurte om jeg ville prøve, men husker i allefall at jeg tok raskt på den, og at noen sa jeg kunne slikke på den. Noe jeg gjorde. Jeg tror ikke dette skjedde mer enn den ene gangen, men jeg er ikke sikker. Fikk mye ris på bar rumpe hvis jeg hadde gjort noe som ikke var lov. 

Festingen til min mor fortsatte ganske langt opp i skoleårene mine. Nye menn inn og ut av huset, slåssing og spetakkel. Egentlig rart ikke bv ble varslet. Jeg hadde mye lyst å dø allerede når jeg gikk på barneskolen husker jeg. 

Jeg hadde en periode sent i tenårene der jeg ruset meg ganske mye.  Men sluttet med det etterhvert. Har barn selv nå, og klarer jo meg tilsynelatende bra. Det jeg er litt usikker på er om mine problemer nå kan ha rot i barndommen min en plass. 

-periodevis spiseforstyrrelser. (Bulimi som er ganske under kontroll, men i veldig stressende perioder kan denne bli mer framtredende. 
-jeg har, og har alltid hatt, et vanskelig forhold til min egen kropp. Og egentlig også til andres kropp. Synes det er vanskelig å bli strøket på, og når noen tar på meg. 
-jeg synes følelser er vanskelig. Følelser i forhold, jeg stenger ofte av når det oppstår situasjoner der jeg føler at jeg kan ende opp såret. Da skrur jeg heller av alt av følelser og blir iskald. 
-vanskelig for å åpne meg for andre. Å snakke om egne problemer, eller om meg selv generelt. Jeg er veldig god å snakke med for andre da, jeg er god på å lytte. 
Prøvde å gå til psykolog en gang, men funket ikke fordi jeg ikke klarte å åpne meg.

Jeg aner ikke hva jeg vil med dette innlegget. Egentlig bare godt å få det ut siden jeg ikke har snakket med noen om dette før..

Anonymkode: 89ea5...941

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Fra jeg var liten vokste jeg opp med omsorgssvikt. Bodde sammen med ett søsken og mor. Moren vår var mest opptatt av å drikke, usikker på om hun drev med andre rusmidler i tillegg. Hun reiste i hvertfall fra oss flere dager når vi var under 10 år gamle. 
Husker hun hadde en type. Jeg var liten da, tre eller fire kanskje? Husker ikke så mye, men husker jeg kom inn på rommet hennes, og hun satt å tok han på penisen. Husker ikke om det var han eller hun som spurte om jeg ville prøve, men husker i allefall at jeg tok raskt på den, og at noen sa jeg kunne slikke på den. Noe jeg gjorde. Jeg tror ikke dette skjedde mer enn den ene gangen, men jeg er ikke sikker. Fikk mye ris på bar rumpe hvis jeg hadde gjort noe som ikke var lov. 

Festingen til min mor fortsatte ganske langt opp i skoleårene mine. Nye menn inn og ut av huset, slåssing og spetakkel. Egentlig rart ikke bv ble varslet. Jeg hadde mye lyst å dø allerede når jeg gikk på barneskolen husker jeg. 

Jeg hadde en periode sent i tenårene der jeg ruset meg ganske mye.  Men sluttet med det etterhvert. Har barn selv nå, og klarer jo meg tilsynelatende bra. Det jeg er litt usikker på er om mine problemer nå kan ha rot i barndommen min en plass. 

-periodevis spiseforstyrrelser. (Bulimi som er ganske under kontroll, men i veldig stressende perioder kan denne bli mer framtredende. 
-jeg har, og har alltid hatt, et vanskelig forhold til min egen kropp. Og egentlig også til andres kropp. Synes det er vanskelig å bli strøket på, og når noen tar på meg. 
-jeg synes følelser er vanskelig. Følelser i forhold, jeg stenger ofte av når det oppstår situasjoner der jeg føler at jeg kan ende opp såret. Da skrur jeg heller av alt av følelser og blir iskald. 
-vanskelig for å åpne meg for andre. Å snakke om egne problemer, eller om meg selv generelt. Jeg er veldig god å snakke med for andre da, jeg er god på å lytte. 
Prøvde å gå til psykolog en gang, men funket ikke fordi jeg ikke klarte å åpne meg.

Jeg aner ikke hva jeg vil med dette innlegget. Egentlig bare godt å få det ut siden jeg ikke har snakket med noen om dette før..

Anonymkode: 89ea5...941

Uffada, leit å høre...men du må huske på at det er IKKE din feil at du hadde en dårlig mor...du må prøve å finne din egen lykke...selv om det høres banalt ut.....

Anonymkode: f38c9...eae

[AnonymBruker]

Så fint at du deler og får det ut. ❤️ Kanskje dette kan være første skritt mot å åpne deg for noen i det virkelige liv?

Vil tipse deg om SMISO, jeg tror de er veldig flinke. Det er lavterskel, det vil si at du behøver ikke noen henvisning for å få time der og det er gratis.

Anonymkode: c92f3...288

[AnonymBruker]

Alle dine problemer har nok rot i oppveksten, veldig leit å lese om hvordan du har hatt det, jeg har også hatt det dritt og overskriften på tråden din er akkurat hva jeg tenkte om meg selv rett før jeg leste den. Har gått 10 år i god terapi og fungerer tilsynelatende normalt, bare ingen kommer for nær eller kikker inn i huet mitt. For der er alt kaos og jeg er fucked. 

Anonymkode: dcedd...87b

[shakini]

Jeg har også opplevd omsorgssvikt i barndommen og har opplevd at voksenlivet i perioder har vært svært tungt som følge av de tingene jeg opplevde. For min del har jeg slitt med både sorg over barnet (meg) som ble behandlet dårlig og ikke fikk nok kjærlighet, dårlig samvittighet ovenfor søsken og andre familiemedlemmer som også hadde det dårlig, kronisk skam, sinne (mot mine foreldre, mot verden, mot alle de som fikk alt det jeg ikke fikk), problemer med å stole på folk, lav selvfølelse, at jeg stadig rotet meg bort i kjipe forhold og mennesker fordi jeg ikke hadde god dømmekraft (har feks resultert i flere voldtekter i voksen alder, siden jeg lenge ikke forsto hva som var en farlig mann), periodevise rusproblemer, insomnia, lav arbeidsevne, angst og grusomme emosjonelle flashbacks, for å nevne noe. 
 

For min del har det vært noen ting som har hjulpet:

- Å møte meg selv med omsorg og raushet. For eksempel å trøste meg selv når jeg ikke har det godt. Være min egen forelder og bestevenn. 

- Øve meg på grensesetting og å ikke sammenligne meg med andre. Jeg klarer for eksempel ikke alltid å jobbe 100%. Jeg har lært meg til å tenke at det er ikke så rart med tanke på hva jeg har i bagasjen. Har ikke dårlig samvittighet for det lenger. 

- Boka til Peter Walker: CPTSD: From surviving to thriving. Han har også en nettside med masse nyttig informasjon og mestringstrategier

pete-walker.com

 

- Trening, yoga og dans: Det har hjulpet meg å være tilstede i kroppen min og pusten og å ta tilbake eierskapet til min egen kropp. Jeg trener primært for å connecte med kroppen og har jobbet mye med kreativ bevegelse og bevegelser som får meg til å føle meg bra. I perioder hvor jeg er sliten, senker jeg ambisjonsnivået til fem eller ti minutter med lett bevegelse hver  dag også skryter jeg masse av meg selv til meg selv etterpå  

- Terapi, særlig istdp. Jeg brukte alle sparepengene mine på det, men det var verdt det. 

- Å være nøye på at de menneskene jeg slipper inn i livet mitt er bra folk. 
 

Du fortjente ikke å ha det sånn og ingenting av det du opplevde var din skyld. 

Det er mulig å få det bedre!

Sender deg en stor klem.

 

[AnonymBruker]

Det var veldig trist å lese. Håper du finner noen som kan hjelpe deg❤️

Anonymkode: 8be81...4c7