Gå til innhold

Uføre av kptsd ?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg blir i dag trigget av alle mennesker, er generelt skvetten og kroppen i konstant beredskap. Den siste traumen var for 1,5 år siden. Det har blitt bedre, men det er ikke mye.  Jeg klarer ikke se framtiden, om jeg vil ende opp med å bli uføre eller hva. Jeg hadde en sosial jobb, Men jeg vet ikke om jeg noen gang kan komme tilbake til samme yrke. Jeg vet ikke en gang om jeg vil klare å arbeide igjen. Jeg klarer ikke se fremtiden. Jeg tar fortsatt dag for dag, og helsen min er fokus. Sørger for å bygge meg opp igjen, men nå har det gått 1,5 år. Kommer dette til å ende med uføre, eller vil det fortsatt gå framover? Da spør jeg utifra om noen har erfaring. Setter pris på erfaring med kptsd og uføre, og din historie. Om du kom tilbake i arbeid osv.

Anonymkode: b216e...b47

  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg ble uføretrygdet, det tok noen år men til slutt så ikke nav noen annen utvei og jeg fikk uføretrygd i bursdagsgave faktisk🙊

Det ble over syv år i traumebehandling før jeg kunne stå på egne bein uten psykologen min, men det gikk til slutt!💪🏻

Anonymkode: 12e57...358

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ble uføretrygdet, det tok noen år men til slutt så ikke nav noen annen utvei og jeg fikk uføretrygd i bursdagsgave faktisk🙊

Det ble over syv år i traumebehandling før jeg kunne stå på egne bein uten psykologen min, men det gikk til slutt!💪🏻

Anonymkode: 12e57...358

Takk for du deler ❤️ Kan jeg spørre hvor gammel du er? Og stole nav på deg når du fortalte at du ble syk inni deg? Dette er jo en usynlig sykdom som ikke vises utenpå. Jeg ser skikkelig frisk ut utseendemessig.

Anonymkode: b216e...b47

  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg har ikke kptsd-diagnosen, men jeg har andre psykiatriske diagnoser og traumer. Jeg er ufør og har jo som du sier en «usynlig sykdom», jeg har vært så dårlig og ute av stand til å kunne arbeide at det var ikke noen annen løsning.

Anonymkode: e4138...18d

  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg har k-ptsd, men jeg har fått behandling, og er bra. Jobber mer en  fult. Hadde aldri i verden godtatt ufør nei. 

Anonymkode: 3c470...6c8

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet

Man blir ikke uføretrygdet basert på diagnose.

Anonymkode: fb82e...18b

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har k-ptsd, men jeg har fått behandling, og er bra. Jobber mer en  fult. Hadde aldri i verden godtatt ufør nei. 

Anonymkode: 3c470...6c8

Noen mennesker er faktisk så syke at det ikke finnes noen annen løsning.

Anonymkode: fb82e...18b

  • Liker 4
  • Nyttig 7
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker said:

Noen mennesker er faktisk så syke at det ikke finnes noen annen løsning.

Anonymkode: fb82e...18b

Enig. Det er ikke noe man bare kan «bestemme seg for»

Anonymkode: e4138...18d

  • Liker 6
Skrevet
AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Takk for du deler ❤️ Kan jeg spørre hvor gammel du er? Og stole nav på deg når du fortalte at du ble syk inni deg? Dette er jo en usynlig sykdom som ikke vises utenpå. Jeg ser skikkelig frisk ut utseendemessig.

Anonymkode: b216e...b47

Jeg er 35, var 30 når jeg fikk det innvilget. Nav stolte på lege- og spesialisterklæringene de fikk. Jeg snakket veldig lite med saksbehandleren min, det var stort sett psykologen min som pratet på mine vegne når vi hadde møter.

Anonymkode: 12e57...358

  • Liker 1
Skrevet

Istedenfor å se mot uføre, hva med å rette oppmerksomheten mot å gå i behandling og bli bedre, slik at du en gang kan jobbe igjen?

Anonymkode: 0c8e5...0f4

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Istedenfor å se mot uføre, hva med å rette oppmerksomheten mot å gå i behandling og bli bedre, slik at du en gang kan jobbe igjen?

Anonymkode: 0c8e5...0f4

Hva med dem som spør om hjelp fra helsevesenet men gang på gang blir avvist?

  • Liker 2
Skrevet
. Anonym. skrev (1 minutt siden):

Hva med dem som spør om hjelp fra helsevesenet men gang på gang blir avvist?

Hva har det med denne tråden å gjøre?

Anonymkode: 0c8e5...0f4

  • Liker 2
Skrevet

Når det gjelder uføretrygd så er det helt irrelevant for NAV hvilken diagnose du har eller ikke har. De bryr seg kun om arbeidsevne. Så hvis du føler uføretrygd er rette veien for deg, så er det din manglende arbeidsevne du må fokusere på.

Men når det gjelder kptsd så er dette en av de vanligste grunnen til mangelnde arbeidsevne og uføretrygd. Så NAV kjenner godt til utfordringene denne sykdommen gir. For deg handler det altså om å beskrive så godt du kan fra starten hva sykdommen gjør med din arbeidsevne.

Anonymkode: 36ce5...269

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hva har det med denne tråden å gjøre?

Anonymkode: 0c8e5...0f4

"Istedenfor å se mot uføre, hva med å rette oppmerksomheten mot å gå i behandling og bli bedre, slik at du en gang kan jobbe igjen?"

Dem som spør om hjelp men gang på gang blir avvist, får ikke behandling. 

  • Nyttig 1
Skrevet
. Anonym. skrev (Akkurat nå):

"Istedenfor å se mot uføre, hva med å rette oppmerksomheten mot å gå i behandling og bli bedre, slik at du en gang kan jobbe igjen?"

Dem som spør om hjelp men gang på gang blir avvist, får ikke behandling. 

Og så er det veldig mange som får hjelp, også. Jeg forstår ikke hvorfor du skal dra dette inn her. Har TS sagt noe om at hun har bedt om hjelp og blitt avvist gang på gang?

Anonymkode: 0c8e5...0f4

  • Liker 2
Skrevet

Det heter ikke UFØRE, med mindre du er to personer. Du går mot å bli ufør, eller å motta uføretrygd.

  • Liker 2
Skrevet
Lorieen skrev (3 minutter siden):

Det heter ikke UFØRE, med mindre du er to personer. Du går mot å bli ufør, eller å motta uføretrygd.

På vegne av meg selv, og alle andre, beklager jeg den ekstra e'en.

Anonymkode: 0c8e5...0f4

  • Liker 3
Skrevet

Kptsd, fikk egentlig diagnose ganske kjapt sammenlignet med mange andre. Jeg er egentlig litt usikker, men tror ikke vi snakker om mer enn tre år fra jeg fikk diagnose/startet behandling. Bakgrunnen for diagnosen var nok lettere å forholde seg til og jobbe med fordi der er basert på hendelser i INTOPS og også understrekes i fysiske skader, det kan helt klart ha årsak til at ufør ble satt uten mye uthaling.

I full jobb den dag i dag, ufør gjorde det lettere å samle seg selv og konsentrere om behandling. Det er også greit å ha et nett å falle tilbake i om det skulle være nødvendig. Om man betrakter det som et nederlag med selve statusen/diagnosen/whatnot er man rett og slett tjukk i hodet, det er ikke en tilstand eller sted man ikke kan jobbe seg ut av eller forholde seg til mens man kommer seg videre. Det er heller ikke en hvilepute, det er absolutt ikke et skjellsord - det er kun faktisk trygghet som igjen gjør det lettere å bearbeide og leve med egen ptsd.

Anonymkode: f369d...8d6

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Bakgrunnen for diagnosen var nok lettere å forholde seg til og jobbe med fordi der er basert på hendelser i INTOPS og også understrekes i fysiske skader, det kan helt klart ha årsak til at ufør ble satt uten mye uthaling.

Hva er INTOPS? 

Anonymkode: c6c4c...e0c

Skrevet

Jeg ble ufør da jeg var ca 36 år. Nå er jeg 41 år og jeg begynte å studere i høst. Jeg hadde tidligere et sosialt omsorgsyrke og det er helt uaktuelt å gå tilbake til. Det ville jeg aldri klart. Faktisk ville jeg ikke klart noe yrke pr nå. Så jeg vet ikke om studiene vil ende med at jeg klarer jobb, men jeg håper jo virkelig at disse årene skal bygge meg opp. Det er nesten ikke noe obligatorisk på studiet, og alene med bøkene mine klarer jeg meg fint. Blir det for mye sosialt (feks prøvde jeg meg på samarbeid på en oppgave), så blir jeg helt ødelagt og havner i dissosiasjon. Så jeg er langt fra frisk, det er sikkert. Men jeg er også et helt annet sted enn da jeg ble ufør. Likevel mener jeg at uføretrygden var helt riktig. Jeg tror aldri jeg ville klart å komme meg dit jeg er nå uten helt ro og fred fra Nav og alle andre krav. Det var essensielt ganske enkelt. Og jeg har enda en lang vei å gå. Men som sagt, jeg håper å komme ordentlig ut i samfunnet igjen til slutt. 

Og apropos det å få behandling som ble diskutert høyere opp her. Jeg har blitt avsluttet av dps to ganger - begge gangene akkurat da vi hadde begynt med den ordentlige behandlingen, emdr. Det er lett å tenke at man selvsagt alltid får hjelp, men det gjør man faktisk ikke. Nå har jeg ikke vært på dps på 3,5 år og mesteparten av healingen har jeg da altså måttet gjøre på egenhånd. 

Anonymkode: b342a...a80

  • Hjerte 4

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...