AnonymBruker Skrevet 5. oktober 2023 #1 Skrevet 5. oktober 2023 Hei! Jeg har de siste 3 årene slitt med det jeg forbinder med fatigue.. Ekstremt stort søvnbehov, kan sove opptil 10-12 timer i slengen uten problem. Den største utfordringen jeg opplever per. nå er at jeg våkner ikke av alarmen om morgenen. Jeg har 2 telefoner med alarm på hvert 5 minutt, som kan ringe i godt over en time før jeg i det hele tatt våkner. Jeg våkner ikke i halvsøvne for å skru den av en gang, men jeg er i såpass dyp søvn at jeg hører den ikke. Dette resulterer i at jeg forsover meg, og kommer for sent til jobb. Har nå avtale med mamma om at hun må ringe meg i ett sett til jeg svarer, og at jeg da må stå opp. Når jeg våkner føler det ut som en «hangover», hele kroppen verker, inni mellom med hodepine, og jeg føler meg rett og slett ræva. Helt forferdelig, og føler jeg aldri er uthvilt. Kjennest ut som jeg nettopp har lagt meg når jeg må stå opp. Jeg jobber 100% som helsefagarbeider, på dementavdeling. Dette er en jobb som krever mye av meg, og etter endt arbeidsdag må jeg rett på sofaen. Kroppen verker igjen, og hodet mitt må hvile. Er ofte jeg sovner og ikke våkner før sent på ettermiddag/kveld. Har ingen problem med å sove igjen til natta. Trenger 2 minutt på puta og jeg er i drømmeverdenen. Må nevne at jeg har hatt D og B12 vitamin mangel, men verdiene har vert fine det siste året da jeg står fast på tabletter. Vet ikke om det har noe å si, men jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16år. Startet i arbeidslivet tidlig, og jobbet hardt både med studier og jobben. I 2017 gikk jeg ut av videregående, og jobbet ca. 60% ved siden av for å tjene opp penger. I 2018 og 2019 jobbet jeg 100% ++. I 2019-2020 gikk jeg 1år ekstra på videregående innen helsefag samtidig som jeg jobbet 100%, for å unngå studielån. Jeg var så stolt av at jeg klarte det! Var lærling i 2020-2022 i 100% stilling, og tok ekstra vakter i en annen jobb da lærlinglønna var dårlig og jeg trengte ekstra penger. Fikk fast jobb etter fagbrev og er fortsatt i samme jobb idag. Jeg har den siste måneden tenkt mye på om dette kan ha en sammenheng med hvordan jeg har det nå. Altså, kan det vere utbrenthet jeg har? Har vert grundig undersøkt hos legen, uten at han finner noe galt. Får bare beskjed om at jeg må begynne å «meditere» og at jeg må «tenke positivt». Men hvordan i huleste skal jeg «tenke positivt» når kroppen bare slukner i det jeg kommer hjem? Jeg har ikke sjans. Ser nå at dette innlegget ble veldig langt og kanskje litt rotete, men trenger å rådføre meg med noen som kanskje har vert utbrent og kan fortelle meg om det kan vere en realitet at jeg er det? Jeg er bare 26 år, og har vert i arbeidslivet allerede i 10 år. Livet skjer, og tiden løper så og si fra meg. Har samboer, vert sammen i snart 10 år, og drømmen om å starte familie er der. Men jeg tørr nesten ikke tanken på det lenger, når jeg er så sliten. Har vurdert å skifte yrke, men det er så givende når jeg først er på jobb og jeg har jobbet hardt for å komme der jeg er i dag, så jeg føler det ikke er ett alternativ. Anonymkode: 29643...651
AnonymBruker Skrevet 5. oktober 2023 #2 Skrevet 5. oktober 2023 Jeg har vekkerklokka på 5 og har innsett at jeg bør legge meg kl. 20. Tungt siden jeg ikke er hjemme fra jobb før 17.30. Tungt, men nødvendig. Kveldene går med på å få i meg mat før senga. Anonymkode: d1690...1b4
AnonymBruker Skrevet 5. oktober 2023 #3 Skrevet 5. oktober 2023 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Jeg har vekkerklokka på 5 og har innsett at jeg bør legge meg kl. 20. Tungt siden jeg ikke er hjemme fra jobb før 17.30. Tungt, men nødvendig. Kveldene går med på å få i meg mat før senga. Anonymkode: d1690...1b4 Jeg starter på jobb 07.30, ferdig senest kl.15. Kort vei til jobb. Hadde ingen problem med å stå tidlig opp tidligere. Våknet av alarmen og stod opp på «egen hånd». For meg er ikke tilstanden normal. TS Anonymkode: 29643...651
AnonymBruker Skrevet 5. oktober 2023 #4 Skrevet 5. oktober 2023 Jeg hadde det sånn etter covid infeksjon. Er bedre nå etter to år. Anonymkode: 09f7b...b11 1
Grüner Skrevet 5. oktober 2023 #5 Skrevet 5. oktober 2023 AnonymBruker skrev (29 minutter siden): Hei! Jeg har de siste 3 årene slitt med det jeg forbinder med fatigue.. Ekstremt stort søvnbehov, kan sove opptil 10-12 timer i slengen uten problem. Den største utfordringen jeg opplever per. nå er at jeg våkner ikke av alarmen om morgenen. Jeg har 2 telefoner med alarm på hvert 5 minutt, som kan ringe i godt over en time før jeg i det hele tatt våkner. Jeg våkner ikke i halvsøvne for å skru den av en gang, men jeg er i såpass dyp søvn at jeg hører den ikke. Dette resulterer i at jeg forsover meg, og kommer for sent til jobb. Har nå avtale med mamma om at hun må ringe meg i ett sett til jeg svarer, og at jeg da må stå opp. Når jeg våkner føler det ut som en «hangover», hele kroppen verker, inni mellom med hodepine, og jeg føler meg rett og slett ræva. Helt forferdelig, og føler jeg aldri er uthvilt. Kjennest ut som jeg nettopp har lagt meg når jeg må stå opp. Jeg jobber 100% som helsefagarbeider, på dementavdeling. Dette er en jobb som krever mye av meg, og etter endt arbeidsdag må jeg rett på sofaen. Kroppen verker igjen, og hodet mitt må hvile. Er ofte jeg sovner og ikke våkner før sent på ettermiddag/kveld. Har ingen problem med å sove igjen til natta. Trenger 2 minutt på puta og jeg er i drømmeverdenen. Må nevne at jeg har hatt D og B12 vitamin mangel, men verdiene har vert fine det siste året da jeg står fast på tabletter. Vet ikke om det har noe å si, men jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16år. Startet i arbeidslivet tidlig, og jobbet hardt både med studier og jobben. I 2017 gikk jeg ut av videregående, og jobbet ca. 60% ved siden av for å tjene opp penger. I 2018 og 2019 jobbet jeg 100% ++. I 2019-2020 gikk jeg 1år ekstra på videregående innen helsefag samtidig som jeg jobbet 100%, for å unngå studielån. Jeg var så stolt av at jeg klarte det! Var lærling i 2020-2022 i 100% stilling, og tok ekstra vakter i en annen jobb da lærlinglønna var dårlig og jeg trengte ekstra penger. Fikk fast jobb etter fagbrev og er fortsatt i samme jobb idag. Jeg har den siste måneden tenkt mye på om dette kan ha en sammenheng med hvordan jeg har det nå. Altså, kan det vere utbrenthet jeg har? Har vert grundig undersøkt hos legen, uten at han finner noe galt. Får bare beskjed om at jeg må begynne å «meditere» og at jeg må «tenke positivt». Men hvordan i huleste skal jeg «tenke positivt» når kroppen bare slukner i det jeg kommer hjem? Jeg har ikke sjans. Ser nå at dette innlegget ble veldig langt og kanskje litt rotete, men trenger å rådføre meg med noen som kanskje har vert utbrent og kan fortelle meg om det kan vere en realitet at jeg er det? Jeg er bare 26 år, og har vert i arbeidslivet allerede i 10 år. Livet skjer, og tiden løper så og si fra meg. Har samboer, vert sammen i snart 10 år, og drømmen om å starte familie er der. Men jeg tørr nesten ikke tanken på det lenger, når jeg er så sliten. Har vurdert å skifte yrke, men det er så givende når jeg først er på jobb og jeg har jobbet hardt for å komme der jeg er i dag, så jeg føler det ikke er ett alternativ. Anonymkode: 29643...651 Utbrenthet har som regel flere symptomer enn økt søvnbehov. Som regel er du generelt energifattig hele dagen, muskelsvak og lettere deprimert i tillegg.
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2023 #6 Skrevet 7. oktober 2023 For meg høres det bare ut som lavt energinivå. Utbrenthet viser seg ofte med symptomer som kvalme, tap av matlyst, hodepine, muskelsmerter, depresjon, angst og svimmelhet. Egentlig de samme symptomene som fatigue gir. Hvordan spiser du? Anonymkode: 191ba...45e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå