Hva definerer du som å ha dårlig råd?

[katties]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg vokste opp med alene-mor, og husker at vi aldri hadde buffer eller hadde mulighet til å  handle inn mye når det var gode tilbud. Kino, teater, ut å spise gjorde vi aldri. Vi hadde pose-suppe og andre billige middager stort sett hver dag. Klær arvet jeg. Lommepenger måtte jeg tjene selv fra jeg fylte 13 og kunne ta enkelte jobber. 

Konfirmasjonen min ble sponset av besteforeldrene mine. Feriene våre var å dra på hytter mamma kunne leie billig gjennom jobben eller besøke venner av henne i andre deler av landet. Vi var aldri på ferie i utlandet.

Bil hadde vi, men ingen fancy bil.

Jeg vil si at det er dette jeg tenker på med dårlig råd, ikke at man sitter igjen med 8-9000 (som en i en annen tråd gjør).

 

Hva tenker du at er å ha dårlig råd? 

Anonymkode: e56c0...a1b

Deler av min oppvekst var vi fattige i Norge. Vi hadde dårlig råd: noen ganger hadde vi råd til 2 måltider om dagen - det var mye sopp- og bærplukking, plukke epler hos andre (noen lot oss ikke, og vi måtte se på at de bare lå på bakken og råtnet), kjøpte noen timg rett fra gårder. Klær ble handlet stort sett på loppemarked, sminke var ikke en utgift, skoleturer hadde vi ikke råd til med mindre de var betalt av skolen, kino var en ting vi fikk gjort omtrent 1-2 ganger i året, mamma eller moren til en eller annen venninne var vår frisør. Det ble en ferietur på oss i året for å besøke familie da. 

Dårlig råd for meg er når man atresser over penger. Altså: ikke bare irriterer seg over at "jeg får ikke kjøpt ting jeg gjerne har lyat på", men at man faktisk stresser angående at man kanskje ikke kan betale husleie i tide, ikke kan bli med venner på ting når de inviterer, må velge bort tannbehandling eller andre helse-behandlinger. Klarer man å spare noen få tusen i måneden og ikke stresser over ting lignende de over, så tenker jeg ikke det er dårlig råd. Har man en vond magefølelse og gruer seg hver gang man kan få en utgift, og må spare på alt mulig for å ikke gå i minus, så har man dårlig råd. 

Endret 6. oktober 2023 av katties

[Knirke]

46 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvor i all verden bor du? Jeg jobber i et yrke hvor alle har mastergrad og rundt en million i årsinntekt. Slik er stort sett resten av omgangskretsen min også. Vi bor i Oslo. Her arver vi, reparerer, kjøper brukt og bruker stort sett ferier til å besøke besteforeldre.  Det er bare tull at dette "er skam".

Det er også tull at man ikke hadde dårlig råd om man bodde i kommunal bolig på 80-90-tallet, det har aldri vært mulig å få kommunal bolig med god inntekt. I dag er inntektskravet for å få leid kommunal bolig veldig lavt, så det er helt reelt at de som gjør det er fattige. I tillegg må de være ute av stand til å skaffe seg bolig på egenhånd. Kommunal bolig er liksom ikke noe man bare får. Hvis man ikke kan kaste mat man ikke spiser opp, ikke kan kjøpe klær i riktig størrelse og aldri kan gjøre noe "ekstra" har man selvfølgelig dårlig råd. Det blir helt latterlig å late som noe annet, og er bare noe man gjør for å rakke ned på andre.

Anonymkode: f2d6f...cbb

Hvordan i alle herrens dager får du det til å bli nedrakking på andre? Jeg er oppriktig nysgjerrig!

Mine foreldre hadde begge fulltidsjobb i det offentlige, og vi hadde IKKE dårlig råd.  Det var sånn man hadde det på 80-tallet.  De som hadde dårlig råd var gjerne alenemødre, arbeidsløse, uføre og minstepensjonister. 

[Jytte]

Fankern da. Har hatt dårlig råd i perioder, den verste var når jeg hadde en samboer som til tider drakk opp fellesen  på byen... og jeg måtte telle ti-kroner på butikken for å ha mat til barnet. Vi hadde av og til elgstek på en mandag pga. det. Jeg gjemte meg bak hyllene å Rimi for tårene begynte å renne av seg selv. 

Etter ti elleve år ba jeg han flytte, da var jeg helt ødelagt, også av andre grunner. 

edit. Takket være mine foreldre ble det sykkel osv. 

Endret 6. oktober 2023 av Jytte

[Kitty Odis]

At vi kjøpte brukt seng og madrass på 500,- på finn.no og brukte den 9 år!! 

Huff...det siste året hadde jeg j*vlig vondt i ryggen. Madrassen var dårlig. Den var død. Ingen kjøper brukt seng det vet vi, men vi hadde ikke råd til en ny seng da vi kjøpte nytt hus og brukte mye penger til oppussing.  

Vi kjøpte ny seng i år. Den koster 20.000,-. Ryggen min er nå glad 🙂

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kitty Odis said:

At vi kjøpte brukt seng og madrass på 500,- på finn.no og brukte den 9 år!! 

Huff...det siste året hadde jeg j*vlig vondt i ryggen. Madrassen var dårlig. Den var død. Ingen kjøper brukt seng det vet vi, men vi hadde ikke råd til en ny seng da vi kjøpte nytt hus og brukte mye penger til oppussing.  

Vi kjøpte ny seng i år. Den koster 20.000,-. Ryggen min er nå glad 🙂

Fikk en seng på finn.no - hadde den i 10 år Den var ikke verst, altså.

Anonymkode: 5289d...53d

[M.H85]

Fattigdom vil jeg si er når du ikke har råd til butsdagsgave til barnet ditt eller å kjøpe ny vaskemaskin.

Dårlig råd vil jeg si er når du hele tiden må kjøpe billigste type mat og diverse brukt,men det går rundt.

 

 

 

[Kitty Odis]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fikk en seng på finn.no - hadde den i 10 år Den var ikke verst, altså.

Anonymkode: 5289d...53d

Seng kan vare i evighet, men madrass da... 😬

Endret 12. oktober 2023 av Kitty Odis

[c_buk]

Jeg ville sagt dårlig råd er å være bekymret for økonomien, og at man må tenke over sine hverdagslige utgifter.

Må man planlegge hverdagskost eller om noe uventet er nok til å velte økonomien har man dårlig råd.

[Disney Adult]

.

Endret 23. september 2024 av Disney Adult

[Ingar-André]

Dårlig råd har du når du skryter av at mannen tjener så og så mye etter man har gifta seg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.10.2023 den 13.42):

Hva legger du da i "alt av annet"? 

Anonymkode: c9bdd...103

Det er de faste utgiftene jeg har, inkl mat og forbruksartikler.

Anonymkode: fe20d...dd5

[AnonymBruker]

Saltwatertaffy skrev (På 6.10.2023 den 12.16):

Tror det er veldig forskjellige definisjoner på det ut ifra livssituasjon! Jeg føler jeg har dårlig råd når bufferkontoen min går ned under det bestemte beløpet, da er det totalt kjøpestopp (bortsett fra høyst nødvendige ting seff, som mat). 

Det er forskjell på subjektiv og objektiv.

Anonymkode: af88e...6b1

[AnonymBruker]

OOOoooohhh...Herregud...Dere MÅ jo bo i Oslo alle sammen ?!?...Her ute på "bygda" (cirka 8 mil sør, nord,øst,vest) for Oslo, så er det jo noe helt annet...Jeg som har en enkel jobb, tjener 800 000 i året, og har en datter på 50 % , har det veldig greit. Betaler datteren til moren 6000 , og er VEEEEEEEEEldig fornöyd med det (moren er trygdet)..Jeg forstår ikke hva dere klager for....

Anonymkode: 014dc...e46

[AnonymBruker]

De fleste i dag vet ikke hva det vil si å være fattig. Dessuten er det ofte sløsing og dårlig økonomisk planlegging som fører til at folk er fattige. Fakta svir.

Anonymkode: bbe87...d60

[AnonymBruker]

For meg er dårlig råd å måtte velge mellom nødvendigheter. Det vil si at etter du har pantet flasker og sjekket om du har noen trumf-poeng så må du velge mellom mat eller soppkur. 

Hva er kjipest? Intens kløe i skrittet eller å bli enda mer svimmel (du har fått lite mat ei stund). 

Jeg hadde det slik for mange år siden. Jeg visste ingenting om NAV og hvilken hjelp jeg kunne få der. 

Mat er forresten var det som ble valgt bort hver eneste gang. Jeg overlevde på smaksprøvar fra diverse matvarebutikker. 

Anonymkode: 25bc7...561

[AnonymBruker]

Jeg går på Aap og tenker ikke at jeg har dårlig råd (ironisk nok). Jeg har penger til husleie, regninger og mat. Jeg har også penger til å gjøre hyggelige ting og sette av til enten ferie, sparing eller julegaver. Jeg har ikke god råd, men jeg har nok

Anonymkode: f93c7...364

[AnonymBruker]

Jeg er enig. Dårlig råd er for meg å ikke kunne leve etter de normale standardene i Norge og som gjennomsnittet gjør. Dvs. forventninger til å ha nyeste klesplagg innenmote, gå ut og spise flere ganger i måneden, reise på ferie om sommeren, ikke kunne ha "gøyale" spontankjøp etc.

Er vokst opp i en familie med minoritetsbakgrunn, begge foreldre hadde lav økonomi og sosial arv. Mye av middagen gikk til billige merkevarer som First price og billige matprodukter i bulk som pasta, ris, osv. Klær ble arvet av søsken eller kjøpt på salg av fjorårets utdaterte modeller. Sydentur ferier hadde jeg ingenting av, eller verken konfirmasjon eller bursdagsfeiringer med gaver.

På en måte er jeg ganske glad og takknemlig for denne oppveksten, for den har lært meg å være sparsommelig og verdsette det man har. Grunnet lav økonomisk arv, sliter jeg i dag med å komme meg inn i boligmarkedet alene og er nødt til å spare alt av det jeg har av lønn. Dermed anser jeg meg som å ha dårlig råd til tross for at jeg har en god årslønnen på 610 000, da 70% av dette må gå til sparing og resten til betaling av utgifter. Sitter igjen med kun et 3-4000 kroner i måneden til å dekke mat og annet diverse utgifter. Ferie har jeg ikke hatt og nyter i liten grad det å spise ute, osv.

Har venner som skjemmes bort daglig med penger og hjelp fra foreldre i godt voksen alder, og som ukentlig drar ut og spiser. I tillegg til å ha fått hjelp til å kjøpe bolig i ung alder. For meg er ikke dette en type luksus jeg har behov for grunnet oppveksten min ikke har vært preget av dette.

Anonymkode: df2dd...2b0

[AnonymBruker]

Jeg mener mine foreldre hadde dårlig råd fordi vi arvet klær og leker, det var billige middager, gammelt utdatert interiør, kjøpte sjelden nytt, da gjerne brukt, gammel bil, det ble krise hvis noe ble ødelagt. De prioriterte at vi gikk på kino og teater et par ganger i året. Spiste på kafé et par ganger i året, aldri restaurant. Men jeg tror dette var vanligere på 80-tallet, bare se hvorange flere kafeer og kiosker som finnes nå. Folk spiste hjemme før.

Anonymkode: 2ee2a...acc

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (På 5.10.2023 den 22.20):

At en ikke har igjen minst 10000 etter alt av annet er betalt.

Anonymkode: fe20d...dd5

Du troller, det har ikke noe med å ha dårlig råd å gjøre. Dette handler om mennesker som har en jobb, lever nøkternt og allikevel ikke har penger til å kunne betale for helt grunnleggende ting som tak over hodet, mat og klær og ha en liten buffer mot uforutsette utgifter som for alle vil dukke opp av og til. Da har man dårlig råd. Dette jeg beskriver ligner veldig på slik det har vært i USA i mange år, man kan ikke leve av en jobb ofte må man ha to og tre jobber. Det begynner å bli virkeligheten i mange familier etter hvert. Vi lå bare bak USA på dette området i noen årtier, og politikerne har latt det skje.

[AnonymBruker]

Jeg mener at dårlig råd har med inntekten din å gjøre, ikke hva man sitter igjen med etter utgiftene er betalt. Hvis inntekten er 350 000,- til 400 000,- før skatt tenker jeg man kan kalle seg fattig. Mange som har dårlig råd sliter med å prioritere.

Jeg og min søster vokste opp hos vår far. Vi tok med matpakke uansett hvor vi dro (for eks. tusenfryd), fikk ikke lov til å ta lange dusjer og vasket hendene i kaldt vann. Husker at andre kunne le litt av at vi hadde gammel bil og umoderne klær, men det ristet vi av oss. Vi lærte å ikke legge vår verdi i materielle ting, være nøkterne og jobbe. Egenskaper vi har satt stor pris på, og kommet oss til gode i voksen alder. Vi hadde ikke mye penger, men en far som var tilstede og la all sin energi i vår oppdragelse. Jeg ville aldri byttet det mot mer penger i barndommen. 

Anonymkode: 441a3...101