Hva definerer du som å ha dårlig råd?

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med alene-mor, og husker at vi aldri hadde buffer eller hadde mulighet til å  handle inn mye når det var gode tilbud. Kino, teater, ut å spise gjorde vi aldri. Vi hadde pose-suppe og andre billige middager stort sett hver dag. Klær arvet jeg. Lommepenger måtte jeg tjene selv fra jeg fylte 13 og kunne ta enkelte jobber. 

Konfirmasjonen min ble sponset av besteforeldrene mine. Feriene våre var å dra på hytter mamma kunne leie billig gjennom jobben eller besøke venner av henne i andre deler av landet. Vi var aldri på ferie i utlandet.

Bil hadde vi, men ingen fancy bil.

Jeg vil si at det er dette jeg tenker på med dårlig råd, ikke at man sitter igjen med 8-9000 (som en i en annen tråd gjør).

 

Hva tenker du at er å ha dårlig råd? 

Anonymkode: e56c0...a1b

[AnonymBruker]

Når man ikke lengre kan betjene utgifter eller kjøpe mat

Anonymkode: eb240...334

[AnonymBruker]

At en ikke har igjen minst 10000 etter alt av annet er betalt.

Anonymkode: fe20d...dd5

[AnonymBruker]

Og alltid falle utenfor fordi man aldri har penger til å være med på ting, at man aldri kan unne seg noe og at man må telle kroner for å få det til å gå rundt. 

Anonymkode: a66dd...f2b

[Knirke]

Dårlig råd i dag er noe helt annet enn dårlig råd på 80-90 tallet. Jeg vokste opp i kommunal bolig, med klær som enten ble arvet eller kjøpt 2 nummer for store (buksebeina hadde gjerne 3-4 brettekanter etterhvert som de ble sydd ut). Pålegg og drikke ble satt tilbake i kjøleskapet helt til det ble spist opp, ellers ble det ikke kjøpt nytt. Ferie var bilferie til bestemor og bestefar. Vi hadde ikke dårlig råd, vi hadde normale inntekter og normalt forbruk. Hvis du i 2023 kommer over et barn som går i arvede klær, og voksne som leier kommunal bolig, er det omtrent ensbetydende med fattigdom.

Å telle hva folk har til overs etter at faste utgifter er betalt er litt misvisende, da mange velger å bo seg ihjel når de fint kunne flyttet til noe billigere. Jeg vil si at man har dårlig råd hvis man har kuttet alt som kan kuttes, og fortsatt sliter med å få lønningen/trygda til å strekke til.

[AnonymBruker]

Jeg er ufør, men tenker ikke på at jeg har dårlig råd så lenge jeg klarer å betale regningene mine. Selv har jeg tenkt at mine to veninner(som er alenemødre) i lavtlønnsyrker har ekstremt dårlig råd; hvertfall klager de veldig rundt økonomi. Men når jeg ser alle turene de reiser på, spa, shopping mm så blir jeg litt betenkt. Og hun ene fikk 15000kr i 35-årsgave fra foreldrene, som hun brant vekk på en uke. Begge lever noe på dyr kreditt(jeg har gitt opp å gi økonomiske råd, da blir de sure på meg), og vet ikke lenger om jeg synes så synd på de😅Jeg har en egen konto kun til medisinutgifter, men skulle gjerne heller gjort noe gøy for de lappene som ryker per mnd.

Anonymkode: dabcc...08e

[Gjest Anonymus Notarius]

Dårlig råd = ikke nok penger til å betale alle utgifter, gitt at disse er nøkterne. 

Som flere skriver, så er det mange som mener å ha dårlig råd, men velger å bo i større/flottere boliger enn de trenger eller har et høyt forbruk av ting som er ren underholdning eller velvære.

[AnonymBruker]

For meg er det når jeg ikke får lagt av noe som helst til sparing. Når det går akkurat rundt til faste utgifter. 

Anonymkode: 669f4...381

[Saltwatertaffy]

Tror det er veldig forskjellige definisjoner på det ut ifra livssituasjon! Jeg føler jeg har dårlig råd når bufferkontoen min går ned under det bestemte beløpet, da er det totalt kjøpestopp (bortsett fra høyst nødvendige ting seff, som mat). 

[AnonymBruker]

Jeg hadde dårlig råd for en tid tilbake da jeg ble alenemor for to små.

Vi hadde kun råd til en bitteliten leilighet med ett soverom, jeg sov på stua i en slags alkove. Vi hadde råd til mat, men jeg kjøpte kun billigste sort av alt (type fiskepinner og seifilet). Hvis en av de små skulle i bursdag måtte jeg pante flasker for å ha råd til å bruke en 50-lapp til å gi noe i gave. Jeg hadde den billigste bilen jeg klarte å finne, for jeg måtte ha bil for å få hverdagen til å gå rundt. Heldigvis hadde vi god familie rundt oss slik at julefeiringer og sånt kunne skje slik at vi var gjester og kun stod for gaver. Jeg hadde gode venner jeg kunne reise på ferie til, slik at vi egentlig ikke savnet å reise til mer eksotiske steder. 

Det første halvåret jeg bodde i denne leiligheten var budsjettet så stramt at jeg ikke hadde råd til klær til meg selv, så jeg hadde shoppestopp som et "morsomt eksperiment" slik at jeg slapp å forklare div. venninner med mye bedre råd hvorfor jeg aldri kunne kjøpe noe.

Jeg takker Gud for at denne perioden er tilbakelagt nå, og at dette ikke sammenfalt med den dyre strømperioden vi har hatt nå. Dersom denne perioden hadde vært nå de siste to årene, hadde det ikke gått i det hele tatt. Da vet jeg ikke hva vi hadde gjort. 

Anonymkode: c1fb4...c8a

[AnonymBruker]

Knirke skrev (1 time siden):

Dårlig råd i dag er noe helt annet enn dårlig råd på 80-90 tallet. Jeg vokste opp i kommunal bolig, med klær som enten ble arvet eller kjøpt 2 nummer for store (buksebeina hadde gjerne 3-4 brettekanter etterhvert som de ble sydd ut). Pålegg og drikke ble satt tilbake i kjøleskapet helt til det ble spist opp, ellers ble det ikke kjøpt nytt. Ferie var bilferie til bestemor og bestefar. Vi hadde ikke dårlig råd, vi hadde normale inntekter og normalt forbruk. Hvis du i 2023 kommer over et barn som går i arvede klær, og voksne som leier kommunal bolig, er det omtrent ensbetydende med fattigdom.

Å telle hva folk har til overs etter at faste utgifter er betalt er litt misvisende, da mange velger å bo seg ihjel når de fint kunne flyttet til noe billigere. Jeg vil si at man har dårlig råd hvis man har kuttet alt som kan kuttes, og fortsatt sliter med å få lønningen/trygda til å strekke til.

Det er synd at dagens forventninger er så høy standard. Standarden jeg vokste opp med på 90-tallet var ikke dårlig, men i dag blir det jo sett på som skam å kjøpe brukt/ arve, reparere klær, ha ferie hjemme/ besøke familie, ikke ha merkeklær/ nyeste tlf osv. 

Kanskje mange hadde fått bedre holdninger om den forventede standarden gikk litt ned igjen. 

Anonymkode: 3261f...e57

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

At en ikke har igjen minst 10000 etter alt av annet er betalt.

Anonymkode: fe20d...dd5

De har de aller aller fleste dårlig råd da, bortsett fra dere som er veldig påståelig at dere tjener nærmere millionen i året, men likevel bruker masse tid på kvinneguiden!

Anonymkode: a3913...710

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

At en ikke har igjen minst 10000 etter alt av annet er betalt.

Anonymkode: fe20d...dd5

Hva legger du da i "alt av annet"? 

Anonymkode: c9bdd...103

[AnonymBruker]

Jeg synes vi hadde dårlig råd da vi hadde 80 % fødselspermisjon. 

Men dårlig råd har man vel nok først om man lever på satsene til livsopphold i forskriften til denne. Det er nøkternt. Det er hva de har å rutte med hvis kreditorene " trekker til benet". En enslig har da kr 10 412 igjen etter husleie er betalt. Ektefeller får behold 8817 hver. 

Det gis tillegg for barn som bor hos seg slik

	Ny sats (2023)
Barn 0–5 år	3 332
Barn 6–10 år	4 420
Barn 11 år–14 år	5 580
Barn 15 år og oppover	6 418

NAV er enda strengere 

https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/samarbeid/for-kommunen/nyheter/nye-statlige-veiledende-retningslinjer-for-okonomisk-stonad-for-2023

Enslig må ha under 7 550 for å kunne få stønad.

 

Anonymkode: d4088...60c

[AnonymBruker]

Dårlig råd for meg var når jeg hele tiden måtte ta litt fra sparekontoen for å kunne betale mat og regninger. Som singel brukte jeg veldig lite unødvendig, men hadde likevel svært lite.

Hadde jeg vært alene nå ville jeg hatt dårlig råd (minstesum aap, ca 15.000 i mnd). Skal godt gjøres å finne en billig nok bolig, kjøpe mat kroppen tåler og ha råd til strøm og medisiner også (nei, de er ikke gratis). Jeg er heldigvis gift i dag, men jeg tenker mye på de som er alene og syke, og alene med barn. Som syk, spesielt aap og ufør kan du ikke bare bytte jobb, du er stuck.

Anonymkode: fd00f...9ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er synd at dagens forventninger er så høy standard. Standarden jeg vokste opp med på 90-tallet var ikke dårlig, men i dag blir det jo sett på som skam å kjøpe brukt/ arve, reparere klær, ha ferie hjemme/ besøke familie, ikke ha merkeklær/ nyeste tlf osv. 

Kanskje mange hadde fått bedre holdninger om den forventede standarden gikk litt ned igjen. 

Anonymkode: 3261f...e57

Hvor i all verden bor du? Jeg jobber i et yrke hvor alle har mastergrad og rundt en million i årsinntekt. Slik er stort sett resten av omgangskretsen min også. Vi bor i Oslo. Her arver vi, reparerer, kjøper brukt og bruker stort sett ferier til å besøke besteforeldre.  Det er bare tull at dette "er skam".

Det er også tull at man ikke hadde dårlig råd om man bodde i kommunal bolig på 80-90-tallet, det har aldri vært mulig å få kommunal bolig med god inntekt. I dag er inntektskravet for å få leid kommunal bolig veldig lavt, så det er helt reelt at de som gjør det er fattige. I tillegg må de være ute av stand til å skaffe seg bolig på egenhånd. Kommunal bolig er liksom ikke noe man bare får. Hvis man ikke kan kaste mat man ikke spiser opp, ikke kan kjøpe klær i riktig størrelse og aldri kan gjøre noe "ekstra" har man selvfølgelig dårlig råd. Det blir helt latterlig å late som noe annet, og er bare noe man gjør for å rakke ned på andre.

Anonymkode: f2d6f...cbb

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Når man ikke lengre kan betjene utgifter eller kjøpe mat

Anonymkode: eb240...334

Kommer jo an på hvilke utgifter. Å ikke lenger kunne betjene goldmember-abonnementer på spa, golfklubb og hestestall betyr ikke nødvendigvis dårlig råd.

Anonymkode: e6f9b...f28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvor i all verden bor du? Jeg jobber i et yrke hvor alle har mastergrad og rundt en million i årsinntekt. Slik er stort sett resten av omgangskretsen min også. Vi bor i Oslo. Her arver vi, reparerer, kjøper brukt og bruker stort sett ferier til å besøke besteforeldre.  Det er bare tull at dette "er skam".

Det er også tull at man ikke hadde dårlig råd om man bodde i kommunal bolig på 80-90-tallet, det har aldri vært mulig å få kommunal bolig med god inntekt. I dag er inntektskravet for å få leid kommunal bolig veldig lavt, så det er helt reelt at de som gjør det er fattige. I tillegg må de være ute av stand til å skaffe seg bolig på egenhånd. Kommunal bolig er liksom ikke noe man bare får. Hvis man ikke kan kaste mat man ikke spiser opp, ikke kan kjøpe klær i riktig størrelse og aldri kan gjøre noe "ekstra" har man selvfølgelig dårlig råd. Det blir helt latterlig å late som noe annet, og er bare noe man gjør for å rakke ned på andre.

Anonymkode: f2d6f...cbb

Det er skam her inne på forumet og mye i byen her jeg bor. Bor på Sørlandet og fasade er visst mye viktigere her enn på Østlandet der jeg er fra. Nå nevnte jeg aldri kommunal bolig, det var en annen. 

Mange som mener at en husstand bør ha minst 1 million i samlet inntekt for å sette barn til verden sånn at barna skal få «alt alle andre har» for å ikke bli mobbet. Jeg synes det er litt sinnssykt. 

Anonymkode: 3261f...e57

[AnonymBruker]

Kanskje om man sitter igjen med mindre enn 30% av lønna når alle de faste utgiftene inkl. mat er betalt, gitt at man i utgangspunktet ikke er høytlønna. Vil tro at mange sitter igjen med lite/ingenting nå. Fra tidlig 2022 til nå har mine faste utgifter økt med ca. 25% av nåværende nettolønn. Hadde jeg hatt mindre enn 25% å gå på hadde jeg allerede gått i null. Fortsetter kronekollapsen, som utrolig nok ikke er oppe til debatt til tross for at det er der skoen trykker mest, er det ikke mange år til jeg blir fattig heller. Norske kroner minner snart mest om lekepenger, og ingen sammenlignbare land kan vise til tilsvarende fall i kjøpekraft som her.

Anonymkode: ea775...cca

[Topsi]

Dårlig råd for meg er når alle utgifter er betalt og man over tid ikke har råd til sparing, gitt at disse utgiftene er rimelige og nødvendige.