Hvorfor ble jeg helt obsessed etter en person som ikke ville ha meg?

[AnonymBruker]

Han var en klassisk «taper.» Jeg vet det høres forferdelig ut, men han definerte seg som det selv. Livet hadde gått ifra han, karrieren, kjærligheten. Alle ble etablert rundt han med jobb, hus og barn, han satt alene og følte seg som en taper.

Så ble vi tilfeldigvis kjent. Han åpnet seg og delte alt dette, og jeg ble stormforelsket i han. Det var noe med sårbarheten, at han våget å være ærlig. Og så satte han pris på meg, viste at jeg betydde mye for han. Lite ante han at jeg var forelsket, og da jeg fortalte det, ble det bom stopp. For han var jeg en venninne, en han kunne snakke med. Jeg ville «redde» ham, gi han kjærlighet, hus og barn, men han ville ikke ha meg.

Det gjør fremdeles vondt, mange måneder etter. Hvorfor han ikke ville ha meg får jeg nok aldri vite, men tanken på at jeg antageligvis ikke var god nok for han, svir. Jeg var ikke god nok for en «taper.»

Noen som kjenner seg igjen? Hvorfor går det ikke over? Hvorfor gjør det like vondt, et halvt år etter?

Anonymkode: 249d8...956

[AnonymBruker]

Det er jo klassisk dette, ønske å "redde" en annen. Jeg tror din relasjon med han ble mer om din besettelse om å fikse han, enn genuine følelser. Og de som prøver å fikse andre, må kanskje ta et dypdykk i seg selv for å se hva situasjonen egentlig dreier seg. For egentlig ønsket du kanskje å fikse noe i deg selv?

Dette dreier seg ikke om at du ikke var god nok for han, det dreide seg om at det ikke var rett. Det er to veldig forskjellige ting. At man ikke har fått seg familieliv og syns det er vanskelig, betyr ikke at man hopper på første som tilbyr. Man skal ha følelser, man skal passe sammen. Og denne mannen virket å være deprimert og i en veldig sårbar situasjon, da er man ikke en posisjon hvor å få seg kjæreste er så aktuelt. Man trenger å jobbe seg gjennom ting og reise seg først og fremst. 

Du får spørre deg selv om du er sår fordi hans "svakheter" er dine svakheter. Altså det er sårt for deg at du ikke lever i et samliv, også projiserer du det over i situasjonen, som egentlig ikke dreier seg om han. 

Anonymkode: 4c3b1...c56

[AnonymBruker]

Hva mener du med ordet obsessed?

Anonymkode: 8805b...b33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er jo klassisk dette, ønske å "redde" en annen. Jeg tror din relasjon med han ble mer om din besettelse om å fikse han, enn genuine følelser. Og de som prøver å fikse andre, må kanskje ta et dypdykk i seg selv for å se hva situasjonen egentlig dreier seg. For egentlig ønsket du kanskje å fikse noe i deg selv?

Dette dreier seg ikke om at du ikke var god nok for han, det dreide seg om at det ikke var rett. Det er to veldig forskjellige ting. At man ikke har fått seg familieliv og syns det er vanskelig, betyr ikke at man hopper på første som tilbyr. Man skal ha følelser, man skal passe sammen. Og denne mannen virket å være deprimert og i en veldig sårbar situasjon, da er man ikke en posisjon hvor å få seg kjæreste er så aktuelt. Man trenger å jobbe seg gjennom ting og reise seg først og fremst. 

Du får spørre deg selv om du er sår fordi hans "svakheter" er dine svakheter. Altså det er sårt for deg at du ikke lever i et samliv, også projiserer du det over i situasjonen, som egentlig ikke dreier seg om han. 

Anonymkode: 4c3b1...c56

Han sa akkurat dette. Ordrett. Og så slapp han meg av kroken.

Men det gjør fremdeles så vondt at han ikke vil ha kontakt med meg. At han ikke sender en melding og spør hvordan det går, eller tar opp telefonen og ringer. Han sitter der jo alene….

Anonymkode: 249d8...956

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva mener du med ordet obsessed?

Anonymkode: 8805b...b33

Besatt. Jeg får han ikke ut av tankene. Jeg syns det engelske ordet beskriver det bedre enn det norske.

Anonymkode: 249d8...956

[AnonymBruker]

Han har vel et bra utseende da sikkert?

Anonymkode: fe1b9...218

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Han sa akkurat dette. Ordrett. Og så slapp han meg av kroken.

Men det gjør fremdeles så vondt at han ikke vil ha kontakt med meg. At han ikke sender en melding og spør hvordan det går, eller tar opp telefonen og ringer. Han sitter der jo alene….

Anonymkode: 249d8...956

Hvordan vet du at han sitter der alene? Du må slutte å få dette til å dreie seg om deg, han har nok med seg selv. Jeg hadde trolig heller ikke hatt så mye mer å gi i hva jeg trodde var et vennskap, hvis en andre ville ha forhold. 

Du er besatt pga situasjonen og ikke han. 

Anonymkode: 4c3b1...c56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvordan vet du at han sitter der alene? Du må slutte å få dette til å dreie seg om deg, han har nok med seg selv. Jeg hadde trolig heller ikke hatt så mye mer å gi i hva jeg trodde var et vennskap, hvis en andre ville ha forhold. 

Du er besatt pga situasjonen og ikke han. 

Anonymkode: 4c3b1...c56

Det vet jeg fordi han fortalte meg det. Han sitter alene hver dag. Han har ingen venner, ingen hobby.

Ja, jeg begynner jo å innse at jeg er besatt pga situasjonen og ikke nødvendigvis han. Objektivt sett er han ingen catch. (Det sa han også selv forresten, så ikke skyt meg for ordvalget.)

Hvorfor er jeg så besatt av dette? Hvorfor vil jeg «redde» han? Jeg vet jo at han må redde seg selv, og siden han dyttet meg vekk, vil han jo ikke ha meg i livet sitt heller. 

Anonymkode: 249d8...956

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Det vet jeg fordi han fortalte meg det. Han sitter alene hver dag. Han har ingen venner, ingen hobby.

Ja, jeg begynner jo å innse at jeg er besatt pga situasjonen og ikke nødvendigvis han. Objektivt sett er han ingen catch. (Det sa han også selv forresten, så ikke skyt meg for ordvalget.)

Hvorfor er jeg så besatt av dette? Hvorfor vil jeg «redde» han? Jeg vet jo at han må redde seg selv, og siden han dyttet meg vekk, vil han jo ikke ha meg i livet sitt heller. 

Anonymkode: 249d8...956

Jeg har svart på dette. Ditt behov for å redde han dreier seg egentlig ikke om han, men noe i deg selv. Du må nesten reflektere litt over hva det er selv. Ble du mye avvist som barn, og har et mønster med å tiltrekke deg avvisning som voksen. Har du selv et underliggende sterkt behov for å "tilhøre" noen og være i forhold, etc.

Anonymkode: 4c3b1...c56

[AnonymBruker]

Vel... Jeg ville heller ikke hatt en partner som mener at de er så mye bedre enn meg. 

Hvordan våger han å være så utakknemlig?? Her kastet du deg over han fordi du synes synd på han, og han, som bare er en jævla taper uten hus og barn, takket nei? Hvordan våger han?? Utakknemlig ass. Han burde jo takket ja til hva som helst på dette tidspunktet, så hvorfor ikke deg? Du er jo en catch. 

 

Anonymkode: 9fb2b...a79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har svart på dette. Ditt behov for å redde han dreier seg egentlig ikke om han, men noe i deg selv. Du må nesten reflektere litt over hva det er selv. Ble du mye avvist som barn, og har et mønster med å tiltrekke deg avvisning som voksen. Har du selv et underliggende sterkt behov for å "tilhøre" noen og være i forhold, etc.

Anonymkode: 4c3b1...c56

Nei, har ikke noe sterkt behov for å være i forhold. Tvert imot, vil jeg påstå, jeg elsker å bare være meg selv.
Nei, ble ikke avvist som barn. Ikke heller i voksen alder. Aldri blitt avvist av menn, når jeg tenker meg om. Enten har jeg fått forhold eller så har jeg fått noe rent fysisk. Aldri fått nei. Dette var første gangen.

….kan det være det?

 

Anonymkode: 249d8...956

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, har ikke noe sterkt behov for å være i forhold. Tvert imot, vil jeg påstå, jeg elsker å bare være meg selv.
Nei, ble ikke avvist som barn. Ikke heller i voksen alder. Aldri blitt avvist av menn, når jeg tenker meg om. Enten har jeg fått forhold eller så har jeg fått noe rent fysisk. Aldri fått nei. Dette var første gangen.

….kan det være det?

 

Anonymkode: 249d8...956

Det er egoet ditt som har fått seg en knekk. Når det du kaller en "taper" avviser deg, så begynner du å lure på hva som er galt med deg. 

Anonymkode: 9fb2b...a79

[AnonymBruker]

Fordi vi ikke har kontroll over hvem vi blir forelsket i. 

Anonymkode: bce57...0e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er egoet ditt som har fått seg en knekk. Når det du kaller en "taper" avviser deg, så begynner du å lure på hva som er galt med deg. 

Anonymkode: 9fb2b...a79

Jeg kalte han aldri for en taper. Det var hans egne ord. Det var også han som sa at han ikke var noen catch, aldri jeg.

Anonymkode: 249d8...956

[AnonymBruker]

Jeg er en relativt uattraktiv dame. Blitt sykelig forelsket et par ganger i noen som ikke vil ha meg. Sånn er det å være menneske. Er ikke noe grunn til det. 

Anonymkode: bce57...0e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg har svart på dette. Ditt behov for å redde han dreier seg egentlig ikke om han, men noe i deg selv. Du må nesten reflektere litt over hva det er selv. Ble du mye avvist som barn, og har et mønster med å tiltrekke deg avvisning som voksen. Har du selv et underliggende sterkt behov for å "tilhøre" noen og være i forhold, etc.

Anonymkode: 4c3b1...c56

Ja det kalles medavhengighet

Anonymkode: d6b02...ca4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ja det kalles medavhengighet

Anonymkode: d6b02...ca4

Åh, herregud! Det er det det er! Det er akkurat det det er. Jeg visste ikke at det var et begrep engang, tusen tusen takk for at du skrev den ene setningen.
Jeg er medavhengig. Han dro meg inn i misnøyen og «taper-» tankegangen sin og gjorde meg medavhengig. Nå blir utfordringen - hvordan komme ut…?

Anonymkode: 249d8...956

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, har ikke noe sterkt behov for å være i forhold. Tvert imot, vil jeg påstå, jeg elsker å bare være meg selv.
Nei, ble ikke avvist som barn. Ikke heller i voksen alder. Aldri blitt avvist av menn, når jeg tenker meg om. Enten har jeg fått forhold eller så har jeg fått noe rent fysisk. Aldri fått nei. Dette var første gangen.

….kan det være det?

 

Anonymkode: 249d8...956

 

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja det kalles medavhengighet

Anonymkode: d6b02...ca4

Godt forklart, og enig siden det ikke dreier seg om avvisning-issues.

TS, bare det å erkjenne at det er det det er, er første steg for veien ut av det.

 

Anonymkode: 4c3b1...c56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Åh, herregud! Det er det det er! Det er akkurat det det er. Jeg visste ikke at det var et begrep engang, tusen tusen takk for at du skrev den ene setningen.
Jeg er medavhengig. Han dro meg inn i misnøyen og «taper-» tankegangen sin og gjorde meg medavhengig. Nå blir utfordringen - hvordan komme ut…?

Anonymkode: 249d8...956

Jeg vil på det aller aller aller sterkeste anbefaler å lese alt du kommer over om det, mye mer på engelsk der det heter codependency. Denne boken hjelper også veldig.

I grunn handler det om å ta oppmerksomhet vekk fra andre ting og sette fokuset tilbake på seg selv, hvorfor ønsker å leve gjennom å redde/fikse andre.. 

Og det viktigste er å være klar over at det vil ta tid, men alt har en start. 

https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/familie-og-helse/codependent-no-more?gclid=EAIaIQobChMIn4fkuODcgQMVn0GRBR3DkwZbEAQYASABEgLNR_D_BwE

Anonymkode: d6b02...ca4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg vil på det aller aller aller sterkeste anbefaler å lese alt du kommer over om det, mye mer på engelsk der det heter codependency. Denne boken hjelper også veldig.

I grunn handler det om å ta oppmerksomhet vekk fra andre ting og sette fokuset tilbake på seg selv, hvorfor ønsker å leve gjennom å redde/fikse andre.. 

Og det viktigste er å være klar over at det vil ta tid, men alt har en start. 

https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/familie-og-helse/codependent-no-more?gclid=EAIaIQobChMIn4fkuODcgQMVn0GRBR3DkwZbEAQYASABEgLNR_D_BwE

Anonymkode: d6b02...ca4

Å herregud, takk igjen. For en lettelse å forstå hva som «feiler meg.» Tårene triller her… Nå kan jeg kanskje finne verktøyene for å komme ut. Det føles som jeg står i en labyrint og noen endelig ga meg et kart. Takk ❤️

Anonymkode: 249d8...956