Årsaken til at du er singel, du som er ufrivillig singel, helt ærlig, hva tror du?

[AnonymBruker]

Helt anonymt, og helt ærlig, hva tror du er de viktigste årsakene til at du fremdeles er ufrivillig singel? Er veldig spent på hva damer svarer, for jeg kan nesten ikke skjønne at det finnes damer som er ufrivillig single. Naiv tanke, men den er der likevel. s.u.

Anonymkode: 641d7...6fa

[AnonymBruker]

Jeg har lyst på kjæreste, iallefall er det mange ting jeg savner med det. Og jeg har datet flere menn som er interesserte de siste årene. Men det funker ikke for meg. Jeg ble svikta på en stygg måte i det siste lange forholdet jeg var i, tror jeg har vansker med å stole på noen. 

Anonymkode: cdbd3...116

[AnonymBruker]

Jeg har lyst på en partner, men har en temmelig høy standard. Henger sikkert sammen med høy selvtillit og at jeg har blitt ganske sær av å bo mange år alene. 

Anonymkode: 338f6...63c

[AnonymBruker]

Er psykisk syk og ufør. Har kompleks PTSD og trenger noen jeg stoler på, og jeg stoler på ingen. Er bunnslammet i samfunent og ingen vil like meg. Er 0 på skalaen når det kommer til utsende, så da må jeg gå for de på mitt nivå og de finner jeg ikke attraktive fysisk. Så da kommer jeg ingen vei med dating, for jeg finner ikke de jeg prater med tiltrekkende, attraktive eller interessante. Jeg går aldri for noen jeg faktisk liker, fordi jeg er ikke bra nok til det. 

Anonymkode: e3cbd...11f

[AnonymBruker]

Jeg har kjæreste.. Utenlandsk kjæreste.. Mange vil sikkert tenke seg at dette er en resurssvak person som lar seg forføre av tanken av muligheter i Norge. Det stemmer ikke for mitt vedkommende. 

Jeg har hatt nok av Norske kjærester. Ingenting vondt å si om noen av de,men i takt med samfunnet i Norges krav,så stiger også kravene til kjæresten. Dette gjelder nok heller ikke alle Norske damer,men de jeg har vært sammen med:

Man skal være så A4 som overhodet mulig. Man bær nesten holde seg oppdatert på hva venninnene foretar seg,slik at man kan justere seg  i forholdet deretter. Skal de ha baby? Ja,da er det baby tid. Skal de ut å reise? Ja da skal man ut å reise. 

Man skal ikke drive med noen interesser,annet en toppturer,trening,ernæring og reise. (med andre ord så og si samme som dama)

Man skal ikke være bil interessert,og i hvertfall ikke ha MC eller MC interesse. Man skal derimot ikke ha en billig bil,heller ikke en eldre,og den bør også være automat og elektrisk. Uten lappen er akseptert  i svært urbane strøk,men da KUN til barn kommer. Andre fremkomstmiddel er også akseptert her. Spesielt da elsykkel og noen tilfeller sparkesykkel. 

Man skal ha en høy utdannelse og en jobb med over gjennomsnittelig lønn. Rundt en million virker som å være allment akseptert i venninne gjengen. Men man bør ikke være fornøyd her. Det skal proggressivt stige la oss si 30-50% over en 2-3 års periode. 

Man skal være høy og veltrent. Men ikke for mye. Man kan ha litt "pappakropp" men denne skal kun være synlig på privathånd.

Man skal aldri spør om sex,eller fortelle om ens egne fantasier. 

Man skal poste stories sammen på reiser,på toppturer osv. Gjør man ikke dette,så elsker man rett og slett ikke den utkårede.

Det er et lass av andre uskrevne regler her. Jeg sier ikke at utenlandske damer ikke har krav. Dette kan også variere likefullt som i Norge,men ofter(e) er de noe rimeligere,og mer justert etter hva slags mann de finner seg. Å elske noen er absolutt flott i 2023,men i den vestlige verden kommer dette lengre ned på listen (etter min erfaring)

 

Anonymkode: cdd6f...48e

[AnonymBruker]

Fordi jeg ikke har orket å gjøre noe aktivt for å finne noen og regner ikke med at noen kommer på døra eller at man tilfeldigvis møter drømmemannen over frysedisken på butikken 😅 men føler meg snart klar for å date litt nå etter noen år som singel. Har rett og slett ikke vært noen prioritet da det har vært mye annet som har hatt fokus. 

Anonymkode: 36457...5e1

[AnonymBruker]

Fordi faren min fuck meg opp. 

Anonymkode: face0...ec6

[AnonymBruker]

Jeg er for stor - både høy, kraftig og tjukk - for de fleste menn. Kunne kanskje gått an om jeg var en enkel sjel med enkle interesser, Skal vi danse og øl på campingen, - men jeg er vitebegjærlig, interessert i veldig mye forskjellig, glad i å være ute, på tur eller på reise, og glad i å diskutere nyheter og historie osv.

Så utseendet gjør at utvalget er mikroskopisk, og av de få som har vist interesse er det igjen få som er interessert i noe annet enn sex, og av dem igjen (ca én i tiåret) har ingen dessverre passet sammen med meg.

 

Anonymkode: 10baa...75f

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt om jeg er frivillig eller ufrivillig singel - litt ambivalent til forhold. Har vært bortskjemt med å ha en fantastisk elsker de siste årene, slik at jeg sjelden har savnet sex og nærhet. Mitt forrige forhold strandet for to år siden, fordi han sluttet å gjøre det jeg likte ved ham før, og fordi han løy.

Nå er relasjonen til elskeren over pga. omstendigheter i hans liv, og jeg merker innimellom savn etter noen å ha den nære og intime forbindelsen til. Vi er venner, men velger å holde distanse en stund, så han får konsentrere seg om det han trenger å fokusere på. Det er et sårt, men jeg har heldigvis flere andre fortrolige venner.

Jeg har en jobb som krever mer enn en vanlig ansatt, reiser mye i jobben, og syns at det virker komplisert å bli kjent med noen ny. De gangene jeg møter noen som er interessante viser det seg ganske fort at vi har ulike forventninger til forhold og roller, slik at det ikke vil holde til et forhold. Da avslutter jeg med en gang.
Det er vanskelig å stole på en kjæreste igjen, når jeg har noen dårlige erfaringer fra før. Jeg søker ikke flere skuffelser.
Om det ikke er som jeg må ha det så har jeg det mye bedre alene.

Innimellom savner jeg å ha noen der, og kunne ha det slik jeg har hatt i gode perioder av tidligere forhold.
Da har jeg truffet partnere som har likt meg akkurat som jeg er, og gått inn i det som en jevnbyrdig og selvstendig partner.
Mitt inntrykk er at tidene har endra seg siden sist jeg var åpen for å inngå kjæresteforhold. Folk jeg har møtt, og flørter er ute etter:
- et kjapt knull - ingen plikter - merker det fort, og avslutter kontakt
- en evig tilstedeværende mor som tar seg av dem og deres behov, uavhengig av hvordan de ter seg
Mens jeg aldri kunne akseptert noe annet enn et jevnbyrdig, gjensidig og likestilt partnerskap, der begge parter er like opptatt av å gjøre hverandre godt, dele oppgaver og ansvar, men også la hverandre leve selvstendige liv - med egne karrierer, interesser og venner. Stedets single er uaktuelle, og få utenfra vil flytte hit - underlig nok.

Kommer aldri til å ha tålmodighet til å gå inn i noen datingkultur med nettdating, stevnemøter (intervjuer) eller slikt noe. Jeg har aldri trengt noe slik for å finne noen før, og bare lever livet på egen hånd. Kanskje dukker det opp noe, kanskje ikke. Det er ikke noe jeg synes er så viktig at jeg kunne tenkt meg å bruke tid på en aktiv leting.

Anonymkode: 24bc6...4fe

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har kjæreste.. Utenlandsk kjæreste.. Mange vil sikkert tenke seg at dette er en resurssvak person som lar seg forføre av tanken av muligheter i Norge. Det stemmer ikke for mitt vedkommende. 

Jeg har hatt nok av Norske kjærester. Ingenting vondt å si om noen av de,men i takt med samfunnet i Norges krav,så stiger også kravene til kjæresten. Dette gjelder nok heller ikke alle Norske damer,men de jeg har vært sammen med:

Man skal være så A4 som overhodet mulig. Man bær nesten holde seg oppdatert på hva venninnene foretar seg,slik at man kan justere seg  i forholdet deretter. Skal de ha baby? Ja,da er det baby tid. Skal de ut å reise? Ja da skal man ut å reise. 

Man skal ikke drive med noen interesser,annet en toppturer,trening,ernæring og reise. (med andre ord så og si samme som dama)

Man skal ikke være bil interessert,og i hvertfall ikke ha MC eller MC interesse. Man skal derimot ikke ha en billig bil,heller ikke en eldre,og den bør også være automat og elektrisk. Uten lappen er akseptert  i svært urbane strøk,men da KUN til barn kommer. Andre fremkomstmiddel er også akseptert her. Spesielt da elsykkel og noen tilfeller sparkesykkel. 

Man skal ha en høy utdannelse og en jobb med over gjennomsnittelig lønn. Rundt en million virker som å være allment akseptert i venninne gjengen. Men man bør ikke være fornøyd her. Det skal proggressivt stige la oss si 30-50% over en 2-3 års periode. 

Man skal være høy og veltrent. Men ikke for mye. Man kan ha litt "pappakropp" men denne skal kun være synlig på privathånd.

Man skal aldri spør om sex,eller fortelle om ens egne fantasier. 

Man skal poste stories sammen på reiser,på toppturer osv. Gjør man ikke dette,så elsker man rett og slett ikke den utkårede.

Det er et lass av andre uskrevne regler her. Jeg sier ikke at utenlandske damer ikke har krav. Dette kan også variere likefullt som i Norge,men ofter(e) er de noe rimeligere,og mer justert etter hva slags mann de finner seg. Å elske noen er absolutt flott i 2023,men i den vestlige verden kommer dette lengre ned på listen (etter min erfaring)

 

Anonymkode: cdd6f...48e

Veldig enig i poengene dine men tror du kan innskrenke det til Norge, kanskje Skandiniavia, framfor den vestige verden. Har selv funnet utenlandsk kjæreste, kone nå faktisk, fra vestlig land, mye av grunnene du skisserer. 

Anonymkode: b15fa...998

[AnonymBruker]

Hmmm…  Jeg er en av damene som postet de trådene om at jeg må ha hjelp til å få kjæreste/ savner kjøreste, men når det er sagt er det ikke meg som poster alle disse trådene (her snakker jeg dønn ærlig). Så ja, jeg er ikke så flink til å flørte med menn, jeg oppfattes som litt mild/ beskjeden før vi blir godt kjent, og dette kan bidra til at noen menn tror jeg ikke vil pule.. De tenker «vanskelig å få i seng når vi dater».. Har bra interesser i mine øyne, men de skiller seg ikke ut.. Også er høyden min mellom 171 og 174 (vil ikke si eksagt, da bli jeg kanskje gjenkjent). Og jeg er litt desp etter kos og kroppskontakt, og jeg tror menn kan lukte dette på date. Desperat er ikke bra 😅. Så jeg må skjerpe meg på enkelte områder og jobbe på.. Må date videre. 

Anonymkode: a7120...f1c

[AnonymBruker]

Jeg er ikke pen nok. Og jeg kunne nok fått en vilkårlig kjæreste, men jeg vil gjerne ha en mann jeg kan dele mye med og ha gode samtaler med. Få menn jeg treffer som vil prate om noe annet enn overfladiske ting. I tillegg til at de sjelden faktisk lytter til meg. Noen menn er interessert i det jeg har å si, og lytter. De aller fleste turer bare på og snakker om seg selv uten å høre etter. Og de velger jeg jo bort. Orker ikke et forhold der vi bare snakker om jobb og været. 

Anonymkode: de883...535

[AnonymBruker]

Hva legger du i være "ufrivillig singel"? 

Jeg anså meg som ufrivillig singel i mange, mange år. Jeg kunne fått kjæreste, det var flere som var interessert. Men JEG hadde ikke de rette følelsene for dem. 

Du kan jo argumentere med at "Jamen da var det jo frivillig, du kunne blitt sammen med dem", men for meg var det overhodet ikke et valg. Uaktuelt å være i et forhold uten kjærlighet. 

Anonymkode: b330b...178

[AnonymBruker]

Da jeg var ufrivillig singel, visste jeg årsaken veldig godt, men det var ingenting å gjøre med det. Jeg er rett og slett for stygg for de fleste menn. 

Anonymkode: 04c46...51a

[AnonymBruker]

Jeg synes forøvrig det er utrolig merkelig å ikke tro på at kvinner kan være ufrivillig single? 

Hvorfor i alle dager skulle dette være noe annerledes for menn enn for kvinner? 

Ville du, som mann, vært sammen med hva som helst? Selv om du ikke hadde de rette følelsene, hun ikke hadde de rette følelsene, osv? 

 

Anonymkode: b330b...178

[AnonymBruker]

Ufrivillig singel forde jeg har kastet bort 2 1/2 år nå på en mann som ikke vil være i forhold. Et situationship. Så da går jeg videre nå. 

Anonymkode: 71645...1f1

[AnonymBruker]

Jeg har lagt på meg etter et stressende jobbår som krevde enormt mye. Det var viktig det jeg utrettet på jobb, men det krevde mye psykisk og jeg lot meg selv forfalle. 

Anonymkode: dc77b...9ca

[AnonymBruker]

Jeg stoler ikke på menn og blir redd når noen viser interesse. Vet ikke om jeg orker å gå gjennom masse redsel/angst for å KANSKJE få det bra med en mann. Synes det er så mye «bunnslam» der ute, som gjør meg livredd, og da mener jeg ikke utseende, men oppførsel etc.

Så dårlige erfaringer.

Og sikkert at jeg ønsker en type mann som det ikke finnes så mange av akkurat her som jeg bor. Det begrenser utvalget ganske kraftig. Og jeg forelsker meg sjelden, sikkert fordi veggene mine er for høye?

Men innerst inne savner jeg selvsagt de tingene som kan være bra med en mann/en kjæreste. Jeg bare vet ikke lenger om det er mulig for meg å få det.

Vært singel i ca 8 år nå.

Anonymkode: 216b2...ec8

[Charlene87]

Har vært ufrillvilg singel i mange år, vært menn som ikke vil jobbe for forholdet og ikke interessert i noe seriøst. Også er jeg litt kresen. 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg synes forøvrig det er utrolig merkelig å ikke tro på at kvinner kan være ufrivillig single? 

For menn er ufrivillig single at ingen vil ha dem, for kvinner er dette at de ikke vil ha noen av dem de kan få.

Den mannlige definisjonen av ufrivillig single er det ingen damer i verden som faller under. Så det snakkes nok om to forskjellige ting her.

Anonymkode: db16e...a33