Kan man forvente at kjæresten skal rydde plass til deg hele tiden?

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne i 40 årene med tre barn på barneskolen som jeg har med mln eksmann. I fjord møtte jeg han som nå er min kjæreste og alt er fint mellom oss og alt det der. Vi bor naturligvis ikke sammen enda, men kanskje en gang i fremtiden. Jeg går i full jobb og har barna 55-60% av tiden, samtidig som jeg har venninner og trening som hobby.

Virker kanskje som om jeg ikke har noe å klage på, og dette er muligens et filleproblem for mange - men for meg er det blitt en kvise 🙈

Når barna er levert til faren sin, forventer kjæresten min at jeg skal «kaste» alt jeg har i nevene og løpe til han. Dersom jeg foreksempel sier at huset trenger en rundvask eller fikses på noe vis, ønsker han å vite hvilke dag og tidspunkt han kan forvente at dette er ferdiggjort. Han kan tilby seg å hjelpe meg med dette for at vi skal gjøre ting sammen, og jeg er takknemmelig for det. Men må innrømme at jeg liker best å gjøre dette selv som oftest. Dette forteller jeg han også, men opplever at han ser skuffet ut mens han sier «ok! men det er greit nok…».

Dersom jeg skal til venninner, vil han tilbringe kvelden sin hos meg - sånn at når jeg er ferdig hos venninner - så ligger han klar til meg når jeg kommer hjem 🤭. Ja det er koselig, men jeg får aldri sovet alene noen gang- det synes han er merkelig! 

Spm mitt sa er ; er det ikke innafor å ville ha tid for seg selv i et voksent parforhold? Kan jeg aldri forvente å ha foreks 2 dager der jeg ikke er sammen med han/ eller sammen med NOEN? 

Begynner å kjenne på litt kvelningfornemmelse selv om vi har det fint sammen. det har blitt litt sånn at jeg kvir meg litt til helg uten barna mine fordi da vet jeg hva som er «bestemt» for meg.

Han er veldig forelsket, og det er jeg også. Men har likevell eg behov for å slappe av i eget selskap. 

 

Anonymkode: 23b46...100

[AnonymBruker]

Det er absolutt innafor å ønske alenetid. Fortell han at den tiden du har alene er "hellig" og det gir deg overskudd. En voksen,  normal person vil ha forståelse for dette. 

Anonymkode: ba7ee...6f1

[AnonymBruker]

Sorry, det er dødsfødt når den ene trenger alenetid og den andre vil være klistremerke. Kommer til å være en evig konflikt. 

 

Anonymkode: 46088...a0b

[Mippi]

Føler meg kvalt bare av å lese dette.

Har han ikke venner? Og isåfall, hvorfor ikke? Kanskje det er en grunn til det og at denne grunnen også er grunn nok for deg til å ikke ha han som kjæreste.

[Virrevirrevapp]

Fortell ham at etter barna drar trenger du å vasket både huset og ditt eget hode. Bevilg deg noen timer der du er aleine uten å gjøre noe, gjerne før du vasker huset. Så møter du ham etterpå.

[AnonymBruker]

Mippi skrev (1 time siden):

Føler meg kvalt bare av å lese dette.

Har han ikke venner? Og isåfall, hvorfor ikke? Kanskje det er en grunn til det og at denne grunnen også er grunn nok for deg til å ikke ha han som kjæreste.

Han har venner, men de to nærmeste har spebarn pluss noen som er litt eldre, så han prøver å ikke «renne» ned dørene hos de. De hadde guttetur for noen uker siden og var borte i 3 døgn.

Det gjorde underverk for både huset mitt og hodet mitt 🙈 

Han har trening som hobby han også, men han trener rett etter jobb og er «klar» for meg etter det. Ca 1730 hver ettermiddag. 

Det er godt å ha en kjæreste som jeg stoler på. Han sårer meg aldri og kunne aldri vært utro, tror jeg. Eksmannen min var derimot mye utro og var alltid på leit ettet bekreftelse fra andre. Det var en fulltidsjobb bare å roe ned pulsen min når han var på fest. Det viste seg desverre at magefølelen min ved han hadde stemt. Dette gjorde at jeg fikk et «slag for baugen»» og følte meg heldig da jeg møtte nåværende mann. Som aldri gir meg bekymringer osv. 

 

 

Anonymkode: 23b46...100

[AnonymBruker]

Hvordan reagerer han når du sier at du skal på jentekveld, og det ikke passer at han overnatter?

Selvfølgelig kan man forvente å få alenetid i ett voksent parforhold, det kalles å sette grenser.

Anonymkode: 37670...f7f

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dere kanskje ikke er veldig kompatible på dette området og at dette vil være en grobunn for konflikt fremover, hvertfall til dere flytter sammen. Jeg og mannen er begge klistremerker på hverandre og vi trives i et slikt forhold. Skjønner likevel at dette ikke er for alle. 

Men du kan tenke på det: når du har fullt opp med barna er han alene. Han lengter nok etter deg, mens du har nok med alt som må gjøres med barn, hus, jobb og hjem. Så når du "endelig" har barnefri har du rom til å kjenne på deg selv og dine behov, da har du tid til å tenke på deg selv. Han har hatt denne tiden til å fokusere på seg selv, sosialt liv etc. og trenger da kanskje ikke noen pause når du endelig har barnefri. Jeg skjønner deg, men jeg skjønner han veldig godt også. 

Anonymkode: f8c53...ec5

[AnonymBruker]

Hvis dere skal funke ilag må kjæresten din få seg en hobby.

Anonymkode: 9957f...83c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er en kvinne i 40 årene med tre barn på barneskolen som jeg har med mln eksmann. I fjord møtte jeg han som nå er min kjæreste og alt er fint mellom oss og alt det der. Vi bor naturligvis ikke sammen enda, men kanskje en gang i fremtiden. Jeg går i full jobb og har barna 55-60% av tiden, samtidig som jeg har venninner og trening som hobby.

Virker kanskje som om jeg ikke har noe å klage på, og dette er muligens et filleproblem for mange - men for meg er det blitt en kvise 🙈

Når barna er levert til faren sin, forventer kjæresten min at jeg skal «kaste» alt jeg har i nevene og løpe til han. Dersom jeg foreksempel sier at huset trenger en rundvask eller fikses på noe vis, ønsker han å vite hvilke dag og tidspunkt han kan forvente at dette er ferdiggjort. Han kan tilby seg å hjelpe meg med dette for at vi skal gjøre ting sammen, og jeg er takknemmelig for det. Men må innrømme at jeg liker best å gjøre dette selv som oftest. Dette forteller jeg han også, men opplever at han ser skuffet ut mens han sier «ok! men det er greit nok…».

Dersom jeg skal til venninner, vil han tilbringe kvelden sin hos meg - sånn at når jeg er ferdig hos venninner - så ligger han klar til meg når jeg kommer hjem 🤭. Ja det er koselig, men jeg får aldri sovet alene noen gang- det synes han er merkelig! 

Spm mitt sa er ; er det ikke innafor å ville ha tid for seg selv i et voksent parforhold? Kan jeg aldri forvente å ha foreks 2 dager der jeg ikke er sammen med han/ eller sammen med NOEN? 

Begynner å kjenne på litt kvelningfornemmelse selv om vi har det fint sammen. det har blitt litt sånn at jeg kvir meg litt til helg uten barna mine fordi da vet jeg hva som er «bestemt» for meg.

Han er veldig forelsket, og det er jeg også. Men har likevell eg behov for å slappe av i eget selskap. 

 

Anonymkode: 23b46...100

Jeg har det på samme måte og tok en grundig prat med kjæresten. Når barna har vært på meg konstant i flere døgn så orket jeg ikke at en til skal henge på meg. Når jeg får puste ut litt i egen selskap så er jeg en bedre kjæreste etterpå. 

Han ga meg dette rommet og forholdet ble veldig bra. 

Anonymkode: db1aa...296

[AnonymBruker]

Ikke så ofte jeg føler for å bruke et KG trendord, men det høres ut som han trenger en forventningsavklaring her 😄 Har han vært singel lenge? Mulig han tenker at han har fått mer enn nok alenetid og nå vil bruke mest mulig tid sammen nå han har funnet en kjæreste. 

Selvfølgelig er det innafor å trenge litt tid for seg selv, det er ganske intenst å være helt alene med ungene en uke i slengen (når man er to så får man jo som regel litt fler naturlige "pauser"). Det å ha ingen planer, ev. å kunne være impulsiv og finne på noe på sparket er min største luksus. Spørsmålet er om han aksepterer at ikke all din ledige tid er forbeholdt ham. Bor dere så langt unna hverandre at det ikke er mulig at du f.eks. heller kommer til ham etter en jentekveld dersom du føler for det?

Pass også på at ikke den største attraksjonen her er nettopp at han er så tilgjengelig. Dette vet du selvfølgelig best selv, men da jeg traff min ekssamboer kom jeg rett fra et forhold der jeg overhode ikke ble prioritert, og det endte opp med at jeg ble ghostet. At den neste mannen da var så tilgjengelig gjorde nok at jeg så meg litt blind på at vi egentlig ikke passet så godt sammen.

 

Anonymkode: cfcbd...548

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis dere skal funke ilag må kjæresten din få seg en hobby.

Anonymkode: 9957f...83c

Han dyrker nok seg selv og sine hobbyer når hun har barna og får det han trenger av tid for seg selv da. TS derimot har ingen tid for seg selv i den perioden og har derfor behov for det når hun har barnefri. Jeg skjønner begge godt. 

Anonymkode: f8c53...ec5

[AnonymBruker]

Det blir jo veldig lite tid han er sammen med deg da, hvis det - om jeg leser det riktig - er slik at du bruker 60% av tiden din kun på barna og da har du ingen kontakt med ham, pluss trening, venninner, husvask og egentid oppå der igjen? Hvordan ser en 2-ukers periode ut for dere? For jeg ser akkurat nå for meg noe slikt:

Uke 1: du har barna hver dag, så kan ikke møte ham.

Uke 2: du har barna 1 dag, du vasker huset 1 dag etter jobb, 1 dag med trening etter jobb, 1 dag med "alenetid" etter jobb, og så bruker du kanskje en fredagskveld eller en hel dag i helga med venninner? Da er det igjen 1 ettermiddag og 1 helgedag til ham, og resten av tiden har du ikke tid til ham før leggetid?

Det høres jo ut som om han er på "kjekt å ha når jeg ikke har noe bedre å finne på"-listen din, ikke at han er andreprioritet (etter barna) slik en partner bør være.... 

Anonymkode: 460fa...c94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det blir jo veldig lite tid han er sammen med deg da, hvis det - om jeg leser det riktig - er slik at du bruker 60% av tiden din kun på barna og da har du ingen kontakt med ham, pluss trening, venninner, husvask og egentid oppå der igjen? Hvordan ser en 2-ukers periode ut for dere? For jeg ser akkurat nå for meg noe slikt:

Uke 1: du har barna hver dag, så kan ikke møte ham.

Uke 2: du har barna 1 dag, du vasker huset 1 dag etter jobb, 1 dag med trening etter jobb, 1 dag med "alenetid" etter jobb, og så bruker du kanskje en fredagskveld eller en hel dag i helga med venninner? Da er det igjen 1 ettermiddag og 1 helgedag til ham, og resten av tiden har du ikke tid til ham før leggetid?

Det høres jo ut som om han er på "kjekt å ha når jeg ikke har noe bedre å finne på"-listen din, ikke at han er andreprioritet (etter barna) slik en partner bør være.... 

Anonymkode: 460fa...c94

Dette! Det å ha barn 60%, 100% jobb, behov for venninnetid og alenetid + fritidsinteresser…Og så kjæresten,  Det er vanskelig å få til å gå opp uten at noen føler seg nedprioritert. 

Anonymkode: a28f6...c9e

[Gjest Refreng]

Jeg lurer på hvorfor det er så slitsomt å være med han at du heller vil være alene. Jeg kan gjerne ha alenetid mens samboer er i samme rom, for vi konsentrerer oss begge om vårt og er stille og rolige. Jeg tenker at det må være en grunn til at du blir så sliten rundt han. Kanskje fordi du stiller høye krav til hvordan du må være rundt han, så du klarer ikke slappe av. Kanskje fordi samtalene og aktivitetene dere har sammen er slitsomme eller uinteressante. Osv.

Å trenge alenetid i så stor grad mener jeg er unormalt. Det betyr at det er et problem som gjør at man stresser med andre mennesker. For eks at man føler man må fremstå på en viss måte og er aldri seg selv. Det blir da slitsomt å skulle være skuespiller hele dagen og man føler behov for å være alene der man kan være seg selv uten at man føler seg dømt.

 

[AnonymBruker]

Det høres ut som han er forelsket i deg og gleder seg til å se deg etter over en uke. Jeg tror det er lurt å si til han hvor mye tid du tenker å bruke sammen med han, og hvis dette er for lite for han risikerer du jo at han ikke gidder å være kjæreste med deg. 

Anonymkode: 72f2d...b14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det blir jo veldig lite tid han er sammen med deg da, hvis det - om jeg leser det riktig - er slik at du bruker 60% av tiden din kun på barna og da har du ingen kontakt med ham, pluss trening, venninner, husvask og egentid oppå der igjen? Hvordan ser en 2-ukers periode ut for dere? For jeg ser akkurat nå for meg noe slikt:

Uke 1: du har barna hver dag, så kan ikke møte ham.

Uke 2: du har barna 1 dag, du vasker huset 1 dag etter jobb, 1 dag med trening etter jobb, 1 dag med "alenetid" etter jobb, og så bruker du kanskje en fredagskveld eller en hel dag i helga med venninner? Da er det igjen 1 ettermiddag og 1 helgedag til ham, og resten av tiden har du ikke tid til ham før leggetid?

Det høres jo ut som om han er på "kjekt å ha når jeg ikke har noe bedre å finne på"-listen din, ikke at han er andreprioritet (etter barna) slik en partner bør være.... 

Anonymkode: 460fa...c94

Enig, jeg synes ikke det er så rart at han vil treffe ts når han kan, selv om det blir kort eller trykket inn i mellom.

Jeg kjenner meg igjen i ham. Jeg ble sammen med en mann som jobbet lange dager og skulle ha tid til hobby, seg selv, slappe av osv. Og det ble med oss som med ts og typen. Jeg kunne foreslå at jeg kunne møte ham hjemme hos ham etter hobbyen hans feks bare så vi kunne få de timene å sove sammen, for da hadde vi ikke sett hverandre hele uka. 

Jeg synes ts virker til å ta avstand mens han prøver å nærme seg, og det er kjempevondt for den som vil nærme seg. Det ble slutt med meg og eksen, jeg følte at jeg bare prøvde å invadere det travle viktige livet hans liksom.

Høres litt sånn ut med deg og ts, du vil ha en kjæreste og klager på at den faktisk vil ha en plass i livet ditt. 

Anonymkode: 29c18...e41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er en kvinne i 40 årene med tre barn på barneskolen som jeg har med mln eksmann. I fjord møtte jeg han som nå er min kjæreste og alt er fint mellom oss og alt det der. Vi bor naturligvis ikke sammen enda, men kanskje en gang i fremtiden. Jeg går i full jobb og har barna 55-60% av tiden, samtidig som jeg har venninner og trening som hobby.

Virker kanskje som om jeg ikke har noe å klage på, og dette er muligens et filleproblem for mange - men for meg er det blitt en kvise 🙈

Når barna er levert til faren sin, forventer kjæresten min at jeg skal «kaste» alt jeg har i nevene og løpe til han. Dersom jeg foreksempel sier at huset trenger en rundvask eller fikses på noe vis, ønsker han å vite hvilke dag og tidspunkt han kan forvente at dette er ferdiggjort. Han kan tilby seg å hjelpe meg med dette for at vi skal gjøre ting sammen, og jeg er takknemmelig for det. Men må innrømme at jeg liker best å gjøre dette selv som oftest. Dette forteller jeg han også, men opplever at han ser skuffet ut mens han sier «ok! men det er greit nok…».

Dersom jeg skal til venninner, vil han tilbringe kvelden sin hos meg - sånn at når jeg er ferdig hos venninner - så ligger han klar til meg når jeg kommer hjem 🤭. Ja det er koselig, men jeg får aldri sovet alene noen gang- det synes han er merkelig! 

Spm mitt sa er ; er det ikke innafor å ville ha tid for seg selv i et voksent parforhold? Kan jeg aldri forvente å ha foreks 2 dager der jeg ikke er sammen med han/ eller sammen med NOEN? 

Begynner å kjenne på litt kvelningfornemmelse selv om vi har det fint sammen. det har blitt litt sånn at jeg kvir meg litt til helg uten barna mine fordi da vet jeg hva som er «bestemt» for meg.

Han er veldig forelsket, og det er jeg også. Men har likevell eg behov for å slappe av i eget selskap. 

 

Anonymkode: 23b46...100

Så klart skal du få være alene, men hvor mye tid er det igjen til kjæresten til slutt da? 

Anonymkode: 38a30...8d1

[AnonymBruker]

Rydd litt plass til kjæresten den uka+ du har barna.

Om du ikke har tid og rom for å se kjæresten mer enn 2-3 dager i løpet av 14 dager, så er det jo ikke noe rart han har ønske om mer?

Ikke del opp livet ditt i barneuke+, hvor alt skal kun handle om barna, og voksenuke hvor du skal dytte inn alle dine behov - og kanskje en kjæreste, om det blir noen smuler igjen til ham.

Vask huset når du har barna, og andre ærender. Involver ungene i det. Det er jo helt normalt i familier.

 

Anonymkode: 2d088...3a6

[AnonymBruker]

Her har jeg også forståelse for kjæresten din. Han er "alene" i all tid du har barna dine, så skal du prioritere venner og husvask og så kommer han, godt ned i rekka for hvem du har lyst til å være sammen med. 

Når husvask går foran kjærestetid, da hadde jeg vurdert som din kjæreste om jeg faktisk var "bra nok" i hverdagen også. 

Jeg forstår at du ønsker egentid, men jeg forstår din kjæreste bedre. 

Anonymkode: a617f...c1a