Er det noe "avlastning" i å ha 2 barn vs 1?

[AnonymBruker]

Som de fleste kan enes om er det slitsomt med barn, vi har pr nå et barn og lurer på om vi skal gi oss der.

Vi ønsker egentlig to, men det er jo slitsomt med barn, vi har en som er på oss hele tiden. Men så lurer jeg på da jeg har hørt at det noen ganger blir lettere med 2. De kan leke sammen og oppta hverandre, isteden for å sitte på foreldrene hele tiden.

Er det noen som har erfaring med dette og kan dele sine erfaringer. Er det mindre slitsomt med to, evt på en annen måte?

Anonymkode: 04a01...2d3

[AnonymBruker]

Har to på 2 og 4 år. Det eneste som foreløpig føles som avlastning er når jeg har barnevakt til det ene barnet. Da føles ett barn ut som null 😂

Anonymkode: fa299...c87

[nøtta]

Mindre slitsomt med to. Iallfall om de blir tette nok. 19 mnd mellom våre, som nå er 4.5 og 3 år og de har lenge lekt sammen. Både ute og inne trives de i hverandres selskap og er ikke avhengig av oss foreldre til å underholde:) 

Dette er selvsagt ikke noe som gjelder alle, men for vår del har det vert gull med søsken (Ikke bare for å slippe å underholde selv, men også den lykken søskenkjærleik gir❤️).

[Gjest ti10]

Det kommer vel an på om de går sammen eller ikke. Hvis de stort sett er gode venner, kan det føles som avlastning, hvis de er i tottene på hverandre hele tiden, kan det kjennes ut som om du aldri får fred.

 

[AnonymBruker]

2 tette  barn var hektisk😩 2 var som ti...kontra 1.

MEN når 3mann kom var det som å ha 1 😂👏🏽👏🏽 Og det beste de eldste kunne se etter barnet fra spedbarn alder mens jeg skulle i butikken osv😊

Anonymkode: b1d09...0f3

[AnonymBruker]

En er som en og to er som ti i vårt tilfelle. Det er overhodet ikke avlastning bare mer jobb. Har jeg ett barn hjemme føles det ut som ferie. 

Anonymkode: 40290...00a

[AnonymBruker]

Det spørs på personlighetene og barna, ikke antall barn. Du kan få to som avskyr hverandre eller du kan få to lekekamerater. 

Anonymkode: 24680...d42

[AnonymBruker]

Det går jo litt tid før 2 søsken kan leke selv. En på 2 år kan jo ikke leke med baby på 4 md alene. Når minste er 2-3 år da kan de leke, men da kan det være krangling om lekene slik foreldre i stedet må være fredsmeglere. Og om du har 2 som er gode på å finne på skøjer sammen da kan det hende at det ikke blir like avslappende å la ungene leke selv.

Selv synes jeg overgangen fra 1 til 2 barn var værre enn fra 0 til 1 barn. Ved 1 barn har man hvertfall muligheten til full fokus på barnet, med 2 må man dele tiden og noen ganger trenger begge unger deg samtidig.

Anonymkode: d1d20...1fe

[AnonymBruker]

Leke sammen? Ut fra de jeg besøker sloss og krangles det mer enn det lekes. Går ikke an å føre en normal samtale for det må mekles, irettesettes og kjeftes, huff.

Anonymkode: 18f1f...b3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Som de fleste kan enes om er det slitsomt med barn, vi har pr nå et barn og lurer på om vi skal gi oss der.

Vi ønsker egentlig to, men det er jo slitsomt med barn, vi har en som er på oss hele tiden. Men så lurer jeg på da jeg har hørt at det noen ganger blir lettere med 2. De kan leke sammen og oppta hverandre, isteden for å sitte på foreldrene hele tiden.

Er det noen som har erfaring med dette og kan dele sine erfaringer. Er det mindre slitsomt med to, evt på en annen måte?

Anonymkode: 04a01...2d3

2 er som 10, hørte jeg hele tiden. Jeg er ikke enig, men to er mer. Det er jo to av alt. Først ved 5 årsalderen ble det lettere med ting og nå ønsker jeg meg nummer tre 😊

Anonymkode: 1a04f...5d6

[AnonymBruker]

Vi fikk først 1, og så fikk vi de neste når han var 6, og deretter 8 år. Da hjalp gjerne eldstemann litt. Og når de minste ble større, hadde de selskap i hverandre.

Det som er viktig når man har to små barn, er at dere er to foreldre som begge tar det som et selvfølge at de begge skal ta seg av barna!

Har du en mann som tar sin del uten å måtte spørres, så kan dere begge avlaste hverandre.

Anonymkode: efe17...897

[AnonymBruker]

Synes ikke to er som ti, som noen sier, men to er to og betydelig mer enn en.

For meg var den største forskjellen fra en at man kunne be den andre foreldren ta ansvar for det ene barnet, være helt sikker på at det gikk fint, og være fri til å gjøre voksenting. Med to barn blir det lett at en har slått seg og trenger trøst samtidig som den andre roper «se på meg nå» og holder på å hoppe fra toppen av kjøkkenbenken. Det kjennes ut som at det ikke er nok med en voksen sammen med barna, og det blir vertfall ikke tid til voksenting (sånn som klesvask og middagslaging). 

Anonymkode: 8e696...3f2

[AnonymBruker]

Alt er relativt.

Her har vi to, med 6 års mellomrom, og det går helt fint. De kan leke litt sammen, største kan lese til minste, og hjelpe til med småting sånn at jeg feks kan stå på kjøkkenet med oppvask/middag uten å alltid ha minste rundt meg.

Og så har de enda ikke hatt noe særlig uenigheter eller krangler, så det er veldig fint. 😂

Anonymkode: ae0a9...1dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En er som en og to er som ti i vårt tilfelle. Det er overhodet ikke avlastning bare mer jobb. Har jeg ett barn hjemme føles det ut som ferie. 

Anonymkode: 40290...00a

Jeg syntes mer en var som en og to var som 1,5. kanskje fordi våre er tette i alder og samme kjønn. De har stort sett hatt samme interesser hele veien og lekt masse sammen. 

Anonymkode: d6e83...930

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg syntes mer en var som en og to var som 1,5. kanskje fordi våre er tette i alder og samme kjønn. De har stort sett hatt samme interesser hele veien og lekt masse sammen. 

Anonymkode: d6e83...930

Ja, skulle akkurat til å skrive dette. En var som en og to var som 1,5. De leker mye sammen og har mye glede av hverandre selv om vi har fire års aldersforskjell. Eldste kan se etter lille mens jeg går på do nå som de er to og seks år.

Anonymkode: 1f799...dab

[AnonymBruker]

1 er som å ha ferie sammenlignet med å ha 2

Anonymkode: 2983f...aa4

[Tone83]

Nei,, de bare krangler

[AnonymBruker]

Var jo travelt når minste var baby og mellomste knapt 2 år, og eldste 5. Da skulle jeg innimellom ønsket jeg hadde noen ekstra armer. Men utover det har det bare blitt lettere og lettere. To var lettere enn en, tre lettere enn to. 

Travelt i perioder ja. Men de har så mye glede av hverandre at det definitivt veier opp travelheten. 

Mine er nå 7, 9 og 12. De krangler innimellom så busta fyker. Men så har de enormt glede av hverandre mellom slaga. 

Anonymkode: 508c1...0da

[AnonymBruker]

Eldste på snart 4 kan i perioder underholde yngste på 13 mnd i stua så jeg får laget middag. Og han sier ifra hvis hun begynner å klatre på møbler eller gjør farlige ting. Så litt avkastning er det innimellom. Men det er også mye krangling over leker

Anonymkode: 2be97...d07

[AnonymBruker]

Det kan være, men det kan en dessverre ikke vite eller planlegge på forhånd. Ut i fra hva folk rundt meg har sagt, virker det som det er vanlig at alt oppleves litt lettere med nr. to på grunn av erfaringen en har fra før. Men det er ikke en regel uten masse unntak det heller, og en kan f.eks. få en veldig rolig første baby, mens den neste får kolikk. 

Jeg opplever det som lettere, fint og trivelig med to i en del sammenhenger. Og som dobbel jobb og dobbelt ansvar i andre sammenhenger. Nå har jeg jo heller ikke så mye erfaring med å ha ett barn, og hvordan det hadde vært å ha den yngste som enebarn, vet jeg lite om. 

Det er rett over 1,5 år mellom våre. De har en god del sammenfallende interesser og av personlighet virker det som de er ulike på akkurat de rette områdene, slik at de går godt overens foreløpig. De er 3,5 og 5 år nå, og leker mye sammen. Fra den yngste var ca. 2 år, har det f.eks. vært veldig greit for meg å få laget middag etter jobb og barnehage mens barna leker. Jeg er en del alene med dem pga. mannens jobb. Og da kjenner jeg til tider at jeg virkelig savner tid med én og én av dem, at å kunne dra ut på tur med bare den ene er både behagelig og kjennes viktig og bra. Uansett hadde jo aldri gitt fra meg en av dem, og vi angrer ikke på at vi fikk en til. Tre tør vi ikke, selv om det kunne fristet litt. Det er veldig gøy å få følge to ulike personligheter fra fødsel og opp gjennom livet. 

Anonymkode: a26ea...3cb