Liker ikke at venner og familie engasjerer seg og vil løse mine issues

[AnonymBruker]

Er det flere her som er slik. Jeg snakker heller med profesjonelle eller spør på nett for å løse personlige issues. Kan syntes det er umåtelig irriterende når " sjefete" venner og familiemedlemmer skal absolutt gi meg løsninger på mine problemer. Spesielt når jeg selv mener løsningene er dumme eller dårlige. Tør nesten ikke nevne en eneste utfordring, -jeg har det bare bra-. Søker derfor kun hjelp på nett eller hos profesjonelle. 

Anonymkode: 82751...53d

[Spiren]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det flere her som er slik. Jeg snakker heller med profesjonelle eller spør på nett for å løse personlige issues. Kan syntes det er umåtelig irriterende når " sjefete" venner og familiemedlemmer skal absolutt gi meg løsninger på mine problemer. Spesielt når jeg selv mener løsningene er dumme eller dårlige. Tør nesten ikke nevne en eneste utfordring, -jeg har det bare bra-. Søker derfor kun hjelp på nett eller hos profesjonelle. 

Anonymkode: 82751...53d

Jeg er sånn selv. Jeg smiler og later som jeg er interessert av høflighet, men er veldig forsiktig med "falske lærere". Altså å følge råd fra dem som ikke har resultatene eller det livet jeg ønsker.

Jeg tar ikke i mot single venner sine råd for å holde et forhold, overvektige sine om råd får å gå ned i vekt, karriereråd fra folk som ikke har karriere osv.

Alle har en mening om noe. Jeg vil skille meningen fra faktisk kunnskap. Det finnes mange papegøyer der ute som bare gjentar oppgulp de har hørt, uten å ha brukt rådet selv. Med suksess.

Når jeg selv gir råd etter å ha bli spurt, passer jeg på å være presis på hva jeg ville gjort i gitt scenario og hvorfor. Basert på mine erfaringer. Er det bare synsing fra min side, understreker jeg det. Så får de selv vurdere om jeg er den riktige å spørre.

Jeg har også erfart at enkelte som gir råd, har egne interesser i utfallet- som ikke alltid er til min fordel.

[AnonymBruker]

8 hours ago, Spiren said:

Jeg er sånn selv. Jeg smiler og later som jeg er interessert av høflighet, men er veldig forsiktig med "falske lærere". Altså å følge råd fra dem som ikke har resultatene eller det livet jeg ønsker.

Jeg tar ikke i mot single venner sine råd for å holde et forhold, overvektige sine om råd får å gå ned i vekt, karriereråd fra folk som ikke har karriere osv.

Alle har en mening om noe. Jeg vil skille meningen fra faktisk kunnskap. Det finnes mange papegøyer der ute som bare gjentar oppgulp de har hørt, uten å ha brukt rådet selv. Med suksess.

Når jeg selv gir råd etter å ha bli spurt, passer jeg på å være presis på hva jeg ville gjort i gitt scenario og hvorfor. Basert på mine erfaringer. Er det bare synsing fra min side, understreker jeg det. Så får de selv vurdere om jeg er den riktige å spørre.

Jeg har også erfart at enkelte som gir råd, har egne interesser i utfallet- som ikke alltid er til min fordel.

Akkurat sånn tenker jeg også. Det er så mange som kaster seg over og skal syntes alt mulig, men få har virkelig evnen til å lytte og faktisk forstå og gi gode råd. ❤️

Anonymkode: 82751...53d

[AnonymBruker]

Men da må man kanskje også være tilbakeholden med å legge ut om seg selv og eventuelle problemer man har. 

Anonymkode: 1504a...9ff

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Men da må man kanskje også være tilbakeholden med å legge ut om seg selv og eventuelle problemer man har. 

Anonymkode: 1504a...9ff

Helt enig. Men er vel en kvinneting. Hender da ofte at jeg blir bare lyttende til andres issues. Da blir samtalen fra min side bare nikking og bekreftelse, ganske kjedelig.. jeg gir sjelden råd av prinsipp, fordi jeg kan lytte og være en skulder å gråte på, men alle må løse egne problemer på egen måte. Klart jeg er ganske tilbakeholden eller prøver, om ikke samtalen blir ensidig lytting og nikking. 

Anonymkode: 82751...53d