Angrer på hvem jeg fikk barn med

[AnonymBruker]

Jeg føler det en en stygg tanke. Har tre barn med han jeg var gift med før sidespranga ikke ble til å holde ut. Og nå når barna er oppe i tenåra, ser jeg noen av de personlighetstrekka jeg fikk vondt i magen av hos exen. 

Tenk at jeg valgte å få barn med en sånn person kan jeg tenke..fordi jeg var redd for å tilbringe livet alene og fordi jeg ville ha samme far til de barna jeg hadde lyst å ha. 

Er dette fryktelige tanker eller kan noen kjenne seg igjen? Jeg elsker barna mine over alt, bare sånn at det er sagt. Og sier selvfølgelig ingenting om at jeg ser faren i de innimellom.

Anonymkode: 322e3...402

[AnonymBruker]

Kjenner meg dessverre veldig igjen. Men gjort er gjort. Er veldig mye fint i de barna også. Men synes synd i dem som har arvet diverse vanskelig egenskaper. Men så ser jeg mye av meg selv også og mye nytt som er deres helt egne personligheter og egenskaper. 

Det er litt sårt at jeg ikke skal ha barn med han jeg er sammen med nå, som er min store kjærlighet. 

Men føler det blir for komplisert med mine, dine, våre. Så holder med mine og dine. 

Anonymkode: e5c1b...91c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kjenner meg dessverre veldig igjen. Men gjort er gjort. Er veldig mye fint i de barna også. Men synes synd i dem som har arvet diverse vanskelig egenskaper. Men så ser jeg mye av meg selv også og mye nytt som er deres helt egne personligheter og egenskaper. 

…

Anonymkode: e5c1b...91c

Klart at jeg ser også mye fint i barna. Men frustrerende å se at de strever med ditt og datt.

Så fint at du har funnet kjærligheten på ny! Exen holder på med sine damer, mye av grunnen til at jeg selv har lagt den delen av livet på vent for at ungene skal ha en stabilt hjem her. Prøvd å date litt, men jeg har ikke følt at jeg har hatt kapasitet til det.

Kjenner på stor sorg over at livet ikke ble som planlagt.

TS
 

Anonymkode: 322e3...402

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Klart at jeg ser også mye fint i barna. Men frustrerende å se at de strever med ditt og datt.

Så fint at du har funnet kjærligheten på ny! Exen holder på med sine damer, mye av grunnen til at jeg selv har lagt den delen av livet på vent for at ungene skal ha en stabilt hjem her. Prøvd å date litt, men jeg har ikke følt at jeg har hatt kapasitet til det.

Kjenner på stor sorg over at livet ikke ble som planlagt.

TS
 

Anonymkode: 322e3...402

Skjønner hva du mener. Tenker ofte at barna kunne hatt et lettere liv om de ikke fikk så mange av lastene etter far. Men så hadde det ikke blitt de barna da. Men da hadde jeg heller ikke visst om dem. Er jo veldig mange barn jeg kunne fått som jeg ikke vet om.

Kjærligheten fant jeg igjen etter 6 år som singel. Tok lang tid å både skape et stabilt hjem for barna og å lære seg å være en familie uten en far. 

Jeg har mistet tellinga på hvor mange partnere far har hatt etter meg og hvir mange av de barna har blitt introdusert for. Men nå har han vært sammen med den samme i noen år og de har også fått et nytt barn. De bor langt unna så de har lite samvær nå. 

Jeg og min nye kjæreste bor ikke sammen av hensyn til barna.

Anonymkode: e5c1b...91c

[AnonymBruker]

Det var lettere før når samværssabotasje ikke var et tema slik at man kunne hindre barna å ha kontakt med far, og starte eget liv uten far i bildet. 

Får håpe vi kommer tilbake til den tiden.. For det er mor som tar beslutningen om å bringe barnet til verden, og mor er beste omsorgsperson for barn. 

Anonymkode: 90812...42b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Skjønner hva du mener. Tenker ofte at barna kunne hatt et lettere liv om de ikke fikk så mange av lastene etter far. Men så hadde det ikke blitt de barna da. Men da hadde jeg heller ikke visst om dem. Er jo veldig mange barn jeg kunne fått som jeg ikke vet om.

Kjærligheten fant jeg igjen etter 6 år som singel. Tok lang tid å både skape et stabilt hjem for barna og å lære seg å være en familie uten en far. 

Jeg har mistet tellinga på hvor mange partnere far har hatt etter meg og hvir mange av de barna har blitt introdusert for. Men nå har han vært sammen med den samme i noen år og de har også fått et nytt barn. De bor langt unna så de har lite samvær nå. 

Jeg og min nye kjæreste bor ikke sammen av hensyn til barna.

Anonymkode: e5c1b...91c

Hørtes klokt ut å bruke tid på deg og barna før du fikk en partner. Far her har også introdusert barna for flere, akkurat nå er han singel og da er han faktisk verre å forholde seg til enn når han har dame.

Har også tenkt at om jeg får meg kjæreste så blir det å bo hver for seg i noen år først. 
 

TS
 

Anonymkode: 322e3...402

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det var lettere før når samværssabotasje ikke var et tema slik at man kunne hindre barna å ha kontakt med far, og starte eget liv uten far i bildet. 

Får håpe vi kommer tilbake til den tiden.. For det er mor som tar beslutningen om å bringe barnet til verden, og mor er beste omsorgsperson for barn. 

Anonymkode: 90812...42b

Generelt sett mener jeg det er viktig at barna er sammen med far sin om ikke alvorlige forhold tilsier det motsatte selvfølgelig. 

TS

Anonymkode: 322e3...402

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hørtes klokt ut å bruke tid på deg og barna før du fikk en partner. Far her har også introdusert barna for flere, akkurat nå er han singel og da er han faktisk verre å forholde seg til enn når han har dame.

Har også tenkt at om jeg får meg kjæreste så blir det å bo hver for seg i noen år først. 
 

TS
 

Anonymkode: 322e3...402

Jeg har veldig god erfaring med å være særboer, selv om jeg selvfølgelig savner å ha han her hele tiden. Men perioden med forelskelsen ble lenger fordi vi ikke ble så fort leie av hverandre. Og så tror jeg at barna har hatt godt av å kjenne at deres hjem er deres og at de ikke må dele det med en "fremmed".

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det var lettere før når samværssabotasje ikke var et tema slik at man kunne hindre barna å ha kontakt med far, og starte eget liv uten far i bildet. 

Får håpe vi kommer tilbake til den tiden.. For det er mor som tar beslutningen om å bringe barnet til verden, og mor er beste omsorgsperson for barn. 

Anonymkode: 90812...42b

Arvelige laster er der okke som. Samvær eller ei. Her har far selv valgt å flytte såpass langt unna at normalt samvær ikke var mulig. Så om noen saboterte samvær så var det han selv.

Anonymkode: e5c1b...91c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har veldig god erfaring med å være særboer, selv om jeg selvfølgelig savner å ha han her hele tiden. Men perioden med forelskelsen ble lenger fordi vi ikke ble så fort leie av hverandre. Og så tror jeg at barna har hatt godt av å kjenne at deres hjem er deres og at de ikke må dele det med en "fremmed»

Anonymkode: e5c1b...91c

Det er vel et dilemma ja. Men jeg ville også kjent på det å skulle «tvinge» ungene til å bo med en fremmed.

TS

Anonymkode: 322e3...402

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Det var lettere før når samværssabotasje ikke var et tema slik at man kunne hindre barna å ha kontakt med far, og starte eget liv uten far i bildet. 

Får håpe vi kommer tilbake til den tiden.. For det er mor som tar beslutningen om å bringe barnet til verden, og mor er beste omsorgsperson for barn. 

Anonymkode: 90812...42b

Man kan flytte til Kina for den saks skyld, men det endrer ikke DNAet til barnet. Barn arver som kjent 50% av genene fra begge foreldrene.

Anonymkode: ecb6e...d78

[AnonymBruker]

Kjæresten min har barn med en dame som løy om prevensjon, så han fikk ikke et valg engang.

Du har i det minste fått velge hvem du fikk barn med. Men ja, skjønner at man kan angre seg senere.

Anonymkode: 431a8...172

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg føler det en en stygg tanke. Har tre barn med han jeg var gift med før sidespranga ikke ble til å holde ut. Og nå når barna er oppe i tenåra, ser jeg noen av de personlighetstrekka jeg fikk vondt i magen av hos exen. 

Tenk at jeg valgte å få barn med en sånn person kan jeg tenke..fordi jeg var redd for å tilbringe livet alene og fordi jeg ville ha samme far til de barna jeg hadde lyst å ha. 

Er dette fryktelige tanker eller kan noen kjenne seg igjen? Jeg elsker barna mine over alt, bare sånn at det er sagt. Og sier selvfølgelig ingenting om at jeg ser faren i de innimellom.

Anonymkode: 322e3...402

Jeg vet hvordan det føles. Jeg har svigermor i fra helvete. Og jeg begynner å se hennes trekk i barna mine. 

Anonymkode: 0e283...4ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kjæresten min har barn med en dame som løy om prevensjon, så han fikk ikke et valg engang.

Du har i det minste fått velge hvem du fikk barn med. Men ja, skjønner at man kan angre seg senere.

Anonymkode: 431a8...172

Kanskje jeg er henne? 
og jeg løy ikke om prevensjon!! 
Men blir selvsagt anklaget for det og for å ha ødelagt hans liv osv. 

 

Anonymkode: ea3d1...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Kanskje jeg er henne? 
og jeg løy ikke om prevensjon!! 
Men blir selvsagt anklaget for det og for å ha ødelagt hans liv osv. 

 

Anonymkode: ea3d1...33c

Eller er det meg😂 For samme sak sier min eks om meg.. Er visst lett for mannfolka å finne på løgner for å fraskrive seg ansvaret😋

Anonymkode: 868c3...c22