Jeg er så misunnelig på venner og bekjente

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Ja, faktisk så synes jeg det! De har all verdens nettverk og muligheter til å gjøre det. Jeg vet så inderlig vel at det er bekjentskaper som har hjulpet dem videre i livet.

Alt jeg ber om er litt rettferdighet. Det som ikke er friskt er hvor skjev fordelingen er og hvor lite de ser ut til å bry seg om meg. Jeg mistenker av og til at de liker at de har slike som meg under seg, så føler de seg sikkert bedre med seg selv. 

Ja, å ligge langs en norsk strand i fellesferien må være et nederlag for de som er vant til å leve slaraffenlivet langs middelhavet hver sommer.

 

Ts.

Anonymkode: a81d1...5b4

Jeg antar du ikke kan jobbe hvor som helst. Hva slags jobb er det du mener de kan skaffe deg? Og hva jobber du med nå?

Ledige stillinger blir stort sett lyst ut, ingen oppretter da ikke en spesiell stilling til deg bare fordi de har fått en anbefaling fra en bekjent.

Anonymkode: 2ed33...e99

[Morten1]

At du ønsker dine venner ruin sier veldig mye om deg. Du fortjener faktisk ikke de som venner når du tenker såpass om de. 

Som flere har nevn her, hva vet du hva som er bak fasaden? Hva vet du om deres faktiske økonomiske situasjon? Kanskje alt er belånt?

[AnonymBruker]

Min søster tenker slik som deg. Men enda verre. Jeg er ganske sikker på at hun har en personlighetsforstyrrelse. Det aller værste med henne, er at hun aldri ville innrømmet at hun følte det slik. Hun skylder kun på andre. Virker som hun heller vil dø enn å innrømme misunnelse. Men hun er kronisk misunnelig og det gjelder stort til bitte små ting. Hun sliter veldig med seg selv og relasjoner nettopp pga disse sterke mørke følelsene tar så stor plass i henne. Hun tar hevn, lager feller, baksnakker, og prøver å dra dem ned til hennes nivå. 

Det er derfor fint  å se at noen kan være åpen og innrømme at de føler det slik. Det er ikke din skyld at du føler dette. Følelsene dine er gyldig og ekte. Det er sånn du opplever det, og det er fint du deler. Det må være meget tøft for deg å føle på dette. Men vi har alle følelser og det er kun ditt ansvar at su føler dette. Dine venner påfører deg ikke følelsen. Du trenger å jobbe med deg selv og tankene dine, slik at du minimerer den følelsen. For det er ikke godt for deg å føle slik.

Du må fokusere på deg selv og ta ansvar for deg selv. Finne din glede i livet og samlingen med deg selv. Du kan få veldig god nytte av psykolog til dette. Anbefaler sterkt siden du sliter veldig. Da får du ett bedre liv.

 

Vil avslutte med å si at jeg har en mistanke om at du skriver om en annen person som er misunnelig på deg, også er du nysgjerrig hva folk svarer. Det er ikke vanlig at folk med slike tanker og sterke følelser innrømmet dette. De pleier ikke å ha selvinnsikt heller. 

Anonymkode: fc922...bc3

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Min søster tenker slik som deg. Men enda verre. Jeg er ganske sikker på at hun har en personlighetsforstyrrelse. Det aller værste med henne, er at hun aldri ville innrømmet at hun følte det slik. Hun skylder kun på andre. Virker som hun heller vil dø enn å innrømme misunnelse. Men hun er kronisk misunnelig og det gjelder stort til bitte små ting. Hun sliter veldig med seg selv og relasjoner nettopp pga disse sterke mørke følelsene tar så stor plass i henne. Hun tar hevn, lager feller, baksnakker, og prøver å dra dem ned til hennes nivå. 

Det er derfor fint  å se at noen kan være åpen og innrømme at de føler det slik. Det er ikke din skyld at du føler dette. Følelsene dine er gyldig og ekte. Det er sånn du opplever det, og det er fint du deler. Det må være meget tøft for deg å føle på dette. Men vi har alle følelser og det er kun ditt ansvar at su føler dette. Dine venner påfører deg ikke følelsen. Du trenger å jobbe med deg selv og tankene dine, slik at du minimerer den følelsen. For det er ikke godt for deg å føle slik.

Du må fokusere på deg selv og ta ansvar for deg selv. Finne din glede i livet og samlingen med deg selv. Du kan få veldig god nytte av psykolog til dette. Anbefaler sterkt siden du sliter veldig. Da får du ett bedre liv.

 

Vil avslutte med å si at jeg har en mistanke om at du skriver om en annen person som er misunnelig på deg, også er du nysgjerrig hva folk svarer. Det er ikke vanlig at folk med slike tanker og sterke følelser innrømmet dette. De pleier ikke å ha selvinnsikt heller. 

Anonymkode: fc922...bc3

Jeg skriver ikke om noen andre. Noe av det fine med internet er at jeg kan være åpen om temaer som jeg aldri kunne snakket med folk om ellers. Dette er følelser jeg sitter med, og jeg leverer dem her uten filter. Derfor er det fint å kunne få en tilbakemelding som dette i blant all kjeftingen. For jeg vil ikke ha det sånn. Kanskje psykolog er noe å vurdere, men jeg har ikke hatt så veldig god erfaring med det tidligere. Av alle innleggene så er det vel dette som traff meg mest. Resten ville jeg stort sett spisse klørne med. Så takk for det. 

Ts.

Anonymkode: a81d1...5b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, faktisk så synes jeg det! De har all verdens nettverk og muligheter til å gjøre det. Jeg vet så inderlig vel at det er bekjentskaper som har hjulpet dem videre i livet.

Alt jeg ber om er litt rettferdighet. Det som ikke er friskt er hvor skjev fordelingen er og hvor lite de ser ut til å bry seg om meg. Jeg mistenker av og til at de liker at de har slike som meg under seg, så føler de seg sikkert bedre med seg selv. 

Ja, å ligge langs en norsk strand i fellesferien må være et nederlag for de som er vant til å leve slaraffenlivet langs middelhavet hver sommer.

 

Ts.

Anonymkode: a81d1...5b4

Jeg fremstår som bitter, og som at du har rett og krav på en hel masse. Dersom du tenker at du bør hjelpe deg, har du faktisk bedt om hjelp? Du snakker om at vennene dine bryr seg så lite om deg, men tror du de føler at du bryr deg om dem?

Til sist: Livet er ikke rettferdig. Det er bare å innse først som sist. Ta ansvar for dine egne følelser, gjør det som er best for deg selv og logg for Guds skyld av sosiale medier.

Anonymkode: 650f9...cd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg fremstår som bitter, og som at du har rett og krav på en hel masse. Dersom du tenker at du bør hjelpe deg, har du faktisk bedt om hjelp? Du snakker om at vennene dine bryr seg så lite om deg, men tror du de føler at du bryr deg om dem?

Til sist: Livet er ikke rettferdig. Det er bare å innse først som sist. Ta ansvar for dine egne følelser, gjør det som er best for deg selv og logg for Guds skyld av sosiale medier.

Anonymkode: 650f9...cd5

Ops, skulle stå "jeg synes du fremstår som".

PS: Kan du finne deg andre venner, som kanskje er mer på samme plass i livet, har like livsstil osv.?

Anonymkode: 650f9...cd5

[AnonymBruker]

På hvilken måte får du det bedre hvis andre får det dårligere? Får man så mye livskvalitet av å godte seg over andres ulykke? Jeg hører ofte uttrykket "trøst deg med at andre har det verre". Hvorfor i all verden skal man finne trøst i at noen har det dårlig?

Anonymkode: 7b408...fff

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager skulle noen av dine såkalte venner hjelpe deg på jobbmarkedet, npr du fremstår som en tafatt person som ønsker sine «venner» alt vondt? Jeg hadde aldri hjulpet deg. Og du virker ikke så veldig driftig heller. Hvorfor kan du ikke skaffe egen jobb? Ikke flink nok?

Anonymkode: 0e125...040

[AnonymBruker]

Jeg mistet to svært gode venninner da jeg flyttet til mitt nybygde arkitekttegnede hus med tilhørende svømmebasseng i et "finere" nabolag. Hun ene brøt kontakten da jeg sendte en snap av bassenget under bygging, og hun andre brøt kontakten etter første lunsj i mitt nye hus (etter å ha kritisert og snakket ned hver bidige detalj i huset). To årelange vennskap som forsvant den dagen jeg fikk noe som var "shiny and new". Jeg er ikke akkurat kjent for å skryte, men tydeligvis kan man ikke bygge seg et nytt og fint hus uten å fremstå skrytete og ovenpå. 

Å miste to gode venninner var kjempevondt. Jeg gikk hardt ned i kjelleren, og på et tidspunkt var det så svart rundt meg at jeg ikke klarte å se at livet skulle fortsette. Jeg hadde ikke mange venner som barn, så nå i voksen alder setter jeg vanvittig stor pris på hvert eneste vennskap. Synd at to av vennskapene tok slutt fordi mannen min tjener godt nok til å kjøpe oss et fint hus:/ At vi har råd til reiser og hytte og nye biler betyr ikke at vi er bortskjemte millenials som fikk alt dumpet i fanget. Det burde gode venner vite. Og gode venner burde se litt forbi de glansede bildene som ligger på Instagram. Selvsagt legger jeg ikke ut bilder av meg selv når jeg gråter over at jeg f eks ble mobbet som barn. Eller når jeg er helt i kjelleren fordi foreldrene mine aldri har vist meg kjærlighet eller omsorg. Tenk at noen kun ser huset mitt når de ser meg, går det an å bli mer shallow? Tingene jeg eier og har er kun TING, jeg blir ikke lykkelig av dem. Jeg blir lykkelig av å sette meg på en stein i skogen og kjenne frisk skogsluft i lungene. Og jeg blir lykkelig av å se opp på stjernehimmelen når det er helt klart ute. Og jeg blir lykkelig av gode venner som tåler og liker meg uansett hva jeg har eller ikke har. Ingenting kan måle seg med det.

Anonymkode: 1d72d...f2b

[AnonymBruker]

La oss reflektere litt rundt fenomenet misunnelse siden denne følelsen ligger så mye til grunn for den sterke Janteloven i Norge. Den er årsak til så mye mobbing både blant barn og voksne. 
 

Forskning viser at misunnelse er et resultat av en tankefeil. Det er en kognitiv blindgate. Feilen den misunnelige gjør er å tenke at objektet for misunnelsen har kommet så LETT til alt det denne personen har oppnådd. 
 

Man glemmer alt det harde arbeidet mot tøffe eksamener på høyskoler og universitet i krevende studier. Man glemmer det harde arbeidet med en uendelig rekke timer overtidsarbeid for å tjene og komme opp og fram. Man glemmer den fornuftige spinkingen og sparingen. Man glemmer eller vet ikke om tøffe tak og forferdelige traumer den personen har kjempet seg igjennom og vet kanskje ikke om personens tap i livet. 
Osv. 

Vi har alle vårt. 
 

De gamle vikingenes ord for å elske var «at unna». 
 

TS. Har du bedt vennene dine om å bruke nettverket sitt til å skaffe deg en bedre jobb? De er jo ikke tankelesere vet du og det kan være en fordel å si ønsket høyt. 

 

Anonymkode: 9dc02...487

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Du velger ikke om du f.eks er syk, men du kan velge misunnelse eller å unne noen å ha det godt. 

Du må ikke forveksle misunnelse med sjalusi. Jeg unner mine nærmeste alt godt, og gleder meg over deres oppturer. Men jeg er fortsatt misunnelig for det de har, som jeg ønsker meg, fordi at det er så mye mere vanskelig tilgjengelig for meg i min personlige situasjon. 

Anonymkode: 994ff...de2

[Paneera]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

De er i lykkelige forhold og har barn. Gode jobber. God helse. Fine hjem og biler. Reiser hvert på på fine ferier og tjener gode penger. Jeg vil så intenst ha det de har. Jeg ville tatt det i fra dem om jeg bare kunne! Kjenner jeg blir så sint når jeg ser bildene de legger og å høre om hvor bra ting går i livene deres at jeg ønsker at de skal gå på trynet og kjenne litt på livet i tåfisen. Det er virkelig ikke rettferdig at noen skal ha det så bra. Kjenner at jeg går og nesten ønsker de blir sagt opp fra jobben og må selge hus og trappe ned på levestandarden med turer til utlandet. At de må bli hjemme en hel sommerferie og kan legge seg langs en eller annen strandlinje og "nyte livet". Av og til ber i håp om om at det finnes en gud der oppe som ihvertfall gi dem utslett for å ripe opp i den flotte tilværelsen.

Er det noen andre som kjenner på det samme? Følte virkelig for å blåse ut.

Anonymkode: a81d1...5b4

Tror du de har et perfekt liv fordi de tilsynelatende "har alt"? Hva vet du om hvordan de egentlig har det? Om de vokste opp med vold og overgrep, ble utsatt for mobbing på skolen, har sykdommer du ikke vet om, tragedier i familien? Det er ikke alt folk forteller.

[Daria]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ja, faktisk så synes jeg det! De har all verdens nettverk og muligheter til å gjøre det. Jeg vet så inderlig vel at det er bekjentskaper som har hjulpet dem videre i livet.

Alt jeg ber om er litt rettferdighet. Det som ikke er friskt er hvor skjev fordelingen er og hvor lite de ser ut til å bry seg om meg. Jeg mistenker av og til at de liker at de har slike som meg under seg, så føler de seg sikkert bedre med seg selv. 

Ja, å ligge langs en norsk strand i fellesferien må være et nederlag for de som er vant til å leve slaraffenlivet langs middelhavet hver sommer.

 

Ts.

Anonymkode: a81d1...5b4

Hvem har innbilt deg at livet skal være rettferdig, eller at det er vennene dine som har ansvaret for å rette ut det du anser som skjevfordeling? Det er ikke sånn verden fungerer, og det innser de fleste av oss før vi er voksne... Dessuten er du neppe aller nederst på rangstigen i denne skjevfordelte verden - hva gjør du for å jevne ut når det gjelder de som har det verre og har fått mindre enn deg? Eller er det bare verden og vennene dine som skylder deg noe?

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (16 timer siden):

 

Det du ser er en fasade.

 

Nei, det trenger det nødvendigvis ikke være. Jeg er en av de som har det godt i livet, på de aller fleste plan. Flott samboerskap, gode familieforhold, også med samboers familie, gode venner, grei økonomi, trives i arbeidet. Hadde helsa vært uten kroppslige plager så hadde jeg ikke hatt noe å klage over.

Virker på meg som om du også er misunnelig når du ikke erkjenner at en god del mennesker faktisk har det godt i livet. 

Anonymkode: 7e37b...6b2

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Nei, det trenger det nødvendigvis ikke være. Jeg er en av de som har det godt i livet, på de aller fleste plan. Flott samboerskap, gode familieforhold, også med samboers familie, gode venner, grei økonomi, trives i arbeidet. Hadde helsa vært uten kroppslige plager så hadde jeg ikke hatt noe å klage over.

Virker på meg som om du også er misunnelig når du ikke erkjenner at en god del mennesker faktisk har det godt i livet. 

Anonymkode: 7e37b...6b2

Virker på meg som du ikke skjønner hva jeg mener med fasade. At folk har det godt har jeg aldri reagert mot. ALLE har en fasade. Absolutt alle. Og særlig på sosiale medier. Poenget mitt er at bak denne fasaden der man viser det beste fra livet sitt så finner du alltids problemer og/eller utfordringer som man ikke ser. At du har det godt, men samtidig sliter med helsa, underskriver egentlig hele poenget mitt rundt fasade. 

Endret 6. oktober 2023 av Bombasi

[AnonymBruker]

Så smålig og giftig. Tenk å sitte å be om at ens venner skal bli rammet av noe negativt. Herlighet, ta heller tak i livet sjøl, du kan ikke forvente at dine venner skal skaffe deg en bedre jobb eller noe slikt. 

Anonymkode: fd94d...4a7

[Barbiebabe]

AnonymBruker skrev (På 5.10.2023 den 16.30):

De er i lykkelige forhold og har barn. Gode jobber. God helse. Fine hjem og biler. Reiser hvert på på fine ferier og tjener gode penger. Jeg vil så intenst ha det de har. Jeg ville tatt det i fra dem om jeg bare kunne! Kjenner jeg blir så sint når jeg ser bildene de legger og å høre om hvor bra ting går i livene deres at jeg ønsker at de skal gå på trynet og kjenne litt på livet i tåfisen. Det er virkelig ikke rettferdig at noen skal ha det så bra. Kjenner at jeg går og nesten ønsker de blir sagt opp fra jobben og må selge hus og trappe ned på levestandarden med turer til utlandet. At de må bli hjemme en hel sommerferie og kan legge seg langs en eller annen strandlinje og "nyte livet". Av og til ber i håp om om at det finnes en gud der oppe som ihvertfall gi dem utslett for å ripe opp i den flotte tilværelsen.

Er det noen andre som kjenner på det samme? Følte virkelig for å blåse ut.

Anonymkode: a81d1...5b4

Fy fan for en begredelig persom du er ! fysj ! 😫🤮🤮

[AnonymBruker]

Jeg håper du mister dine venner og bekjente når du er så smålig ! æsj

Anonymkode: 0641c...f1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.10.2023 den 16.30):

De er i lykkelige forhold og har barn. Gode jobber. God helse. Fine hjem og biler. Reiser hvert på på fine ferier og tjener gode penger. Jeg vil så intenst ha det de har. Jeg ville tatt det i fra dem om jeg bare kunne! Kjenner jeg blir så sint når jeg ser bildene de legger og å høre om hvor bra ting går i livene deres at jeg ønsker at de skal gå på trynet og kjenne litt på livet i tåfisen. Det er virkelig ikke rettferdig at noen skal ha det så bra. Kjenner at jeg går og nesten ønsker de blir sagt opp fra jobben og må selge hus og trappe ned på levestandarden med turer til utlandet. At de må bli hjemme en hel sommerferie og kan legge seg langs en eller annen strandlinje og "nyte livet". Av og til ber i håp om om at det finnes en gud der oppe som ihvertfall gi dem utslett for å ripe opp i den flotte tilværelsen.

Er det noen andre som kjenner på det samme? Følte virkelig for å blåse ut.

Anonymkode: a81d1...5b4

Sånn ser jeg også ut utenfra. Svært få, nesten ingen, vet hvordan det egentig er og har vært. Alle mine kroniske tilstander, mine diagnoser, alt mannen må demme opp for.. jeg viser bare de gode dagene og deler ikke det vonde. Har nå også barn med diagnoser. Vi orker ikke dele sånt med "hele verden", kun nærmeste familie. 

En grunn til at jeg ikke deler noe er at vi har stort hus og tilsynelatende god råd, vi går i underskudd for tida pga lån vi fortsatt har, og om det fortsetter sånn må vi selge huset. 

Så ingen kommer til å "synes synd på" meg, om du forstår - det er heller ikke noe mål, poenget mitt med å svare er å si at mange sliter selv om de ikke gjør det åpenlyst. 

Anonymkode: 6f377...f04

[lillevill]

Om man greier å glede seg over små ting og den gode duften av bakst som kommer fra en annens hus, så har man det godt. 😆👍