Hvorfor er små hunder mer gneldrete og hissigere enn mellomstore og store hunder

[AnonymBruker]

?

Anonymkode: 6186a...3ad

[AnonymBruker]

Fordi de kompenserer for størrelsen. 

Anonymkode: f657e...e21

[Tøvftta]

Tror svaret ligger i eierne. Ser du på eieren til en liten gneldrete pomchi vs eieren til en rottweiler så skjønner du fort hvorfor.

Eiere til store hunder behandler de som hunder, små ufordragelige bikkjer eies ofte av noen som bruker baby stemme 24/7 og ikke skjønner at selv om de er små så trenger de trening og mental stimuli!

Små hunderaser er ofte i utgangspunktet vakt eller jakt rase i tillegg. 

[Sofakona]

Fordi eiere behandler de som små søte uskyldige baby. Du ser jo hvordan de bærer de..tar de opp når det kommer store hunder..ser mange små hunder som bjeffer og bykser mot våres hund..de får aldri noe hysj eller retter på de...

[Mardina]

Det er nok i all hovedsak p.g.a eier. De behandler dem som små babyer og lar dem stort sett komme unna med det meste. 

Gjør du det samme med f.eks en stor Rottweiler, blir konsekvensene noe helt annet 😬

[AnonymBruker]

Det er flere årsaker, men en av de er at mange små raser er avlet frem til å være varslere. 

Anonymkode: cb565...3aa

[AnonymBruker]

Chihuahua er avlet som en vakthund. Da varsler de naturligvis på alt som kommer nær.

Anonymkode: 9321b...d60

[AnonymBruker]

Det er så morsomt å se at de fleste mener det handler om eier. Vi har hatt flere store hunder som ikke "gneldret". Nå har vi en større rase og to små, de to små gneldrer en god del, mens den store knapt gir et boff. For min del tror jeg det handler om at små hunder lettere kan oppleve situasjoner som skremmende pga størrelsen og derav prøver å skape avstand ved å bjeffe. Vi øver stadig på dette da, men de små krever 1000% mer fokus på dette. 

Anonymkode: d5128...47c

[AnonymBruker]

Jeg har en blanding av Pomeranien og Chiahuahua. Hun er nå 10 og og bjeffer aldri. Jeg snakker til henne med babystemme og behandler henne som en baby. 

Anonymkode: df18f...9b2

[Kira123]

Jeg tenker det du beskriver er i stor grad rasebetinget, som andre skriver så er mange avlet frem for å for eksempel varsle. Også spiller natuligvis genetikken i de aktuelle linjene inn, det finnes rolige individer i raser som er avlet for å varsle også.

 

Endret 6. oktober 2023 av Kira123

[AnonymBruker]

En kombinasjon av flere ting:

Små hunder er ofte avlet for å varsle. Det er en del av jobben, som betyr at de har langt mindre terskel for å varsle. 

Små hunder blir ofte undervurdert når det kommer til behov for aktivitet. Mange av de små rasene er lynende intelligent og trenger en god del mental aktivitet.

Dårlig avl: fordi de er små og derfor har mindre kapasitet til å utøve skade, er terskelen for å avle på kun gode, balanserte hunder mindre. Usikkerhet i en liten hund blir avlet videre på. Fordi de er små og "enkle" å ha i hus, er det også mange som setter valper på den lille hunden sin fordi "det er så koselig med valper." Genetisk usikkerhet + genetisk varsling er en eksplosiv kombo. 

Mangel på respekt: mange små hunder blir ikke respektert. De blir løftet, slengt rundt og tullet med. Når de endelig går fra å gi ikke-verbale signaler om å få være i fred, til knurring, blir de ledd av og tullet med enda mer for å fremprovosere knurring og glefsing fordi det er "gøy". 

 

Anonymkode: 633de...9d5

[AnonymBruker]

Wow, det er så utrolig mange uvitende hundefolk altså. 

Det handler verken om kompensering eller om eierne.

Veldig mange små hunderaser, bl.a. chihuahua og pomeranian, er avlet som varslere. De SKAL si ifra. Det er funksjonen de har, de får ikke gjort så mye om det kommer en inntrenger, men si ifra kan de. Og så blir folk overraska over at små hunder bjeffer? 

Det kan selvsagt trenes på, men det er ikke gjort i en håndvending. Det er litt som å trene en retriever til å ikke apportere, eller en fuglehund til ikke å ta stand på fugl. Det ligger i hundene.  

Anonymkode: e274a...5e7

[Norja]

Som flere har nevnt, de er avlet frem som varslere.

I tillegg har folk på generell basis mer respekt for de store enn de små rasene. Jeg har en liten kar som ikke er spesielt glad i fremmede, likevel skjer det støtt og stadig at folk inviterer seg selv til å hilse på eller går veldig nær oss på fortauet. En venn som har en diger molosser som elsker folk og har et hjerte av gull, opplever ikke det i det hele tatt (snarere tvert imot, folk g går gjerne i bue rundt dem) med mindre det er noen som kjenner til rasen fra før.