Barnehagen meldt inn bekymringsmelding til BV.

[AnonymBruker]

Ble innkalt på møte i går, da barnehagen hadde mistanke om vold i hjemmet. Det skal sies at jeg og samboer aldri har vært voldelig imot våre barn, men vi har slitt med oppdragelsen til største da vi og helsestasjon mistenker ADHD. Ble veldig paff, og flere beskyldninger fra barnehagen som overhode ikke stemte ble lest opp. Jeg reagerte veldig rolig på dette, fordi jeg har ingenting å skjule. Samboer ble veldig lei seg fordi han synes dette er veldig vanskelig fordi vi føler ikke vi har gjort noe galt annet enn de to gangene. Men alle foreldre mister vel tålmodigheten noen gang? 
 

Vi har fire barn, og har meget god økonomi, høyere utdanning og lederstilling så dette treffer meg veldig og er redd jobben min vil bli varslet, for dette stemmer ikke. Vi har et fint hus med fine barnerom og stor hage. Vi er en aktiv familie og ser på oss selv som veldig flinke med barna.  Vi ser på oss selv som ressurssterke, og vi kjenner oss ikke igjen i det barnehagen mistenker oss for. Etter møte med barnevernet ble barnevernet veldig rolig, og de sa at de ønsket å avlyse møte med hjemmebesøk samme dag fordi de mente at her var det ingen krise. Men de ønsker et møte med barnehage, samt tre mnd undersøkelse noe vi godtar og synes er ok. De skal komme hjem til oss å observere barna og oss i hverdagen. Vi ser faktisk positivt på det, da vi ønsker litt hjelp med veiledning men jeg synes dette er helt feil måte å gjøre det på. I et avhør med vår datter har hun fortalt at mamma og pappa har kranglet, og snakket da om situasjonen for mange måneder siden, i tillegg forklarte hun at mamma dyttet pappa. Jeg forstår at barnehagen reagerer, men dette snakket vi med barnehagen om for snart 8 mnd siden. 
 

Dessverre har jeg mistet tålmidigheten to ganger da jeg har tatt hardt tak i armen til barnet, samt at de var vitne til en krangel mellom meg og samboer for 7 måneder siden. Rett etter dette skjedde til vi kontakt med barnehagen å snakket med de om det.

Beskyldninger har vært blåflekker på barnet, som han kom hjem dra barnehagen med.. Jeg spurte samboer om hvorfor datteren vår hadde et blåmerke og om det hadde skjedd noe i barnehagen, men han hadde ikke hørt noe. Så hadde datteren vår falt ned fra et lekestativ i sommer og vi hadde ringt å sagt ifra til barnehagen da såret måtte beskyttes. De har sendt inn bekymring på om dette er fra meg?  Jeg blir illsint og kan ikke forstå at de tror at jeg kunne ha gjort noe slik mot barnet mitt. I tillegg så hadde sønnen vår vært uheldig og svelgt en stein og de mener det er vår feil.. Barna er i barnehage alder og jeg er sjokkert over deres beskyldninger. 

Jeg er en oppegående person som jobber med mennesker til vanlig, jeg kunne aldri ha gjort noe slik mot mine barn og jeg er forbanna på barnehagen. Mest av alt føler jeg på krenkelse fordi ingen i barnehagen har snakket med oss ved levering og henting i over to mnd. Ingen har spurt oss om noe, og folk har laget sine egne historier. Vi har vært veldig lei oss da ingen kom bort å snakket til oss på en forestilling hos barnehagen, og vi har veldig lyst å bytte barnehage etter dette. Men først og fremst vil jeg møte opp i møte med de og snakke med de. 
 

Jeg er 100% sikker på at barnehagen har handlet feil i denne saken, og de har overdrevet. I tillegg har de vært veldig ufine imot oss og jeg er så lei meg for dette. Føler at de har krenket meg og oss som familie. Er redd for å eksplodere i møte, men det skal jeg ikke gjøre.  Etter dette er jeg ikke interessert i å komme på nor sosialt i barnehagen noe mer.. 

 

Det har vært et mareritt og bli oversett og ikke snakket til av ansatte i barnehagen. I gruppen til mitt andre barn har vi hatt dialog hele veien, og de har støttet oss. Vi har vært åpne om lite nettverk og sykdom i familie, og dette har den andre gruppen brukt imot oss i bekymringsmeldingen. Vi har siste 6 mnd fått et større nettverk og mormor er mer på banen og hjelper oss i hverdagen, dette vet barnehagen men de har allikevel kjørt over oss. 
 

Jeg er veldig rolig og tenker at dette ordner seg, men min tillit til barnehagen og min måte å møte barnehagen på er svekket og veldig ødelagt.  Flere i barnehagen har vært negative til oss fra starten av, og har behandlet oss dårlig fra første dag. Jeg har ingen interesse for barnehagen lengre, og jeg føler avsky for å snakke med enkelte ansatte. Dette er helt grusomt! 
 

råd og personlig erfaring tas imot! 

Anonymkode: cbfd9...334

[AnonymBruker]

Hei! Jobben din blir ikke varslet. Dere blir innkalt til samtale, dere foreldre. I tillegg skal de hjem til dere. Pluss snakke med barna. Dette er gangen i en undersøkelse. Går nok veldig greit.

 

er barnehagen privat? 

Anonymkode: 4d2f6...d9f

[Sofakona]

Huff dette er ikke lett..har dere muligheten å bytte barnehage etter vært? Om disse er på dere hele tiden? Jeg aner jo ikke noe om hva som ligger bak dette, men om de har noe "imot" dere fra før og dere ofte ringer til barnehagen og forteller om blåmerker, ting som har skjedd hjemme etc( krangler) så kan det jo være at de kanskje synes dette er litt rart?? At de kanskje føler at dere unnskylder dere etc..jeg vet ikke. Men håper dere finner det ut, føler å kontakte bv for egentlig uten store grunner er rart

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Etter møte med barnevernet ble barnevernet veldig rolig, og de sa at de ønsket å avlyse møte med hjemmebesøk samme dag fordi de mente at her var det ingen krise. Men de ønsker et møte med barnehage, samt tre mnd undersøkelse noe vi godtar og synes er ok. De skal komme hjem til oss å observere barna og oss i hverdagen. Vi ser faktisk positivt på det, da vi ønsker litt hjelp med veiledning men jeg synes dette er helt feil måte å gjøre det på.

Dette sa de også til meg. Det ble satt opp flere tidspunkt for observasjoner. Det ble kun en observasjon da de ikke fant noen spor på at det var grunn til bekymring (bf som sendte meldingen).

Jeg var åpen om situasjonen vi var i overfor barnevernet. Det kom ei på ettermiddagen og observerte oss fra vi kom hjem til etter middagen. Fikk deretter beskjed om at det ikke var behov for noe mer utredning fra deres side.

Det er en standard prosedyre.

Anonymkode: bc5c8...87c

[AnonymBruker]

Det er veldig forståelig og helt normalt at du opplever dette veldig vanskelig.

Det er imidlertid også helt riktig av barnehagen å melde uten informasjon til foresatte dersom barn forteller om vold i hjemmet og i tillegg har blåmerker med ukjent opprinnelse. Her har jo barnet åpenbart sagt ting som kunne forstås slik, i og med at det ble gjennomført avhør.

Anonymkode: 4318e...4db

[AnonymBruker]

Jeg har bare et råd: bare pust og samarbeid. Om dere ikke har noen skjule, går dette over. Dette er standard prosedyre de må gjennom. 

Anonymkode: 382fc...049

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hvorfor norsk barnevern har fått et dårlig omdømme i utlandet. 

Det er ikke barnevernets feil, men når de skal bruke tid på å observere en helt normal familie, kan jeg tenke meg hvor invaderende det ville føles for en utenlandsk familie. 

Anonymkode: 364ee...074

[AnonymBruker]

Veldig viktig fir deg å få med Vi har fire barn, og har meget god økonomi, høyere utdanning og lederstilling så dette treffer meg veldig og er redd jobben min vil bli varslet, for dette stemmer ikke. Vi har et fint hus med fine barnerom og stor hage. Vi er en aktiv familie og ser på oss selv som veldig flinke med barna..

 

altså ressurssterke med fine hus kan også være voldelige! 
 

sånn ellers er det vel ikke koe å bry seg om om dere ikke har noe å skjult 

Anonymkode: b6c30...68f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg skjønner hvorfor norsk barnevern har fått et dårlig omdømme i utlandet. 

Det er ikke barnevernets feil, men når de skal bruke tid på å observere en helt normal familie, kan jeg tenke meg hvor invaderende det ville føles for en utenlandsk familie. 

Anonymkode: 364ee...074

Altså du kan konkludere ut fra ett innlegh at de er normale?

Anonymkode: b6c30...68f

[AnonymBruker]

Det eneste jeg reagerer på i innlegget ditt er at du allerede er på veldig "forsvarssiden". Du begynner med at dere er i lederstillinger, har fint hus og hage og det som er .

Det at dere er "bedre stilt enn de fleste" spiller fuck all når det kommer til barnevern. Så legg fra deg "vi er jo en fin familie sett utenifra". Alle kan skjule noe. De mest oppegående personene utad, kan være de mest groteske menneskene innad for fire vegger. 

OM DERE ikke har noe å skjule, bare la det gå sin gang, og saken blir henlagt på null komma nix.

Anonymkode: 46cac...d7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det eneste jeg reagerer på i innlegget ditt er at du allerede er på veldig "forsvarssiden". Du begynner med at dere er i lederstillinger, har fint hus og hage og det som er .

Det at dere er "bedre stilt enn de fleste" spiller fuck all når det kommer til barnevern. Så legg fra deg "vi er jo en fin familie sett utenifra". Alle kan skjule noe. De mest oppegående personene utad, kan være de mest groteske menneskene innad for fire vegger. 

OM DERE ikke har noe å skjule, bare la det gå sin gang, og saken blir henlagt på null komma nix.

Anonymkode: 46cac...d7c

👏

Anonymkode: b6c30...68f

[AnonymBruker]

Jeg har ikke opplevd dette med barnevernet. Men har opplevd at barnehagen har laget seg en historie om barnet vårt og dens «problemer». Dette ble tatt tak i og vi ble henvist for veiledning. Allerede i starten av veiledningen etter at vi hadde fortalt om barnehagens problemstilling og våres så var veileder tydelig på at dette faktisk ikke var noe problem. Og at dette ikke var noe å uroe seg for eller gjøre til et problem. Da vi gikk tilbake i barnehagen og gav oppsummering etter møtet opplevde jeg at de ansatte ble litt undrende og selv forsøkte å dysse ned problemet som om de egentlig alltid hadde ment at det ikke var et stort problem. Men tydelig at de da ble tatt litt på sengen og forsøkte å «snakke seg vekk» fra alt som ble lagt i dette.

Uansett…Møt opp på det som trengs. Svar rolig og fattet selv om dere skulle bli irritert. Still spørsmål til barnehagen og be de begrunne faglig hvorfor de tenker ditt og datt når de tar opp noe. Still de ansvarlig for sine utsagn. Vær samtidig positiv til at de tar tak når de først mistenker noe, men at dere et opptatt av at det er saklig og ikke noe som hauses opp etter «jeg snakket med x», «x sier mor så veldig oppgitt ut forleden dag», «det blåmerket på kneet var ikke i går. Mon tro om det har oppstått hjemme? Vi hadde vel sett det om det oppstod her», «kollega på avdeling til søsken sier de har lite nettverk. Kanskje det påvirker dem negativt og det går utover barna?»….og så er det bare synsing og ikke noe håndfast.

Anonymkode: 94e3f...822

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det eneste jeg reagerer på i innlegget ditt er at du allerede er på veldig "forsvarssiden". Du begynner med at dere er i lederstillinger, har fint hus og hage og det som er .

Det at dere er "bedre stilt enn de fleste" spiller fuck all når det kommer til barnevern. Så legg fra deg "vi er jo en fin familie sett utenifra". Alle kan skjule noe. De mest oppegående personene utad, kan være de mest groteske menneskene innad for fire vegger. 

OM DERE ikke har noe å skjule, bare la det gå sin gang, og saken blir henlagt på null komma nix.

Anonymkode: 46cac...d7c

Helt enig! Veldig spesielt.

Anonymkode: 40b90...a62

[AnonymBruker]

Meg over her som anonym…Må også legge til at man faktisk aldri vet hva partner kan gjøre. Altså man skal faktisk ikke være 100% sikker på at ingen av foreldrene har utøvd noe vold. Ting kan skje når partner ikke ser.

Anonymkode: 94e3f...822

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg skjønner hvorfor norsk barnevern har fått et dårlig omdømme i utlandet. 

Det er ikke barnevernets feil, men når de skal bruke tid på å observere en helt normal familie, kan jeg tenke meg hvor invaderende det ville føles for en utenlandsk familie. 

Anonymkode: 364ee...074

Krangling, blåmerker, dratt barnet i armen osv. Tenker det er lurt at familien får litt hjelp 

Anonymkode: 69a1e...b5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Dessverre har jeg mistet tålmidigheten to ganger da jeg har tatt hardt tak i armen til barnet

Anonymkode: cbfd9...334

Hva mener du dette er, om ikke vold..?

Ble det ikke nevnt noe om bekymring på foreldremøte e.l.? Gikk de rett til barnevernet? Høres jo ikke greit ut.

Anonymkode: 7bda4...1a4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hva mener du dette er, om ikke vold..?

Ble det ikke nevnt noe om bekymring på foreldremøte e.l.? Gikk de rett til barnevernet? Høres jo ikke greit ut.

Anonymkode: 7bda4...1a4

Det bli tatt tak i hardt i armen er ikke vold. Noen ganger må man fysisk ta tak i barnet. 
Jeg har ihvertfall ALDRI tenkt at jeg har opplevd vold i min oppvekst, til tross for at jeg ble tatt hardt i armen til tider når jeg oppførte meg som en drittunge.

Men vi som er oppdratt før 2005 er tydeligvis voldsofre... 🙄 

Anonymkode: 46cac...d7c

[AnonymBruker]

Barnehagen og barnevernet har ikke gjort noe galt her. Når barnehagen observerte det du forteller samt blir fortalt ting av barnet så var det helt riktig av dem å melde uten å informere dere. Barnevernet er selvsagt pliktig til å følge dette opp. Det er veldig uvanlig både å ta barn hardt mens andre ser det og krangle med partneren sin så andre utenfor familien ser det. Når begge disse tingene har skjedd offentlig er det helt på sin plass å tenke tanken at da foregår det kanskje verre ting bak lukkede dører. 

I likhet med flere andre reagerer jeg også på hva du velger å trekke fram om dere som familie. At dere tjener bra, har gode jobber, hvordan huset deres ser ut. Tror du virkelig at folk med fine hus og god jobb ikke slår barna sine? Du går umiddelbart i forsvarsposisjon på en ikke-hensiktsmessig måte. Du nevner bare materialistiske ting, ikke ett eneste sted sier du noe som faktisk betyr noe for barnets omsorg. Dette er et rødt flagg for min del. Hvis det virkelig er slik at barna deres har det bra hjemme så vil dette ordne seg selv, og om barnehagens mistanker er riktige så hjelper ikke all verdens fine barnerom, stor hage eller høy utdanning. 

Anonymkode: 26fa2...f64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det bli tatt tak i hardt i armen er ikke vold. Noen ganger må man fysisk ta tak i barnet. 
Jeg har ihvertfall ALDRI tenkt at jeg har opplevd vold i min oppvekst, til tross for at jeg ble tatt hardt i armen til tider når jeg oppførte meg som en drittunge.

Men vi som er oppdratt før 2005 er tydeligvis voldsofre... 🙄 

Anonymkode: 46cac...d7c

Nja. Denne historien har flere sider. Feks at barnehagen har sett dem krangle. Hvor gale var det? Hvordan kranglet de? Det er ikke noe bra for barn å vokse opp med foreldre som åpenlyst krangler voldsomt. Og mor har dyttet far? Og hvorfor har datter vært i «avhør»? Og ta barn hardt i armen er ikke greit og hvis det i tillegg gjøres med veldig sint stemme og det klemmes til så er det vold. 

Anonymkode: 0b5d7...009

[AnonymBruker]

Jeg forstår at du er opprørt. Det er vondt når noen stiller spørsmål ved hvordan vi behandler barna våre. 

Du spør etter erfaringer: Jeg skulle ønske at noen hadde sett, mye tidligere, at selv om vi er en relativt ressurssterk familie, hadde vi møtt på oppdragermessige utfordringer vi ikke var i stand til å håndtere uten hjelp. Vi ba selv om støtte på helsestasjon, for eksempel, men alt endte med at vi er dyktige, reflekterte foreldre som kom til å mestre situasjonen vi sto i. 

Det var feil. Fem år etter at vi først ba om hjelp frivillig, endte vi med å melde oss selv til barnevernet. Først da fikk vi den tette veiledninga vi trengte for å håndtere situasjonen vi sto i. Mitt råd til deg er å benytte den muligheten dere nå har til å få god veiledning, selv om måten dere har fått muligheten på oppleves krenkende for deg. 

Og du: Alternativet til at barnehagene melder litt for ofte, er at barnehagene melder litt for sjelden. Det øker sjansen for at barn som trenger det ikke får hjelp. Vi kan aldri komme til en situasjon der barnehagene bare melder bekymring presis de gangene det er 100% riktig. Ingen er synske, ikke de som jobber i barnehagen heller. Og det er aldeles ikke slik at det bare er barn fra ressurssvake hjem som utsettes for vold. 

Anonymkode: e575e...5f8