Gå til innhold

Hvordan var søskenkjærligheten i din familie under oppveksten ?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Du har forlengst komt inn i voksenalderen, og sitter  forhåpentlegvis igjenn med  mange gode minner fra oppveksten hjemmet hos mor og far, og  dine søsken.  Hvordan vil du beskrive oppveksten og søskenkjærligheten i din familie, og har den vedvart inn i voksenalderen ? Var dere både gutter og jenter i søskenflokken. ? 

Anonymkode: e3daf...dc8

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har ingen gode minner, har en søster som er 6 år eldre.  Hun gjorde alt hun kunne for å mitt liv til å bli et helvete.  Vi var aldri venner og er det ikke per i dag.

Anonymkode: 9e314...ef7

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har ingen gode minner, har en søster som er 6 år eldre.  Hun gjorde alt hun kunne for å mitt liv til å bli et helvete.  Vi var aldri venner og er det ikke per i dag.

Anonymkode: 9e314...ef7

Triste greier at  det var ingen søskenkjærlighet som rådet iden familien. Kanskje var det aldersforskjellen som låg til grunn. 

Anonymkode: e3daf...dc8

Skrevet

Jeg har kun 1 bror. Jeg hadde nok perioder under oppveksten hvor jeg synes han var en pest og en plage 😄 Jeg er sikkert ikke den eneste 😄 I dag har vi et godt forhold 😊

Skrevet

Har en storebror som er 2 år eldre. Jeg hadde en fantastisk barndom, men den hadde nok ikke vært i nærheten av like gøy uten han. Han fant alltid på så mye gøy og jeg ville alltid være med. Joda vi kranglet/sloss/hatet hverandre mye også, men jeg ville aldri vært foruten. Han er en av mine beste venner idag

  • Hjerte 1
Skrevet

Lillesøster (6 år mindre), dårlig forhold gjennom hele oppveksten. Er nå blitt mye bedre, og finner gjerne på ting sammen.

Storesøster (6 år eldre), helt ok forhold oppgjennom oppveksten. Var mye krangling, men det har gått seg til. Kan finne på ting sammen, men prøver å holde det til et minimum.

Storebror (10 år eldre), veldig godt forhold i oppveksten. Ingenting nå.

Anonymkode: ae078...803

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du har forlengst komt inn i voksenalderen, og sitter  forhåpentlegvis igjenn med  mange gode minner fra oppveksten hjemmet hos mor og far, og  dine søsken.  Hvordan vil du beskrive oppveksten og søskenkjærligheten i din familie, og har den vedvart inn i voksenalderen ? Var dere både gutter og jenter i søskenflokken. ? 

Anonymkode: e3daf...dc8

Eldre bror, 6 år. Vi kranglet mye som små. Har et fantastisk forhold idag, både vi og barna våre. Bor rett ved siden av hverandre :) 

Anonymkode: ea637...3e6

  • Liker 1
Skrevet

Søster med 4 års forskjell. Vi hadde en grei oppvekst. Lekte sammen, kranglet sammen. I dag har vi et ok forhold. Vi møtes nå og da. Er ikke bestevenner, men helt grei relasjon. 

Skrevet

Jeg var nummer 5 av 6. Vi hadde det ikke bra med hverandre, ikke bra med foreldrene våre og ikke bra med oss selv. Dette er jo helt åpenbart foreldrene sin skyld som det som oftest er og de av oss som har innsett det har det bra sammen. De andre kan seile sin egen sjø. 

Anonymkode: 9a576...aef

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet

Har en bror som er 3 år yngre. Lekte mye og godt sammen, men husker ham mest som irriterende i oppveksten 😅 Er ikke spesielt nære i dag. Er glad i ham på samme måte som jeg er glad i onkler og tanter.

Anonymkode: 86ffc...2bf

Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du har forlengst komt inn i voksenalderen, og sitter  forhåpentlegvis igjenn med  mange gode minner fra oppveksten hjemmet hos mor og far, og  dine søsken.  Hvordan vil du beskrive oppveksten og søskenkjærligheten i din familie, og har den vedvart inn i voksenalderen ? Var dere både gutter og jenter i søskenflokken. ? 

Anonymkode: e3daf...dc8

Det var ok når jeg var et barn, men endret seg i voksen alder. Min ene søster ble boende hjemme lengre enn normalt, og manipulerte mine foreldre til og synes synd på henne. I dag har jeg kuttet henne ut av livet mitt. Har helt normalt søskenforhold med min bror. Liker han veldig godt som min bror, men er litt forskjellige i forhold til interesser, så han er min kjære bror, men ikke min bestevenn.

Anonymkode: 09f69...656

  • Liker 1
Skrevet

Jeg har tre brødre, ingen søstre. Lekte mye med de to eldste brødrene mine som barn, og deres kamerater igjen, så ofte var jeg litt "guttejente" som bygde hytter i skogen og lekte med biler i sandkassa i noen år. Hadde venninner også, men lekte like gjerne med gutter.

Ene broren min og jeg tegnet veldig mye sammen. Kilometervis med tegninger. Pappa tok med ark som hang sammen i bunter (til datautskrifter) hjem fra jobben og ga til oss og tegne på. Husker dette som et godt minne, for vi koste oss når vi tegnet og fargela dem i time etter time. Men denne samme broren var også han jeg kranglet med mest, hyling og grining og noen ganger litt slåssing. Slåss aldri med eldste broren min (han var nesten 1,5 år eldre enn meg) og heller ikke med yngstemann.

Den yngste broren min er nesten 8 år yngre enn meg, og husker bare at vi likte å skremme han da han var liten og vokste opp😬. Kan ikke huske jeg lekte med han eller noe, og når han kom i tenårene flyttet jeg hjemmefra. Kan egentlig ikke si jeg kjenner han, faktisk, og han bor også et annet sted/by enn meg.

Vi er ikke særlig nære noen av oss søsken, nå i voksen alder, men jeg vet ikke hvorfor. Jeg er glad i dem selvfølgelig, men jeg treffer dem sjelden.

Skrevet

Har en 7 år eldre bror, men jeg tror det er noe med ham, mild autisme, mulig traumer, vet ikke. Så han hadde nok ikke de beste forutsetningene for å være storebror, så jeg ble storesøster selv i situasjoner jeg var alt for lita til å håndtere. Jeg hatet ham før for at han ikke tok mer ansvar, for det har negativt påvirket meg som voksen. Men etterhvert skjønte jeg at han antagelig er udiagnostisert så hater ham ikke lenger. Situasjonen for meg er jo den samme uansett da selv om han ikke skal klandres, jeg ble voksen alt for tidlig, og bærer preg av det nå når jeg faktisk er voksen.

Anonymkode: 80e19...d9c

Skrevet

Har en 3 år eldre søster som brukte mye tid på å terge meg opp for å få meg sinna så jeg fikk kjeft av foreldrene våre. Vi ses kanskje en gang annenhvert år i voksen alder. Vi har et sivilisert forhold, men ikke noe mer.

Anonymkode: 89018...e50

Gjest Anonyme-meg
Skrevet

Har en 7 år eldre søster. Var ikke spesielt tette i barndommen, jeg var for liten for henne så hun hadde ikke noe interesse av å være sammen med meg. 

I dag har vi et helt greit forhold, vi er en del i sammen. Men jeg er tettere med mine nærmeste venner. 

Skrevet (endret)

Jeg vokste opp med en halvsøster og 3 halvbrødre (3 fedre, kanskje 4.) Min mor var alkoholiker og pappa var på sjøen 99% av tiden. Mor hadde ingen døgrytme, lærte oss barna ingenting som barn burde bli lært. Hun gikk stadig naken hjemme. Mye grov omsorgssvikt. Mor hadde full tiltro til en pedofil barnevakt selv om hun visste at barnevakten hadde utsatt sine egne barn for overgrep. Så hele denne familien har hele tiden vært veldig dysfunksjonell. 1 bror har kontakt med en bror, jeg har kontakt med halvsøster. Ellers så er det ingen av søskene som har kontakt med hverandre i det hele tatt. Når min mor dør, så er det mest sannsynlig at jeg ikke kommer i begravelsen. Jeg sitter igjen med bare dårlige minner fra hele oppveksten.

Endret av . Anonym.
  • Hjerte 4
Skrevet

Jeg har en tre år yngre bror og vi har alltid hatt et godt forhold. Klart vi kranglet litt under oppveksten slik søsken gjør, men vi har alltid vært gode venner. Det er vi fremdeles i voksen alder. Vi har begge flyttet langt hjemmefra, men bor bare 10 minutter fra hverandre og vi sees ukentlig. 

Skrevet

Vi er tre søstre. Vi har alltid irritert oss over hverandre og kranglet en del. Som voksne har vi god kontakt, men når vi møtes blir vi som tenåringer igjen, irritasjonen er der fortsatt selv om vi selvsagt er glade i hverandre. Tror ikke det er tilfeldig at vi alle tre har valgt å få enebarn🫢

Anonymkode: c0f89...58c

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Eldre søster (10 år) og eldre bror (14 år). Forholdet er ikke-eksisterende idag. Søsteren tar kontakt med meg innimellom. Broren min er ok, men vi trenger å ha hverandre på avstand. De to har heller ikke kontakt. Jeg valgte å få egne barn ekstremt tett, sikkert på grunn av egen oppvekst. 

Anonymkode: 68f3c...1e3

Skrevet

Vi var tre barn under fem år,  én søster og to brødre. Aldri kranglet, nære og støttende i dag.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...