Hvorfor blir ikke barna mine invitert med hjem?

[AnonymBruker]

Besøk av andre fra klassen i alder 1.-3. klasdr, hvor ofte har dere det? 

Leser fra den andre tråden at barns har med besøk hjem flere ganger i uka. Er det de samme barna, noen få? 

Har selv to barn som er i den alderen og jeg spør barna mine om de vil ha besøk av noen. De svarer alltid ja, og jeg inviterer barn hit. Varierer på hvilke barn, da jeg pleier å si de må veldig en annen enn de hadde sist for å bli venn med flere. Det er alltid greit. 

Men de blir veldig sjeldent spurt tilbake. Vi har ikke hatt mange besøk, men kanskje 3-4 ulike barn i mnd. Mine barn har blitt spurt om å være med andre hjem kanskje 3-4 ganger i løpet av et år. 

Vi har nabobarn hvor det ene barnet er med flere der flere ganger i uka. Det andre barnet er noen uker mange ganger i uka, men så kan det gå mnd i mellom. 

Når jeg snakker med foreldre er det flere som sier (spesielt når de henter barn hos oss) neste gang må **** være med oss hjem. Også skjer det ingenting. Andre ganger sier de nokså konkret tidspunkt, "neste uke kan **** være med oss hjem". Så blir det stille. Jeg har tatt kontakt og spurt da mitt barn maser (da passet det ikke likevel så må ta det senere, skjer ingenting....). 

Jeg vet ikke hvordan ting foregår. Er det de samme to barna dere har med hjem hver gang? Syns det er dumt i de første årene hvor vi kan styre litt at vi ikke utnytter det så alle skal bli godt kjent.. Hva gjør jeg feil? Begynt å lure på om det er noe med mine barn. Men de leker alltid med noen på sfo, de leker fint når de er her. Flere av de som er på besøk vil ikke hjem når de blir henta osv. 

 

 

Anonymkode: d8c3d...73e

[AnonymBruker]

Vi hadde akkurat samme erfaring som deg. Våre barn (på omtrent samme alder som dine) gikk i en bhg med ganske små skolestartergrupper, mens mange av de andre ungene kom fra store barnehager og kjente hverandre godt fra før (og ikke minst kjente foreldrene hverandre). Vi inviterte hjem ulike barn nesten hver uke, alle besøk gikk bra og foreldrene sa akkurat det du beskriver: «Neste gang på Trine komme til oss «etc….Så ble det stille. Men så, litt etter litt, begynte det allikevel å gi resultater og det kom invitasjoner om å bli med hjem. Jeg ser fortsatt at de gamle mønstrene fra bhg nok henger litt igjen, men det er ikke et stort problem lenger, og etterhvert blir ungene så store at de selv gjør avtaler. 
 

jeg tror ikke det er vond vilje eller utestengelse som gjør at det går trått, men livet skjer og dagene fylles. Plutselig dukket det opp en dugnad, et foreldremøte og en juleavslutning som gjør at det blir vanskelig å ha besøk, og den ene dagen man har ledig, blir kanskje brukt på den vennen man har kjent siden barnehagen. Jeg tror også det har veldig god verdi å bli kjent med foreldrene, møte på fritidsaktiviteter (stå på sidelinja på fotballtreningen) og vær synlig sånn at det blir lettere å ta kontakt. Sørg for at de har kontaktinfo til deg (legg til foreldre på fb for eksempel).  Har trinnet ei fb-side? Da kan det være en ide å initiere kontakt der («Jeg og Per stikker på fotballbanen i ettermiddag. Hadde vært gøy om flere slengte seg med!»). 

Anonymkode: 7c635...d76

[AnonymBruker]

De som har mye besøk her er de som har mange barn i nabolaget i samme alder. Med en gang det må organiseres mer blir det verre. Mine har hatt flere med hjem enn blitt invitert til - og det er nok fordi i vårt område er det ingen barn på trinnene (kun eldre og yngre) Mine tok med andre hjem fordi vore ikke var på SFO så lenge (eldste i 3- fordi det var mange med lang avstand til skolen) og yngste gikk bare ut 1. klasse på SFO.  

Ville egentlig flytte på grunn av for få barn, men med 5 minutter til toget så veide det opp (15 min å gå til skolen pga bakker)

Anonymkode: e7e9a...039

[AnonymBruker]

Vi inviterer sjelden. Men ungene mine har ofte unger med hjem likevel. Eller at de er med noe hjem etter skolen. Det er avtaler de gjør på skolen eller gjerne på skoleveien hjem, nabounger som blir med og venninner fra ‘venninnegjengen’. Etter barnehagen har jeg ikke opplevd at ungene inviteres, som det ble gjort i barnehagen, men i stor grad ordner dette selv. 

Anonymkode: 42118...d9d

[AnonymBruker]

Guttungen her er som en jojo. Han blir av og til med noen eller noen blir med hit. Det er ikke alle han har vært med hjem som er blitt med hit. Eneste unskyldingen jeg har på det er at han ofte avtaler noe på sparket, ringer på vei hjem og spør om å bli med eller ta med en kompis. Noen dager i uken går bort til aktiviteter så det er ikke så mange dagene å ta av. 

Han har en kompis som han har blitt med tre ganger, jeg må få han til å prioritere å ta han med seg hjem hit og ikke andre hele tiden. 

Det er ingen annen grunn til det annen enn at det skjer noe hele tiden.

 

Anonymkode: ca7d5...12f

[AnonymBruker]

Opplever det litt likt her. For vår del tror jeg det bunner i flere ting.

Skolebarnet vårt gikk i barnehage i en annen bydel fordi vi ikke fikk plass her vi bor, og kjente derfor ikke så mange fra før skolen. Gruppene fra barnehagen/de som har kjent hverandre lenge, det henger nok litt igjen ennå.

Så sokner vi til en skole hvor skolekretsen er litt «tredelt», med en «ny» del og to «eldre» deler. I den nye delen er det tettpakket med barnefamilier og kort avstand mellom hver elev på trinnet. I de to eldre delene er det mye mer spredt alder på barna (og beboere for øvrig, mange er eldre par med store eller utflyttede barn, mens en del er også yngre med småbarn), og dermed mye lengre avstand mellom hver elev på trinnet. Vi bor i en av de eldre delene, og vi har ingen barn på skolebarnets alder i umiddelbar nærhet. For å besøke andre i klassen må skolebarnet gå 5-15 minutter, mens andre har kanskje 5 klassekamerater innenfor 2 minutters gange. I en travel hverdag med korte ettermiddager skjønner jeg at det er enklere å besøke de som bor nærmest.

Til slutt så er det jo travle uker, da. Denne uka har vi hatt en ettermiddag tilgjengelig til besøk (og da ble det faktisk besøk også, men det er ikke nødvendigvis alltid slik).

Vi prøver å være litt på og invitere andre barn hit, for i realiteten er det ikke sååå langt. De må bare venne seg til veien og se at det er en mulighet å besøke vårt barn også. Så snart de blir littegrann eldre er det nok ikke så vanskelig lenger. Allerede ser jeg at flere sykler hit på besøk (veldig trafikksikker veg), og det hjelper jo veldig på følelsen av avstand.

Anonymkode: 5784d...b13

[AnonymBruker]

Vi inviterer ikke, barna løper mellom husene selv. Henger da mest med barna i nabolaget.

Dagene går fort, ett barn eller to som slenger innom håndterer vi greit. Da kan de leke en time for eksempel og sendes videre når vi skal på trening og lignende. Det er mer organisering og planlegging ved avtalte besøk. Ofte strekker ikke tiden til. 

Anonymkode: d5fd7...e96

[Ebbeliten]

Vi bor på bygda og her må man avtale på forhånd pga lange avstander som krever kjøring og henting også for barn eldre enn småtrinnet. Vi har samme erfaringen. Det går gjerne måneder mellom invitasjonene. Det er så utrolig trist for barna våre. Jeg blir også sliten og lei av å alltid måtte være den som inviterer hit, ber unger på overnatting osv. Folk er duster. Tankeløse duster. 

[AnonymBruker]

Bare sørg for at gode vennskap blir etablert i løpet av disse årene. Fra 4.klasse og oppover styrer barna slike ting selv, og da er det viktig at man allerede har gode venner.

Anonymkode: 117f3...ccc

[AnonymBruker]

Vi har sjelden besøk, dessverre. Bør i leilighet, men nesten alle andre i klassen har rekkehus/enebolig. Mye mer gøy å besøke noen som har trampoline/kjellerstue/hage... 

Anonymkode: 5dc07...1a0

[AnonymBruker]

Vi har det samme her. 

Her vi bor, er det mange borettslag, hvor det ser ut til å bli "klikker" blant dem som bor i samme borettslaget. Vi bor ikke i borettslag, men i den eneste klyngen med eneboliger litt utenfor. Og da er ikke vi med i noen "gjeng" (ikke så mange andre barn i vårt boligområde...). 

Akkurat sånn var det da jeg vokste opp også: vi bodde i eneboligfeltet, og var ikke med i "gjengen" blant dem som bodde i rekkehus-borettslagene omkring. 

Anonymkode: fd09a...849

[Gjest Albbas]

Våre barn blir heller aldri invitert hjem til noen. Tror heller ikke det er vond vilje, men at barna naturlig tar med seg de vennene som bor nærme, og vi bor litt lenger vekk. Men ser allerede at barna selv begynner å bli flinkere til å sykle på kryss og tvers til hverandre, og også ringe hverandre og avtale noe. De går i andre. At sønnen vår fikk eget mobilnr hadde altså MYE å si, dessverre. 😳

Tenker at man bare må fortsette å invitere, eller spørre om barnet kan besøke vennen sin. Så løser det seg etterhvert. Opplever at foreldrene som aldri tar initiativ er veldig imøtekommende når vi tar kontakt.

[Gjest Albbas]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Vi har det samme her. 

Her vi bor, er det mange borettslag, hvor det ser ut til å bli "klikker" blant dem som bor i samme borettslaget. Vi bor ikke i borettslag, men i den eneste klyngen med eneboliger litt utenfor. Og da er ikke vi med i noen "gjeng" (ikke så mange andre barn i vårt boligområde...). 

Akkurat sånn var det da jeg vokste opp også: vi bodde i eneboligfeltet, og var ikke med i "gjengen" blant dem som bodde i rekkehus-borettslagene omkring. 

Anonymkode: fd09a...849

Her er det motsatt, vi bor i borettslag og 10 av 12 gutter i klassen bor i eneboligklyngen og det er der de springer og besøker hverandre. Er heldigvis ikke lenger unna enn at sønnen min kan sykle bort, og lite trafikkert. 

[AnonymBruker]

Våre barn blir heller ikke invitert. Minste går i 2.klasse nå. Erfaringsmessig løser det seg når barna blir såpass stor at de ordner dette helt selv, men det er veldig avhengig av hvem/hvor mange som bor i nabolaget. 
 

Må sies at vi har ikke invitert noen heller da. Hverdagen er rett og slett så travel. Minste er såpass sliten etter skole og to timer sfo, at det er ikke mye tid til overs for besøk. Behovet endrer seg veldig når barna er ferdige med sfo. 

Anonymkode: 5189b...01d

[AnonymBruker]

Har 3 sønner.

Minste går siste året i barnehagen - Når han har besøk , og er på besøk, så er det enda alltid ifb med at vi foreldrene besøker hverandre..

Mellomste er 2 klassing; Han har enten 1 eller en hel gjeng med hjem HVER ENESTE DAG!!😅 Altså, JEG ELSKER DET!! Og har sagt tydelig fra både på klassens FB gruppe og på foreldremøter at JEG trenger ikke beskjed på forhånd, og at om han kan gå rett hjem etter skolen, så er jeg hjemme, og ALLE er hjertelig velkommen..

Eldste i 7 klasse=Aldri på besøk eller får besøk😕 Og det er ikke noen av de andre i klassen heller..🤷‍♀️ Aner ikke hva som har skjedd i den klassen sosialt, men det er en jente gjeng på 4 som henger sammen utenom skolen.. Men de andre 21 elevene… Ingen ting… Ingen gaming, ingen snap grupper, ingen ting liksom🤷‍♀️

Og jeg vet det ikke handler om han, for han er SUPER populær blandt gutter og jenter i klassen(sier hvert fall lærerene) 

Jeg har vært klassekontakt og FAU rep. der siden 1 klasse.. Så jeg VET det ikke er noe internt drama… Og Jepp.. Jeg har sittet alle årene for ingen andre melder seg og beste oppmøte på foreldremøte var høsten i 4 klasse.. Da var vi 7 foreldre🤷‍♀️ 
Og sønnen min har masse venner utenom klassen, og veldig sosial på andre arenaer..

Jeg har fast invitert til mamma kvelder og foreldre kvelder, med mat og drikke og alt inkl…  Og i 2.klasse kom 4 andre mødre, og i 5 klasse dukket det 3 andre foreldrepar opp🤷‍♀️ De andre årene fikk jeg ingen respons og ett fåtall svarte i det minste at de ikke kunne…

Og igjen, vet det ikke handler om meg… 

For når jeg inviterer ellers til festligheter hos meg, da inviterer jeg ofte mange av de foreldrene, for jeg liker venners, venners fest liksom… Åpent hus er det beste😅

OG DA KOMMER DISSE FORELDRENE!! Og ila kvelden, så kommer samme regla; Barna sitter bare hjemme, hvorfor? Hvorfor er de ikke ute som vi var osv, osv…. 🙄(Jeg driver eget firma, innen for ‘’festligheter’’ og sosial sammenkomster er meg liksom..😅) 

Også skjer det ikke noe…

Alle elevene kommer når det er bursdager..

Og når jeg arrangerer Halloween fest, påskeparty, sommer disco, back to school party…. 
 

Uansett, nå snakket jeg meg bort…

Poenget mitt er : Det trenger ikke ha noe med barnet ditt å gjøre!! 

2.klassingen min er sjeldent hos andre, men det handler om at jeg jobber på en slik måte at jeg har tid og ikke minst økonomi til å ha åpent hus konstant…. 

Det er nok som flere sier her at hverdagen rett og slett skjer… 

Det kan være så veldig mange grunner… 

Mange foreldre kan ha kortvarige eller langvarige helseutfordringer og/eller krevende personlige problemer, mindre søsken eller eldre søsken som krever oppfølging ifb med aktiviteter, eller småsøsken som legger seg tidlig, mange foreldre ønsker også å ha familietid på kveldene, og vet en del foreldre synes det er stressende å ha ansvar for andre barn, av mange grunner… Altså.. Listen er uendelig!

Men for meg, så er det enorm verdi i å prioritere barnas venner.. Og TRO meg, min erfaring fra jeg var i skolealder og jeg ser også nå, det å få bli kjent med barnas venner så tidlig som mulig er helt magisk!!

Så inviter hjem så masse du orker!!!!

Kanskje slitsomt nå, men du vil mest sannsynlig ha enormt mye igjen for det da de blir eldre❤️❤️❤️❤️ 



 

Anonymkode: b4284...04c

[Mom4kids]

Samme erfaringen her. Vi inviterer og ved henting snakkes det om at neste gang kan barnet komme dit. Men hører aldri noe. Får ofte spm av foreldre om barna kan være med våre barn hjem. Jeg får meg ikke til å spørre andre om det og sitter heller å venter med skjegget i postkassa…

[AnonymBruker]

Vi har også opplevd det samme da barna våre var yngre. Nå er de 9 og 11 og hat mobiltelefon begge to, og da har heldigvis det sosiale bedret seg drastisk. Nå blir de støtt og stadig invitert hjem til andre, og er tidvis knaptnok hjemme i det hele tatt 😅

Anonymkode: f0f62...e87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.10.2023 den 7.56):

Besøk av andre fra klassen i alder 1.-3. klasdr, hvor ofte har dere det? 

Leser fra den andre tråden at barns har med besøk hjem flere ganger i uka. Er det de samme barna, noen få? 

Har selv to barn som er i den alderen og jeg spør barna mine om de vil ha besøk av noen. De svarer alltid ja, og jeg inviterer barn hit. Varierer på hvilke barn, da jeg pleier å si de må veldig en annen enn de hadde sist for å bli venn med flere. Det er alltid greit. 

Men de blir veldig sjeldent spurt tilbake. Vi har ikke hatt mange besøk, men kanskje 3-4 ulike barn i mnd. Mine barn har blitt spurt om å være med andre hjem kanskje 3-4 ganger i løpet av et år. 

Vi har nabobarn hvor det ene barnet er med flere der flere ganger i uka. Det andre barnet er noen uker mange ganger i uka, men så kan det gå mnd i mellom. 

Når jeg snakker med foreldre er det flere som sier (spesielt når de henter barn hos oss) neste gang må **** være med oss hjem. Også skjer det ingenting. Andre ganger sier de nokså konkret tidspunkt, "neste uke kan **** være med oss hjem". Så blir det stille. Jeg har tatt kontakt og spurt da mitt barn maser (da passet det ikke likevel så må ta det senere, skjer ingenting....). 

Jeg vet ikke hvordan ting foregår. Er det de samme to barna dere har med hjem hver gang? Syns det er dumt i de første årene hvor vi kan styre litt at vi ikke utnytter det så alle skal bli godt kjent.. Hva gjør jeg feil? Begynt å lure på om det er noe med mine barn. Men de leker alltid med noen på sfo, de leker fint når de er her. Flere av de som er på besøk vil ikke hjem når de blir henta osv. 

 

 

Anonymkode: d8c3d...73e

Man inviterer kun de barnet sitt vil ha med hjem. Ofte blir det de samme. Det er naturlig å være venner med de samme på skolen og etter skoletid. Ikke naturlig å be med barn som barnet ditt ikke går så godt overens med, ikke leker med eller ønsker relasjon til. 

Noen ber aldri tilbake. Noen ber aldri noen barn hjem. Med enkelte så blir invitasjonene en enveis greie. Jeg gjør det barnet mitt trives med. Vil det ha med en venn hjem ofte så er det greit. Blir barnet mitt aldri bedt tilbake så får det være. Viktigste er at de får være sammen om det er ønskelig, ikke hvem som inviterer. 

Anonymkode: 08fcc...901