Sinne hos små barn?

[Gjest Tilley]

Nå er snuppa mi snart 10 måneder og er ei veldig blid og omgjengelig lita jente. Enkel og grei å ha med å gjøre og er ikke noe sutrete og vanskelig. Men noen ganger daglig (kanskje ikke hver dag) så får hun sånne "raptuser" som jeg kaller det.

Hun kan sitte og leke pent også knytter hun plutselig nevene og spenner alt hun har av muskler i armene til hun dirrer mens hun har et sint uttrykk i ansiktet. Dette er også gøy å gjøre når hun har mat i hendene og virkelig skvise og mose maten. Dette er noe vi begynte å se tegn til når hun var rundt 5 måneder gammel.

De andre barna i barselgruppa har ikke vist sånne sinnetegn så jeg lurer på hvor vanlig er dette?

På helsestasjonen hadde de ikke så mye å si.

Jeg syns dette er litt leit og hun ser så ekkel ut når hun gjør det, at jeg uunngåelig får flashbilder av ei illsint lita jente som kommer til å terrorisere de andre barna i nabolaget og sparke små katter når hun blir eldre....

[Gjest Gjesta]

Er du sikker på det er sinne? Gir hun uttrykk for sinne på andre måter ved å skrike eller lignende?

Etter dine beskrivelser høres det ut som dette er noe annet enn sinne. Høres veldig merkelig ut...

[Gjest LoisLane]

Sånn har mine barn gjort også. Tror ikke noen av dem har sparket katter for det.

[Gjest Piper]

Hun har sikkert bare funnet ut at det er gøy å gjøre, og derfor gjør hun det. Merker du ikke at hun er sinna ellers, syns jeg ikke du skal bekymre deg for det.

[Gjest Tilley]

Huff, jeg har ligget våken store deler av natta og tenkt fælt på dette.... Godt å høre andre har barn som har gjort akkurat det samme.

Hun blir jo sint fra tid til annen, men da er det høylytt roping og grining og ikke dette stille "raptus- sinnet" som beskrevet i trådstarterinnlegget.

[Gjest Bodillen]

Datteren vår var stort sett ei blid og rolig jente, men innimellom viste hun et temperament som ikke lignet grisen! Da hun var omtrent på samme alder som trådstarters datter fikk hun det med å dunke hodet mot veggen, gulvet eller mot oss hvis hun ble sint. Husker vi var ute og gikk tur, hun var vel rundt 1 1/2 år og stabbet avgårde. Plutselig skjedde det ett eller annet hun ble sint for, og hun bøyde seg ned og dunket hodet i asfalten! Det så jo sykt ut, og jeg var jo redd hun skulle skade seg.

Denne dunkingen gikk over, hun fant vel ut at det var bedre måter å gi uttrykk for sinnet sitt.

I dag er hun ei helt normal og blid jente på 9 år, og jeg kan love deg at hun aldri så mye som har tenkt på å sparke til en katt

Endret 24. januar 2006 av Bodillen

[Gjest Gjest]

Ene søsteren min moret seg kostelig ved å stramme alle musker, knytte hendene sammen og bli illrød i ansiktet. Og så lo vi andre, og da gjorde hun det ennå mer

Sikkert ingenting å tenke på, alle barn er forskjellige.

[Glossy]

Vi har det akkuratt slik her og, men vi har vel sett på det som humoristisk. Vi har spurt om hvor stor hun er og da rekker hun opp hendene. Når vi spør hvor sterk hun er så gjør hun dette. Spenner alt hun har og lager grimaser.

Tror ikke dette er noe negativt....

[Gjest tante]

Mine 2 tantebarn var sånn når de var små og foreldrene fikk dem til å gjøre det på kommando. "Se hvor sint du kan bli" de knyttet bare alle muskler i hele kroppen til de ble lilla i trynet... og så var det over... de er ikke noen sinnatagger i dag.. og det hadde ikke noe med sinne å gjøre...tror det er det samme som " se hvor sterk du kan bli" og så får du samme reaksjonen???

[Chiquita]

Lillebanan gjør det samme han også, og han begynte vel på samme tid som din jente.

Tror barna har funnet ut at de får oppmerksomhet ved å gjøre det jeg. Eller at det bare er morro. For hos Lillebanan er det ikke sinne i allefall, for han ler etterpå ;-)