Føler familien min egentlig ikke vil være med meg

[AnonymBruker]

Kommer fra en liten familie. Har 1 søsken, 1 søskenbarn, en tante og onkel. Vi har alltid vært mye sammen, særlig bursdager. Alltid hatt familieselskap. 

Nå har spedbarnet mitt fått barn, og de er nå på hyttetur med hennes foreldre. Altså min tante og onkel. Jeg og far er invitert i bursdagsselskap der, men jeg føler liksom at vi kommer og forstyrrer hytteturen deres. Jeg har ikke noe spesielt forhold til ungene hennes, da jeg kun ser de i familieselskap. Føler på en måte vi blir litt i veien. Men så har de jo invitert, men er redd de bare gjør det så vi ille skal føle oss utenfor. 

Andre som føler det sånn? Ville du følt på det i denne situasjonen?

Anonymkode: 55faf...a61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kommer fra en liten familie. Har 1 søsken, 1 søskenbarn, en tante og onkel. Vi har alltid vært mye sammen, særlig bursdager. Alltid hatt familieselskap. 

Nå har spedbarnet mitt fått barn, og de er nå på hyttetur med hennes foreldre. Altså min tante og onkel. Jeg og far er invitert i bursdagsselskap der, men jeg føler liksom at vi kommer og forstyrrer hytteturen deres. Jeg har ikke noe spesielt forhold til ungene hennes, da jeg kun ser de i familieselskap. Føler på en måte vi blir litt i veien. Men så har de jo invitert, men er redd de bare gjør det så vi ille skal føle oss utenfor. 

Andre som føler det sånn? Ville du følt på det i denne situasjonen?

Anonymkode: 55faf...a61

Spedbarnet ditt har fått barn??

Anonymkode: 37e52...06c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Spedbarnet ditt har fått barn??

Anonymkode: 37e52...06c

Søskenbarn skulle det stå 🙈

Anonymkode: 55faf...a61

[AnonymBruker]

Ut fra hva du beskriver, er det ingenting som gir meg grunnlag for å tenke at jeg ville følt noe på dette.

Søskenbarnet ditt har fått barn og er på hyttetur med sine foreldre. Det er jo veldig normalt. Du og din far (?) er invitert på besøk. Fortsatt helt normalt.

Generelt tenker jeg det normale er å anta at invitasjoner kommer fordi folk ønsker en på besøk.

Anonymkode: 82260...8a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Spedbarnet ditt har fått barn??

Anonymkode: 37e52...06c

Tror hun mener søskenbarnet. 
 

Dere er invitert. Jeg blir ikke engang invitert når foreldrene går ut og spiser med min bror og partner. Føler virkelig med deg om du føler deg uønsket for den følelsen er vond. Men jeg tror ikke dere er uønsket når dere er invitert dit. Møt opp og vær blid, det kan bli hyggelig.

Anonymkode: 64ae8...575

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg føler det kanskje ekstra for jeg ikke har noe særlig forhold til ungene hennes, og når vi er sammen er de alltid i fokus. ALT sirkler rundt hva de vil. Som kanskje er normalt. Jeg har ikke barn, så kan liksom ikke uttale meg om det. Føler liksom vi kommer å ødelegger deres greie.

Men det er jo sant som noen skriver, at de har invitert oss, forhåpentligvis for de vil de oss. 

Anonymkode: 55faf...a61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ts her. Jeg føler det kanskje ekstra for jeg ikke har noe særlig forhold til ungene hennes, og når vi er sammen er de alltid i fokus. ALT sirkler rundt hva de vil. Som kanskje er normalt. Jeg har ikke barn, så kan liksom ikke uttale meg om det. Føler liksom vi kommer å ødelegger deres greie.

Men det er jo sant som noen skriver, at de har invitert oss, forhåpentligvis for de vil de oss. 

Anonymkode: 55faf...a61

Her forstår jeg ikke problemet ditt. For det første er det ganske unormalt å ha kontakt med søskenbarn i voksen alder. Så hvis du ikke vil så ikke dra da. Men du klager over liten familie i samme slengen og her er du så heldig at de faktisk inkluderer selv om det er unormalt. Du fåe velge om du vil ha en relasjon med dem eller ikke. Og du, du kan jo prøve å bli kjent med disse barna som plager deg så veldig

Anonymkode: 98754...dfd

[AnonymBruker]

Du er invitert, men det er ikke godt nok? 

Skal du hentes i limousin? Skal de legge ut den røde løperen når du kommer? 

Anonymkode: 480fb...09b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ts her. Jeg føler det kanskje ekstra for jeg ikke har noe særlig forhold til ungene hennes, og når vi er sammen er de alltid i fokus. ALT sirkler rundt hva de vil. Som kanskje er normalt. Jeg har ikke barn, så kan liksom ikke uttale meg om det. Føler liksom vi kommer å ødelegger deres greie.

Men det er jo sant som noen skriver, at de har invitert oss, forhåpentligvis for de vil de oss. 

Anonymkode: 55faf...a61

Sånn er det bare når barn kommer til! Det har ikke noe med deg å gjøre. 

Anonymkode: 12f14...413

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ts her. Jeg føler det kanskje ekstra for jeg ikke har noe særlig forhold til ungene hennes, og når vi er sammen er de alltid i fokus. ALT sirkler rundt hva de vil. Som kanskje er normalt. Jeg har ikke barn, så kan liksom ikke uttale meg om det. Føler liksom vi kommer å ødelegger deres greie.

Men det er jo sant som noen skriver, at de har invitert oss, forhåpentligvis for de vil de oss. 

Anonymkode: 55faf...a61

Ja, da skjønner jeg at du føler deg uønsket. Jeg har selv følt meg usynlig rundt familier der barna er de eneste som får plass og lurt på hva i all verden jeg gjør her.

Jeg synes du skal dra og hvis du føler du har fått et litt annet perspektiv på besøket fordi det kan være nyttig for DEG. 

Anonymkode: d3098...40f

[Ebbeliten]

Har du unnvikende personlighetsforstyrrelse? 

[AnonymBruker]

Ebbeliten skrev (2 timer siden):

Har du unnvikende personlighetsforstyrrelse? 

Det vet jeg faktisk ikke. "Symptomene" på det kan stemme med hvordan jeg er i sosiale sammenhenger, føler alltid folk egentlig ikke vil ha meg der. Men jeg har et yrke hvor jeg er rundt mennesker hele tiden, og trives veldig med det.

Anonymkode: 55faf...a61

[Ebbeliten]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Det vet jeg faktisk ikke. "Symptomene" på det kan stemme med hvordan jeg er i sosiale sammenhenger, føler alltid folk egentlig ikke vil ha meg der. Men jeg har et yrke hvor jeg er rundt mennesker hele tiden, og trives veldig med det.

Anonymkode: 55faf...a61

Det er jo pussig at du skriver "føler familien min egentlig ikke vil være med meg" når du faktisk inviteres til dem. Normalt sett inviterer man ikke folk man ikke vil invitere?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, da skjønner jeg at du føler deg uønsket. Jeg har selv følt meg usynlig rundt familier der barna er de eneste som får plass og lurt på hva i all verden jeg gjør her.

Jeg synes du skal dra og hvis du føler du har fått et litt annet perspektiv på besøket fordi det kan være nyttig for DEG. 

Anonymkode: d3098...40f

Stakkar deg får du ikke nok oppmerksomhet i selskap? Ta deg sammen, klart barna får mye oppmerksomhet. Har du prøvd å leke med dem og gi dem oppmerksomhet du og eller sitter du i en krok og surmuler?

Anonymkode: 98754...dfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Stakkar deg får du ikke nok oppmerksomhet i selskap? Ta deg sammen, klart barna får mye oppmerksomhet. Har du prøvd å leke med dem og gi dem oppmerksomhet du og eller sitter du i en krok og surmuler?

Anonymkode: 98754...dfd

La meg gi deg to scenarioer:

Det er to barn, 1år og 3år gamle. Ettåringen leker litt for seg selv og vil ha litt tid på fanget og vil vise/ha hjelp til noe. Og tar opp ca like mye tid på hver del, altså en del forstyrrelser, men helt normalt. 3åringen gjør det samme bare at den gjerne ber om mat eller annen underholdning som drar foreldrene bort fra samholdet istedenfor tid på fanget osv. Så det er mer forstyrrende, men også normalt. 3åringen kan også bes vente ett minutt eller to før ønskene innfris.

Så har vi en annen familie med ett barn på 5år. 5åringen avbryter de voksne hver gang de voksne snakker med hverandre og ikke direkte med 5åringen. Uten unntak. Og sier rett ut at hen ikke vil at de voksne skal snakke sammen, kun med barnet. Barnet får beskjed om at når man er flere sammen så bytter man på hvem som får snakke og hva man vil snakke om. 5åringen fortsetter å avbryte og sier igjen at de voksne ikke får snakke sammen. 

 

Jeg har opplevd begge deler. Det er stor forskjell mellom familier og hva som tolereres. Jeg skjønner veldig godt at det er enkelte familier man ikke føler seg velkommen i og det er der man ikke får ta opp plass.

Anonymkode: d3098...40f

[Illuminatum]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Her forstår jeg ikke problemet ditt. For det første er det ganske unormalt å ha kontakt med søskenbarn i voksen alder. Så hvis du ikke vil så ikke dra da. Men du klager over liten familie i samme slengen og her er du så heldig at de faktisk inkluderer selv om det er unormalt. Du fåe velge om du vil ha en relasjon med dem eller ikke. Og du, du kan jo prøve å bli kjent med disse barna som plager deg så veldig

Anonymkode: 98754...dfd

Unormalt med kontakt med søskenbarn?

Dette er jo folk jeg har kjent hele livet og gjort mye sammen med. Selv kjenner jeg godt til barna til mine søskenbarn også, i alle fall på morsiden.

[AnonymBruker]

Illuminatum skrev (1 time siden):

Unormalt med kontakt med søskenbarn?

Dette er jo folk jeg har kjent hele livet og gjort mye sammen med. Selv kjenner jeg godt til barna til mine søskenbarn også, i alle fall på morsiden.

Ja det er unormalt. Når en blir voksen og får egne familier må noen relasjoner utgå. Da er søskenbarn oftest det som ryker først. Det er vanlig at en har mye kontakt når en er barn fordi foreldrene da har mer kontakt.  
 

Voksne mennesker har oftest kontakt med egne barn, egne foreldre, egne voksne søsken med barn og egne venner. Så mye mer enn det har en sjeldent tid til. Så ja søskenbarn relasjoner er veldig vanlig at forsvinner når en blir voksen. 

Anonymkode: 98754...dfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

La meg gi deg to scenarioer:

Det er to barn, 1år og 3år gamle. Ettåringen leker litt for seg selv og vil ha litt tid på fanget og vil vise/ha hjelp til noe. Og tar opp ca like mye tid på hver del, altså en del forstyrrelser, men helt normalt. 3åringen gjør det samme bare at den gjerne ber om mat eller annen underholdning som drar foreldrene bort fra samholdet istedenfor tid på fanget osv. Så det er mer forstyrrende, men også normalt. 3åringen kan også bes vente ett minutt eller to før ønskene innfris.

Så har vi en annen familie med ett barn på 5år. 5åringen avbryter de voksne hver gang de voksne snakker med hverandre og ikke direkte med 5åringen. Uten unntak. Og sier rett ut at hen ikke vil at de voksne skal snakke sammen, kun med barnet. Barnet får beskjed om at når man er flere sammen så bytter man på hvem som får snakke og hva man vil snakke om. 5åringen fortsetter å avbryte og sier igjen at de voksne ikke får snakke sammen. 

 

Jeg har opplevd begge deler. Det er stor forskjell mellom familier og hva som tolereres. Jeg skjønner veldig godt at det er enkelte familier man ikke føler seg velkommen i og det er der man ikke får ta opp plass.

Anonymkode: d3098...40f

Jeg ser ikke problemet med noen av alternativene. Er du på besøk hos noen som har barn så må du akseptere at de er en del av samtalen. Du kan ikke forvente at de leker alene. Er du på besøk er du også på besøk hos femåringen og du må faktisk snakke med henne og. Ikke forvente kun voksenprat. Det kan en ta når barna er lagt som jo uansett ikke er så sent. Hvis du ikke prater med femåringer er du faktisk direkte uhøffelig

Anonymkode: 98754...dfd

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja det er unormalt. Når en blir voksen og får egne familier må noen relasjoner utgå. Da er søskenbarn oftest det som ryker først. Det er vanlig at en har mye kontakt når en er barn fordi foreldrene da har mer kontakt.  
 

Voksne mennesker har oftest kontakt med egne barn, egne foreldre, egne voksne søsken med barn og egne venner. Så mye mer enn det har en sjeldent tid til. Så ja søskenbarn relasjoner er veldig vanlig at forsvinner når en blir voksen. 

Anonymkode: 98754...dfd

Du vet det at ting er ikke unormalt selv om dette er ting du selv ikke er vant til?

 

[AnonymBruker]

Mezzosoprena skrev (Akkurat nå):

Du vet det at ting er ikke unormalt selv om dette er ting du selv ikke er vant til?

 

Jeg kjenner ingen med mye kontakt med søskenbarn i voksen alder. Ingen. Klart en treffes i bryllup og konfirmasjoner. Men ikke på samme måte som da vi var barn. At noen har kontakt med søskenbarn betyr ikke at det er vanlig, du vet det?

Anonymkode: 98754...dfd