Datter livredd for at jeg skal møte en ny mann

[AnonymBruker]

For ca 5 år siden var jeg samboer med en tilsynelatende snill mann. 
men veldig raskt oppdaget jeg at han mer eller mindre hadde lagt min datter for hat- og dette la han ikke skjul på. 
På mange måter ble min datter traumatisert av dette. (Det var ikke fysisk vold eller misbruk inne i bildet). 
Selv om jeg raskt hev ham ut sitter dette fortsatt hardt i for henne, og hvis jeg så mye som nevner at jeg tenker på å få en kjæreste får hun helt panikk. 
I går tøyset vi om forskjellige ting, og jeg sa da at jeg hadde møtt en mann. 
hun begynte da å gråte og ble veldig redd. 
Hun er nå 14 år og jeg kjenner på et langsomt økende behov for å møte en ny mann. 
samtidig ser jeg hvor redd hun blir og føler meg «tvunget» til å være singel til hun er voksen. 
Jeg er klar over at det indirekte er jeg selv som er skyld i dette, men skulle likevel ønske det ikke ville påvirke så sterkt. 
hva ville dere andre gjort her? 
Har som sagt vært singel i 5 år nå, og det går helt fint.. men…

Anonymkode: 8f292...e47

[AnonymBruker]

Du får deg kjæreste men holder datter og kjæreste fraskilt. Du kan møte han når datter gjør andre ting. Du setter alltid datter over mann slik at hun nesten ikke merker at du har en ny mann i bilde. 

Anonymkode: 492dc...743

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Som mor bør du ta hensyn til din datteren behov for ikke dele deg med en konkurrent. Du klarer og vente med nytt forhold i 4 år til. Eller hva? 

Anonymkode: 48775...c42

Det klarer jeg fint. Men skulle også ønske jeg kunne hjelpe min datter til å forstå at ikke alle menn er slemme.. 

At hun kunne få en god erfaring.

 

Anonymkode: 8f292...e47

[AnonymBruker]

Skjønner din datter godt.

Nei, ikke alle menn er slemme. Men de mennene du velger er jo beviselig ikke kremen.

Du er singel alenemor, med en historie med å involvere deg med uduglige menn. Så jeg skjønner din datter svært godt at ditt neste valg ikke blir noe bedre.

Anonymkode: ad639...4b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skjønner din datter godt.

Nei, ikke alle menn er slemme. Men de mennene du velger er jo beviselig ikke kremen.

Du er singel alenemor, med en historie med å involvere deg med uduglige menn. Så jeg skjønner din datter svært godt at ditt neste valg ikke blir noe bedre.

Anonymkode: ad639...4b2

Ja jeg er alt for klar over dette.. dessverre…

Takk for tilbakemeldingene! 
Er lett å surre det til i eget hode når jeg går her alene, men datteren min kommer alltid først! 
Og klarer meg fint som singel de årene som er igjen til hun er voksen ☺️

ts

Anonymkode: 8f292...e47

[AnonymBruker]

Slutt å snakk om ditt kjærlighetsliv og ønske om kjæreste med din datter. 

Hun vet at ikke at menn er fæle, men hun vet at de du er med er det. Altså, det er sikkert noe slikt hennes tankegang er. 

Anonymkode: e1154...6c6

[AnonymBruker]

Jeg har hørt at det er mulig å være kjærester uten å bo sammen.

Det er vel det din datter er redd for, å måtte bo med en hun kanskje ikke liker, igjen. Jeg antar hun takler å forholde seg til menn ute i samfunnet ellers, som lærere for eksempel?

Anonymkode: 3b216...429

[Million]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja jeg er alt for klar over dette.. dessverre…

Takk for tilbakemeldingene! 
Er lett å surre det til i eget hode når jeg går her alene, men datteren min kommer alltid først! 
Og klarer meg fint som singel de årene som er igjen til hun er voksen ☺️

ts

Anonymkode: 8f292...e47

Du MÅ ikke være 100% singel.Men du trenger ikke bli samboer med alle menn du møter, om man kan si det slik.

Hold datter og mann (kjæreste, ikke samboer) atskilt til hun er minst 18. Det er vel sånn at hun kommer til å holde seg ute blant venner i stadig større grad om kvelder og helger nå i denne alderen, etter hvert som hun blir eldre. Du har massevis av tid til å treffe en kjæreste da. De kan kanskje presenteres for hverandre i forbifarten, men hold det på det nivået. Hun skal ikke behøve å omgås en ny partner av deg om hun er redd for det. La det bli klart og lov henne det helt fra starten av, så roer hun seg sikkert ned, når hun skjønner at du ikke har tenkt å ta mannen inn i huset på daglig, fast basis. Dere kan møtes hos kun han også, eller ute, for den delen.

[AnonymBruker]

Av hensyn til din datter bør du være singel til hun flytter ut.

Du har ikke valgt gode menn i fortiden. Hva tilsier at du kommer til å gjøre det neste gang. Det er som å be en tørrlagt alkoholiker om å bare drikke litt. Det fungerer ikke, alkoholikere er ikke som folk flest. Det beste for dem er å holde seg helt vekk fra alkohol.

Det samme med deg. Du er ikke som folk flest i valg av menn. Det beste for deg er å holde deg helt borte fra menn. I alle fall til dattern din har flyttet.

Anonymkode: a5ac8...bbe

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle hun ikke bli redd for en ny mann? Hun er bare et barn, å du var sammen med en mann så lenge at han rakk å gjøre skade. Hvor lang tid tok det før du gjorde det slutt etter at du første gang oppdaget at han ikkr likte henne? 

Anonymkode: 5fdee...0cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor skulle hun ikke bli redd for en ny mann? Hun er bare et barn, å du var sammen med en mann så lenge at han rakk å gjøre skade. Hvor lang tid tok det før du gjorde det slutt etter at du første gang oppdaget at han ikkr likte henne? 

Anonymkode: 5fdee...0cc

Det kom snikende, men rakk «kun» å vare 6 mnd fra jeg oppdaget de første tegnene til han var ute. 
Jeg trodde lenge at det kun var noe han viste overfor meg, men i etterkant har hun fortalt mye jeg ikke visste om der og da. 
Forstår at hun på mange måter er traumatisert av dette og det er fryktelig vondt å vite at jeg påførte henne dette 😓 

Snakker egentlig ikke med henne om mitt ønske om en mann, men det ble sagt i en flåsete situasjon som plutselig ble annerledes enn tenkt. 
 

Det var utrolig godt å lese alle deres kommentarer og få mine egne tanker korrigert! 
Forblir singel! 
Eller i det minste skal hun slippe å møte noen ny mann hvis det skulle dukke opp. 
ts

Anonymkode: 8f292...e47

[AnonymBruker]

Du kan ha en mann og få dine behov dekket når datter er med faren. Du trenger ikke flytte sammen disse mennene. 

Anonymkode: cb126...287

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du kan ha en mann og få dine behov dekket når datter er med faren. Du trenger ikke flytte sammen disse mennene. 

Anonymkode: cb126...287

Altså- det har kun vært 1 mann inne i bildet siden barnefar. 
Faren hennes døde like etter at hun ble født. 
Er ikke sånn at jeg har hatt en drøss av menn inn og ut av våre liv. 
Har stort sett bare vært hun og jeg. Men som årene gikk ønsket jeg jo en ny mann. Det gikk da heller dårlig…. 
men i praksis har jeg egentlig vært alene med henne alltid. 
ts

Anonymkode: 8f292...e47

[AnonymBruker]

Du kan da ha en kjæreste du er særboer med? 

Jeg har en mann med et barn som har spesielle behov. Så lenge dette barnet bor hjemme så møtes vi stort sett de ukene hun er hos moren. Barnet er halvvoksent og skal flytte inn i tilrettelagt bolig etterhvert som hun blir voksen. Da blir det mer tid til oss to. 

Jeg har møtt barnet og hun tolererer meg greit. Men at jeg skulle blitt en del av hverdagen hennes hos far (at jeg kom ofte på besøk) hadde hun nok ikke taklet så bra. Så derfor gjør vi det sånn.

Det finnes mange måter å ha et forhold på uten å involvere barna.

Anonymkode: e858a...b48

[AnonymBruker]

Da må jeg nesten gå litt i mot strømmen her. Hvis du venter med å introdusere den nye mannen til du selv kjenner han godt, og vet at det et en snill mann, så er det en fordel at datteren din får være med han å merke at menn faktisk kan være snille også. Å holde henne unna menn fordi hun er redd kan føre til at hun kan få problemer med egne menn når den tid kommer.

Anonymkode: da48e...dad

[Mt3]

Om du har vært singel hele hennes oppvekst og kun hatt denne ene fadesen, da tenker jeg hun og gjerne du også må få snakke med noen om hva som gikk galt, hvilke tegn du burde sett før, hva din datter burde snakket til deg om tidligere....

For om dette ikke bearbeides slik at du i hvertfall kan ha en kjæreste som du kan treffe, og som hun også kan møte innimellom så tenker jeg hun kan få en veldig feil oppfatning av hva ett kjæresteforhold skal være. Og det finnes da ingen garanti for at hun vil takle det at du får deg kjæreste etter at hun har flyttet ut heller.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt kjæreste i tre år, uten at mitt barn vet om det. Vi har valgt å gjøre det sånn for barnets del, vi treffes kun når barnet er hos pappaen annenhver helg. Det kan jo være en løsning for deg også? 

Anonymkode: 9eb48...6c8