Min far som hjelper mye, skal flytte nå, jeg vil ikke

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor og ikke har bil eller lappen.  Det har jo hjulpet stort med at min far har hjulpet litt med sin bil og diverse.

Nå vil han og samboeren flytte. Det er enda ikke forseint da de ikke har gitt bud på huset som de vurderer å kjøpe.

Men snart kan de flytte lengre unna meg.  Jeg må vise falsk glede. De planlegger pensjonistilværelse lengre unna her.  Tar nok litt over en time med bil, men han vil ikke kunne hjelpe mer.

Bør jeg tørre å si han kan vente 2-3 år til barna er ferdige med barnehage osv?

Anonymkode: 1c80e...e66

[AnonymBruker]

Hjelpes! La han få leve sitt eget liv. 

Anonymkode: 182fa...d19

[AnonymBruker]

Du kommer bare til å få mer og mer behov for skyss, så om det er trøbbel nå med barnehage blir det det videre. De som greier seg med kollektivtrafikk og store barn greide det også med små barn.

Du sier ingenting, du tar ansvar for hverdagen din og skaffer deg førerkort og bil. Eventuelt så legger du opp livet ditt slik at kollektivtrafikk fungerer. Finnes ingen av de mulighetene må du bosette deg en plass du har mulighet til å fungere i uten hjelp.

Anonymkode: c3948...929

[AnonymBruker]

Nei, han og samboeren må få leve sitt liv der de selv vil! Du kan ta sertifikatet og kjøpe deg bil selv!

Anonymkode: e8a6f...a16

[AnonymBruker]

Velkommen til voksenlivet. 

Anonymkode: a7be4...476

[AnonymBruker]

Hjelpes herfra, også. Får du det ikke til å gå rundt uten hans hjelp, må du jo gjøre grep for å få det til. Det er ditt ansvar, ikke hans.

Anonymkode: 76f41...673

[AnonymBruker]

Nei vettu hva. 

Jeg har heller ikke lappen men aldri om jeg hadde vært såpass frekk å tenkt tanken engang om jeg hadde vært deg. Dette holder du stille for deg selv og selvfølgelig bør din far og samboer flytte dit de ønsker og leve sine liv.

 

Anonymkode: 47c97...982

[MyMichelle]

Ikke si noe om at du ikke vil han skal flytte. La han leve sitt liv, og tenke på seg selv i alderdommen. Han er ikke ansvarlig for at du trenger hjelp.

[AnonymBruker]

Enten så må du ta lappen. Eller flytte et sted, hvor det er så sentralt, og bra offentlig transport, at du ikke trenger bil.

Anonymkode: 86f60...8b4

[AnonymBruker]

Voksen kvinne med flere barn. Nå er det på høy tid å bli selvstendig og klare seg selv. Og her har du en gylden mulighet til det😊 Du må organisere livet og hverdagen slik at det er gjennomførbart uten å gjøre deg avhengig av andre. 
 

Anonymkode: 591cb...ef2

[AnonymBruker]

Om du har en illusjon om at det blir mindre behov for å kjøre når barna blir over barnehagealder, så tar du veldig feil.

Anonymkode: 51fdf...3ed

[AnonymBruker]

Husk at foreldrene vår ikke kommer til å leve for evig. Når ungene dine blir større og begynner på fritidsaktiviteter vil du trenge bil i enda større grad👍

Anonymkode: edab5...3d8

[AnonymBruker]

Jeg har to tenåringer og kan skrive under på at det blir ikke mindre kjøring etter hvert som de vokser til. De får større bevegelsesradius og man må gjerne hente på kveldstid.

Du er heldig som har en pappa som stiller opp, men du må unne han å gjøre valg som er gode for han selv. Jeg vil sterkt anbefale deg å ta førerkort, jo før jo heller.

Anonymkode: aeae2...503

[BobbySocks]

Ikke rart han flytter lengre unna når du misbruker han som hjelp.

[MorTil2]

Da jeg leste overskriften, trodde jeg det var en ung tenåring som opplevde at foreldrene skulle skille, og kom til å savne sin far som f eks hjalp til med trening, lekser osv. Men så viser det seg å være en voksen person, voksen nok til å ha fått barn og egen bolig, men som "ikke vil" at pappa skal prioritere seg selv, men heller henne.

Enige med øvrige - ta ansvar selv.

Og hvorfor viser du falsk glede? Her har han hjulpet deg mye, og du unner han ikke å prioritere pensjonisttilværelsen? Jeg håper bare at du ikke fortsette å fremsette dine behov, og dermed påfører han dårlig samvittighet og en lang kjøretur for å hjelpe deg. Det blir bare trist.

[AnonymBruker]

Så krasse og slemme alle her er, hadde dere stått og sagt det samme til en person som delte dette feks i selskap?

Jeg skjønner veldig godt at det skremmer deg ts når du er vant til hans hjelp og støtte, det er ikke lett å være alene og det har nok vært godt å ha ham å støtte seg på. Jeg vil anbefale deg å få hans hjelp og støtte til å bli mer selvstendig med å få førerkortet, han kan sikkert lærekjøre med deg så kan dere kjøre på turer til ham? 

Anonymkode: a154b...072

[AnonymBruker]

MorTil2 skrev (3 minutter siden):

Da jeg leste overskriften, trodde jeg det var en ung tenåring som opplevde at foreldrene skulle skille, og kom til å savne sin far som f eks hjalp til med trening, lekser osv. Men så viser det seg å være en voksen person, voksen nok til å ha fått barn og egen bolig, men som "ikke vil" at pappa skal prioritere seg selv, men heller henne.

Enige med øvrige - ta ansvar selv.

Og hvorfor viser du falsk glede? Her har han hjulpet deg mye, og du unner han ikke å prioritere pensjonisttilværelsen? Jeg håper bare at du ikke fortsette å fremsette dine behov, og dermed påfører han dårlig samvittighet og en lang kjøretur for å hjelpe deg. Det blir bare trist.

Man vet aldri hvor folk i livet er, vet du..

Anonymkode: a154b...072

[MorTil2]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Man vet aldri hvor folk i livet er, vet du..

Anonymkode: a154b...072

Men noen ganger kan det være lurt å komme videre i livet....

[MarianneE]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så krasse og slemme alle her er, hadde dere stått og sagt det samme til en person som delte dette feks i selskap?

 

Ja, jeg ville sagt at hun må faktisk la faren sin leve sitt eget liv OG at hun virkelig bør være glad på hans vegne

[c_buk]

Dette kan jo ikke være seriøst?

Selvsagt skal du ikke styre hvor din far skal bo. Her har du faktisk ingenting du skulle ha sagt. La dem leve sitt liv. Du er voksen. Pass på deg selv.