Trodde han ignorerte meg, men viser seg han var deprimert. Normalt?

[AnonymBruker]

Jeg datet en mann og vi ble glad i hverandre. Datet 4-5 mndr da han plutselig sa han trengte litt tid alene. Jeg tenkte jeg ikke ville pushe så jeg ga han tid. Spurte bare hvorfor og han sa han var litt nedstemt og trengte bare prosessere alt. 

OK. Tiden gikk. Det gikk både 4 og 5 uker. Etter 4 uke mistet jeg håpet og ble skikkelig lei meg. 

Nå, etter 7 uker kom han tilbake til meg og forteller at han var skikkelig deprimert og at han trengte komme i gang med behandling og medisiner. Han sier han er på et bedre sted nå. Hele denne tiden ga han ikke lyd, og han har bedt om tilgivelse men sier han ikke klarte det. Dette har gjort meg veldig vondt, jeg trodde han ignorerte eller ghostet meg. 

Men han var deprimert. Er dette normalt for en som er deprimert? Bør jeg tilgi og forstå? Han kunne vel gitt et lite livstegn underveis? 

Anonymkode: b8c00...e2a

[Gjest Paramount]

Å være deprimert kan bety at du mister interessen for alt. Du er i dette. Når han finner tilbake til seg selv og livet, vil du bli viktig igjen, kanskje også det aller viktigste.

[AnonymBruker]

Jeg har mistet mange venner fordi jeg "ghoster dem" under mine dårlige perioder. De hører ingenting fra meg. Så ja, veldig vanlig.

Anonymkode: 79d20...4ac

[AnonymBruker]

Paramount skrev (5 minutter siden):

Å være deprimert kan bety at du mister interessen for alt. Du er i dette. Når han finner tilbake til seg selv og livet, vil du bli viktig igjen, kanskje også det aller viktigste.

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har mistet mange venner fordi jeg "ghoster dem" under mine dårlige perioder. De hører ingenting fra meg. Så ja, veldig vanlig.

Anonymkode: 79d20...4ac

Tusen takk for innspill, jeg kan ikke så mye om depresjon. Derfor jeg la dette ut her og ikke under samliv. 

Så dere mener jeg bør tilgi og godta hans forklaring? 

Anonymkode: b8c00...e2a

[AnonymBruker]

Jeg forstår at du er såret og jeg tenker at du bør formidle dette til han og han bør forstå og beklage til deg for at dere skal ha en sjanse til at dere kan gå videre uten at du sitter igjen med vonde følelser. Hva skjedde egentlig de 4-5 ukene, tok du kontakt og han svarte aldri eller var det helt stille mellom dere? Jeg synes det er litt vesentlig. Det høres helt normalt ut sånn han oppførte seg mens han var deprimert. Depresjon ødelegger virkelig tankene og følelsene og det er riktig som han sa at han klarte bare ikke annet enn å isolere seg. Det er vanskelig for andre og forstå og akseptere. 

Anonymkode: ebcd5...bc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Tusen takk for innspill, jeg kan ikke så mye om depresjon. Derfor jeg la dette ut her og ikke under samliv. 

Så dere mener jeg bør tilgi og godta hans forklaring? 

Anonymkode: b8c00...e2a

Absolutt, hvis han er verdt det så er han verdt å tilgi. Jeg tenker du kan snakke med han om dette.

Anonymkode: 32127...da4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg forstår at du er såret og jeg tenker at du bør formidle dette til han og han bør forstå og beklage til deg for at dere skal ha en sjanse til at dere kan gå videre uten at du sitter igjen med vonde følelser. Hva skjedde egentlig de 4-5 ukene, tok du kontakt og han svarte aldri eller var det helt stille mellom dere? Jeg synes det er litt vesentlig. Det høres helt normalt ut sånn han oppførte seg mens han var deprimert. Depresjon ødelegger virkelig tankene og følelsene og det er riktig som han sa at han klarte bare ikke annet enn å isolere seg. Det er vanskelig for andre og forstå og akseptere. 

Anonymkode: ebcd5...bc3

Jeg tok kontakt en gang og da sa han at han trengte tid og at han ville gi lyd etterhvert. Han måtte bare være litt alene. Det var det han skrev i sms uten å forklare mer. 

Så det er jo ikke ghosting for ham svarte meg. Etter dette valgte jeg å ta han på ordet. Så jeg var stille og han var stille. Helt uutholdelig egentlig men ville jo ikke mase. Hadde jeg visst han var deprimert ville jeg ikke latt han gå slik alene, jeg ville jo helst sendt noen oppmuntrende meldinger i det minste. 

Godt å høre dette er normalt. Kanskje han ikke har ønsket å vise seg svak for meg? Eller redd for at jeg drar dersom han viser seg å slite med psykisk helse.... Takk for din respons. Ts. 

Anonymkode: b8c00...e2a

[Gjest Paramount]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 

Tusen takk for innspill, jeg kan ikke så mye om depresjon. Derfor jeg la dette ut her og ikke under samliv. 

Så dere mener jeg bør tilgi og godta hans forklaring? 

Anonymkode: b8c00...e2a

Fortell hva du tenker, så forteller han hva han tenker. Da forstår dere begge.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

. Hva skjedde egentlig de 4-5 ukene, tok du kontakt og han svarte aldri eller var det helt stille mellom dere? Jeg synes det er litt vesentlig. 

Anonymkode: ebcd5...bc3

Hva tenkte du på ift dette? Det var helt stille unntatt en gang da jeg sendte mld og han svarte. Ts

Anonymkode: b8c00...e2a

[AnonymBruker]

Forstår godt at du ble såra sett fra ditt ståsted. Samtidig, jeg har vært mye deprimert gjennom livet. I mine mørke perioder er det vanskelig å i det hele tatt fatte at en annen kan være glad i meg. Så da er det lett til at jeg "forsvinner" for å slippe at jeg er "til bry". En annen bieffekt er at jeg i grunn blir likegyldig til alt og alle. Som at det ikke er noe poeng i noenting. Og har nok vanskelig for å sette meg inn i hvordan dette kan såre andre. 

Så ja, normal reaksjon fra en som har det tungt mentalt. Se det som et veldig positivt tegn at han faktisk nå forteller deg om dette og sier han får behandling. Da tør han være ærlig med deg og det i seg selv kan kjennes ganske sårbart. 

 

 

 

Anonymkode: c6b66...c5a

[AnonymBruker]

Paramount skrev (Akkurat nå):

Fortell hva du tenker, så forteller han hva han tenker. Da forstår dere begge.

Ja det er vel måten å gjøre det på. Men er det ikke litt rart (og veldig sårende for meg) at han ikke bare sendte en mld og skrev han var deprimert? Eller er det typisk menn å ikke skulle si noe om hvordan han strever? Er nok det som har såret mest, at han valgte å ikke  informere meg, og selvsagt lot meg tro at han ignorerte og hadde mistet interesse..  

Anonymkode: b8c00...e2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg har mistet mange venner fordi jeg "ghoster dem" under mine dårlige perioder. De hører ingenting fra meg. Så ja, veldig vanlig.

Anonymkode: 79d20...4ac

Så trist.❤️ Men "ghoster" du fordi du bare ikke klarer noe annet? Hjelp meg å forstå hvorfor man skyver folk vekk i stedet for å la dem slippe inn? Ts

Anonymkode: b8c00...e2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja det er vel måten å gjøre det på. Men er det ikke litt rart (og veldig sårende for meg) at han ikke bare sendte en mld og skrev han var deprimert? Eller er det typisk menn å ikke skulle si noe om hvordan han strever? Er nok det som har såret mest, at han valgte å ikke  informere meg, og selvsagt lot meg tro at han ignorerte og hadde mistet interesse..  

Anonymkode: b8c00...e2a

I en perfekt verden kunne han forklart, men bak slike psykiske utfordringer kan det godt ligge en stor skam. Man føler seg kanskje alene, sårbar, ikke sterk/bra nok og til og med litt teit. Kanskje spesielt for menn, kan jeg tenke meg. Ikke så enkelt å offentliggjøre slike ting. Dessverre.

Anonymkode: 79d20...4ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Forstår godt at du ble såra sett fra ditt ståsted. Samtidig, jeg har vært mye deprimert gjennom livet. I mine mørke perioder er det vanskelig å i det hele tatt fatte at en annen kan være glad i meg. Så da er det lett til at jeg "forsvinner" for å slippe at jeg er "til bry". En annen bieffekt er at jeg i grunn blir likegyldig til alt og alle. Som at det ikke er noe poeng i noenting. Og har nok vanskelig for å sette meg inn i hvordan dette kan såre andre. 

Så ja, normal reaksjon fra en som har det tungt mentalt. Se det som et veldig positivt tegn at han faktisk nå forteller deg om dette og sier han får behandling. Da tør han være ærlig med deg og det i seg selv kan kjennes ganske sårbart. 

 

 

 

Anonymkode: c6b66...c5a

Takk for at du deler. For meg virker det jo som om han har mistet empati i denne perioden. Er det altså normalt? For et lite livstegn kunne han vel klare å sende? Nei...? 

Skjønner at han gjør seg sårbar nå men det er fryktelig vondt for meg, dette, for jeg trodde jeg hadde mistet han.  Ikke så lett å omstille seg nå... Men jeg prøver, er så glad i han.

Anonymkode: b8c00...e2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tok kontakt en gang og da sa han at han trengte tid og at han ville gi lyd etterhvert. Han måtte bare være litt alene. Det var det han skrev i sms uten å forklare mer. 

Så det er jo ikke ghosting for ham svarte meg. Etter dette valgte jeg å ta han på ordet. Så jeg var stille og han var stille. Helt uutholdelig egentlig men ville jo ikke mase. Hadde jeg visst han var deprimert ville jeg ikke latt han gå slik alene, jeg ville jo helst sendt noen oppmuntrende meldinger i det minste. 

Godt å høre dette er normalt. Kanskje han ikke har ønsket å vise seg svak for meg? Eller redd for at jeg drar dersom han viser seg å slite med psykisk helse.... Takk for din respons. Ts. 

Anonymkode: b8c00...e2a

Ja det er sånn depresjon fungerer. Er ikke så lett å rasjonalisere valget man tar da. Tror ikke avvisningen trenger å være så gjennomtenkt, man handler litt på instinkt. Du får bare veldig sterkt behov for å stenge verden ute. Man har ikke noe å gi heller. Det kan hende at det at du gav han det rommet han trengte gjorde at han tok kontakt igjen. Hadde han stadig fått oppmuntrende meldinger kunne det få motsatt virkning og fått han til å føle seg utilstrekkelig. Det er det som er vanskelig med depresjon, det er ikke samme som å være trist. Det endrer følelsene og tankene.Godt han ble frisk igjen og at dere har kontakt igjen.

Anonymkode: ebcd5...bc3

[Exinferis]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg datet en mann og vi ble glad i hverandre. Datet 4-5 mndr da han plutselig sa han trengte litt tid alene. Jeg tenkte jeg ikke ville pushe så jeg ga han tid. Spurte bare hvorfor og han sa han var litt nedstemt og trengte bare prosessere alt. 

OK. Tiden gikk. Det gikk både 4 og 5 uker. Etter 4 uke mistet jeg håpet og ble skikkelig lei meg. 

Nå, etter 7 uker kom han tilbake til meg og forteller at han var skikkelig deprimert og at han trengte komme i gang med behandling og medisiner. Han sier han er på et bedre sted nå. Hele denne tiden ga han ikke lyd, og han har bedt om tilgivelse men sier han ikke klarte det. Dette har gjort meg veldig vondt, jeg trodde han ignorerte eller ghostet meg. 

Men han var deprimert. Er dette normalt for en som er deprimert? Bør jeg tilgi og forstå? Han kunne vel gitt et lite livstegn underveis? 

Anonymkode: b8c00...e2a

Høres kjent ut dette ja. Har vel selv mistet et forhold på denne måten. Langdistanse - depresjon - stillhet over en periode, så gikk ikke det å redde desverre. Av og til tenker jeg fremdeles på henne som den ene, men ingen fare, jeg har slått meg til ro med det som skjedde nå.

Ganske normalt vil jeg tro ja. Du bør forstå situasjonen ja, men om du må tilgi er helt opp til deg. En slik mann kan få slike bølgedaler igjen, der det utvilsomt hjelper med en støttende partner.

[Daria]

Han sa fra at han hadde det vanskelig og trengte tid alene. Han tok kontakt da han hadde det bedre, forklarte og beklaget. Hva du kan leve med er det bare du som kan bestemme, men jeg synes ærlig talt ikke du kan forlange så mye mer enn det han har gjort. "Bare et lite livstegn" er ikke bare når alt er tungt og vanskelig (se også tråden som gikk her i helgen om å sende blomster til en deprimert), og husk også at dere ikke har datet så lenge, det er ikke nødvendigvis åpenbart at du er førsteprioritet hvis han klarer å mønstre litt energi.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg datet en mann og vi ble glad i hverandre. Datet 4-5 mndr da han plutselig sa han trengte litt tid alene. Jeg tenkte jeg ikke ville pushe så jeg ga han tid. Spurte bare hvorfor og han sa han var litt nedstemt og trengte bare prosessere alt. 

OK. Tiden gikk. Det gikk både 4 og 5 uker. Etter 4 uke mistet jeg håpet og ble skikkelig lei meg. 

Nå, etter 7 uker kom han tilbake til meg og forteller at han var skikkelig deprimert og at han trengte komme i gang med behandling og medisiner. Han sier han er på et bedre sted nå. Hele denne tiden ga han ikke lyd, og han har bedt om tilgivelse men sier han ikke klarte det. Dette har gjort meg veldig vondt, jeg trodde han ignorerte eller ghostet meg. 

Men han var deprimert. Er dette normalt for en som er deprimert? Bør jeg tilgi og forstå? Han kunne vel gitt et lite livstegn underveis? 

Anonymkode: b8c00...e2a

Ja det er normalt. 
det er tungt p være i relasjon med en som er deprimert..

Anonymkode: 0139d...27c

[Gjest Paramount]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja det er vel måten å gjøre det på. Men er det ikke litt rart (og veldig sårende for meg) at han ikke bare sendte en mld og skrev han var deprimert? Eller er det typisk menn å ikke skulle si noe om hvordan han strever? Er nok det som har såret mest, at han valgte å ikke  informere meg, og selvsagt lot meg tro at han ignorerte og hadde mistet interesse..  

Anonymkode: b8c00...e2a

Han kunne sagt han var deprimert, det kunne han. Men det kan også oppfattes som dramatisk, og sykelig. Det kan jo være det. Men har du null interesse for noe som helst så vender du ofte ryggen til alt. Orker bare ikke. Du låser fortiden, og vil framover, og vekk fra alt. Selvsagt kan det misforstås, det misforstås ofte. Slik mennesker som er sure og negative misforstås til å tro de er sure på deg, når de egentlig er sure på seg selv, og sitt eget liv. Og motsatt, hyggelige blide mennesker oppfattes som blide og hyggelig innstilt mot deg først og fremst, når det mest er et uttrykk for at de er fornøyde med seg selv og sitt eget liv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

I en perfekt verden kunne han forklart, men bak slike psykiske utfordringer kan det godt ligge en stor skam. Man føler seg kanskje alene, sårbar, ikke sterk/bra nok og til og med litt teit. Kanskje spesielt for menn, kan jeg tenke meg. Ikke så enkelt å offentliggjøre slike ting. Dessverre.

Anonymkode: 79d20...4ac

Skjønner alt du sier. Fy søren så godt det er å høre fra dere med erfaring. Kjenner jeg får mer kjærlighet for han... ❤️

Han skrev forresten et innlegg på FB denne tiden, hvor det bare sto: "når alt blir vanskeligere og vanskeligere, så er hvert skritt man tar en seier" . 

Jeg burde tatt signalet da.... 

Anonymkode: b8c00...e2a