Når man slutter å elske noen

[AnonymBruker]

Er det flere her som har vært/er i forhold der man ikke elsker partneren sin mer? Jeg sitter i en forferdelig situasjon der jeg er gift, har flere barn og det er ingenting galt med min mann og likevel vil jeg ut av forholdet. Han aner ingenting og er tilsynelatende veldig lykkelig. Vi krangler aldri, har en flott familie og han gjør alt for meg. Redd jeg har havnet i en slags personlig livskrise. Noen tips? Redd for å ødelegge dette og angre etterpå.

Anonymkode: e609a...480

[AnonymBruker]

Jepp. Har det på samme måte som deg og det er søren ikke lett. Man vil ikke ødelegge familien for barna men selv ønsker jeg ikke lenger å være med mannen.  Barna er små så det hjelper ikke å vente til de flytter. 
 

klem til deg

Anonymkode: 37f8c...9bb

[AnonymBruker]

Har det også på samme måte. Opp igjennom årene har det jo vært en del ting mellom oss som ikke er optimalt. Men alt dette har han tatt tak i og endret de siste årene, særlig nå i år. Så det er enda vanskeligere å gå da. Når han nå endelig viser evne til å snu ting. Han er kjærlig, forelsket i meg, og akseptere meg nå slik jeg er

Jeg trøster meg med at det er for seint. At årene med smålig gnaging, opp igjennom, har preget oss og i alle fall meg for mye. Eller kanskje var vi bare for unge når vi traff hverandre slik at vi ble et gammelt ektepar o alt for ung alder?

Jeg syntes det er grusomt. Hver gang han vil kysse meg, ta hånden min, hver gang han sier vi har det fint. Det rare er jo bare det at jeg har tenkt på dette en god stund, har vært mye distansert og lei meg, og jeg har det absoludt ikke fint. Jeg har trukket meg unna ham men han merker det ikke, han mener vi har det like fint som alltid.... For meg er jo det en bekreftelse også, for om han tror dette er å ha det fint, og at han tror dette er meg som viser at jeg er glad i ham så fortjener han noen andre. Noen som kan elske ham bedre enn det jeg kan. 

Hadde det ikke vært for barna hadde jeg gått... men så er det barna da, tanken på å skulle fortelle dem... 

Samtidig vet jeg at jeg kommer til å gå i oppløsning hvis jeg ikke gjør noe. Jeg har selvsagt også møtt på en annen, som det  nok uansett ikke blir noe mer av - men det har jo gjort at det kjennes enda tommere ut her hjemme. Det har vist meg hvordan det skal være og at det ikke skal være slik jeg har det hjemme nå. Jeg er alt for ung til å ha det slik som jeg har det hjemme nå, og tanken på 30 år til i dette kveler med

Anonymkode: 2e8af...e6e

[AnonymBruker]

Nesten det samme, men det som er annerledes i mitt tilfelle er at det skyldes ting han har gjort. Jeg lurer litt på hva barna tenker om situasjonen, de må jo få med seg at mamma og pappa ikke har et normalt forhold.

Anonymkode: 49d9f...da7

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du burde for all del bli i forholdet. Etter en del år så er man ikke lenger nyforelska og følelsen av å elske noen blir litt svakere, mindre intens med åra. Er du glad i mannen din? Hva får det deg til å føle når han gjør fine ting for deg? Følelsen av å elske noen går opp og ned. Siden det virker som dere har det fint sammen bortsett fra at du ikke elsker han, så ville jeg prøvd å lata som at jeg elsker han. "Fake it till you make it" og slik skal du se at den ekte følelsen av å elske han kommer tilbake. Det å elske noen er et valg man må ta hver dag, det er ikke noe som bare kommer uten at du må gjøre noe selv for å mane det fram. 

Håper det ordner seg for dere!

Anonymkode: 4cc5d...fb3