Baby hater alt

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jeg begynner å bli skikkelig lei egentlig. Ble fortalt av så mange at barseltiden var så sinnsykt koselig tross strevet. Men det strevet vi har er jo fra en annen dimensjon.. føles det hvertfall ut som. 
 

Mannen maste etter baby i to hele år.. tilslutt sa jeg ja, fordi « det er jo så fint å få baby» « de skal jo i barnehagen etterhvert så da får man mer tid til jobb og studier igjen» « de vokser jo så fort» ja greit da tenkte jeg. Det virker jo uansett så koselig å kunne henge med barselgruppa si, gå på trilleturer sammen med andre. Strikke til nurket sitt. Amme å kjenne så nærhet til sitt eget barn. 
 

men vi har vel fått opplevd nesten alle de kjipe tingene med å få baby. Håpet er ikke helt ute da baby bare er tre måneder enda. Men fortsatt. Jeg er ganske lei nå.

 

graviditeten var sykt tung. Jeg kastet opp hele tiden hver dag i fem måneder. Å ta sykefravær fra jobb var egt umulig med den stillingen jeg hadde. I tillegg hadde jeg to eksamener. Det var et H E L V E T T E. Det rareste av alt var at jeg ikke fikk svangerskaps depresjon og det tror jeg var fordi jeg var så dårlig at jeg ikke fikk tid til å være deprimert… eller var jeg kanskje det? Jeg gråt og var sliten og kvalm hele tiden. Jeg trøstet meg med at snart kom bebien og da skulle vi ta igjen for hvor kjip graviditeten var. 
 

neida. Bebi kommer. Null hjelp å få på barsel med amming. Ungen skriker dag og natt og ingen jordmødre hjelper. Null søvn. Kommer hjem med en unge som skriker for full hals etter mat og vi har aldri tilbredt mme i hele vårt liv. Prøver å få til amming og leser meg opp og ned og ringer hit og dit og time meg her og ammehjelper der. Null fullamming og baby hater delamming. Da ble det flaske og masse ammesorg. Helsesykepleier er en bitch og jeg får ikke lov til å bytte. Baby tåler ingenting og skriker for alt. Null søvn. Kolikk sier legen. Får til rutiner etterhvert og det blir bedre. Skaffer moonboon og søvnen får vi tilbake på dagen. Baby hater bed side crib. Samsoving. Vi får søvnen tilbake på natten. Ting lysner litt men sååå…. Baby HATER vogn. Da får vi bruke bæresele. Den skriker hun i. Prøver 6 forskjellige med hjelp til å justere de riktig. Hun hater de. Prøver flere vogner. Bebi griner. Bruker god tid og gode assosiasjoner i flere uker i samme vogn. Bebi griner bare vi triller fem sekunder ute. Får mat, ny bleie, god søvn. Hater fortsatt vogna. Kaboom bebi HATER bilen. Skriker for harde livet til pusten går ut. Griner bare hen SER bilen. Prøver aaaaaalt. For det er jo ikke noe galt med setet. Hen sovner i setet bare den ikke er i bilen….. kjøpe ny bil da? Ikke søren… kanskje vi må det. Fillern. Men Får bære bebi da inntil videre. ligger kun over skuldra eller rygg mot magen min så kan se utover. Bebi klikker hvis ligger i vugge stilling eller bryst mot bryst. Sukk. Føler meg nesten avvist. Er jeg så vond å ligge inntil? 
 

furten liten bebi…. Men med noen kjempe breie smil når man investerer seg dypt i samtaler med hen. Helt nydelig skal jeg si deg. 
 

men ut kommer vi ikke med hen. Bebi hater all form for transport. For å gjøre ting enda verre bor vi i gokk. 30 minutter med bil fra alle sentrumer. Kanskje jeg kunne tatt buss men da må jeg labbe i 20 min til busstoppet. Da er baby allerede grinete og overstimulert.
 

Overstimulert… som baby blir overstimulert. Hele tiden. Må passe på våkenvinduet hele tiden. Årgh… yes så deilig når hun sover. Da kan vi puste og rense sinnet vårt til hun våkner igjen. Skjønne lille skatten som våkner med et smil. Men så hater alt den neste timen.
 

kiropraktor, fysio, jordmor, lege, lege igjen og lege igjen. Bebi er helt frisk. Klipper tungebånd, hud mot hud, rolig trøsting, gode ord og mange smil til bebi. 

Det går rundt og det går nok over. Får prøve sportsdel når hen er 4 måneder. Får øve på bæreseler ofte. Kan hvertfall gå rundt huset ute med hen over skuldra. Som en papegøye. 
 

som vi elsker bebien vår og for en herlig liten skapning hen er. Men nå er jeg ensom. Skikkelig ensom. Og de fleste jeg kjenner med barn bor i sentrum. De tar buss. Så for dem å komme hit er ikke lett. Dagene er lange og smilene er mange. Men jeg er ganske lei nå. 
 

måtte bare få luftet dette ut.

 

Anonymkode: aaa4b...35e

[Danseskjørt]

Vet ikke hva jeg skal si, annet enn at dette ikke varer evig. Det går over❤️

[AnonymBruker]

For oss ble løsningen å sove på skift på nettene. Den ene har skift fra 22-04 på natten og den andre fra 04-10.30 på morgenen. Det reddet meg ihvertfall.

Anonymkode: 8a988...65f

[AnonymBruker]

Det er lov å være drittlei, dere har jo trolig søvnmangel opp i det hele. 

Heldigvis er de ikke baby for alltid. Hold ut!

Anonymkode: 248b4...bde

[AnonymBruker]

Trøsten er at det blir bedre.

Høres litt ut som mitt ene barn, men hadde ikke kolikk. Men hun hatet vognen, skrek hysterisk i den. Bæresele funket dårlig, så lenge babyen måtte være mot meg. Men da vi kunne ta henne utover i bæresele, så elsket hun det. Og det var det, at hun skulle se og få med seg alt som skjedde rundt seg. 

Vogna kunne aksepteres mer, fra da hun kunne sitte i vogna. Men elsket aldri vogna, og ville ikke sitte for lenge i den. 

Anonymkode: d8054...b99

[AnonymBruker]

Kanskje ikke dette du vil høre, men baby kan merke hvis dere stresser. Det er jo naturlig slik dere har det nå. Kanskje dere må finne løsninger for å minimere stresset?

Finn en løsning på nettene. Om mannen jobber, har han mulighet for flexitid eller hjemmekontor av og til? Bytt på nettene eller ta halve natten hver. 

Forsøk å få barnepass et par timer her og der. Sov og hvil dere. 

Vår baby roet seg litt bedre når vi skrudde på en LED-lampe med stjernehimmel som snurret rundt. 

Vil også nevne at det kan være verdt å prøve melkefri MME. Noen babyer kan bli urolige av å ha MPA. Noen leger vil nok nekte for det, men noen merker forskjell etter bare noen dager uten melk. Dere har jo prøvd alt. Noen har også god effekt av kiropraktor dersom baby har noen låsninger. 

Ellers vil jeg faktisk forslå at han bruker noen egenmeldingsdager. Eller sykt-barn-dager (kan brukes for syk barnepasser = deg, hvis du er helt på felgen så trenger du hvile). Noen vil sikkert reagere på at jeg skriver det. Men ingen er tjent med å ha det slik. Far er sikkert sliten på jobb også, noe som kan gjøre at han yter dårligere. 

Anonymkode: d8cf6...5e6

[AnonymBruker]

Permisjonstid var ikke noe koselig for meg heller. Rundt fire måneder var verst, jeg gråt hver dag. Min ville ikke sove (angrer på at jeg ikke kjøpte moonboon). Men etter seks måneder følte jeg at jeg hadde kontroll, og kjente babyen. Når pappa tok over perm var det jo bare kos for han 😅

Anonymkode: 62d38...7bf

[AnonymBruker]

Her kommer noen harde kår fra meg: Du virker opphengt i at babyen er slik og slik, at den er det med vilje, med preferanser og meninger. Babyer har behov. De kommuniserer ved gråt. Det første du må gjøre er å skjerpe deg, og slutte å skylde på det stakkars barnet for at det eksisterer. Du valgte å sette det til verden, du må være voksen nok til å ikke ilegge babyen masse som ikke stemmer. Du fikk ikke barn fordi det er koselig. Hvorfor fikk du barn? Finn tilbake til den grunnen og stå i det. Snakk med helsesøster. Få hjelp. Hvor er partneren din? Hvordan deler dere arbeidet? Du er sliten, du er lei. Et barn, uansett hvor lite, merker irritasjon og sinne. 

Anonymkode: 95241...580

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her kommer noen harde kår fra meg: Du virker opphengt i at babyen er slik og slik, at den er det med vilje, med preferanser og meninger. Babyer har behov. De kommuniserer ved gråt. Det første du må gjøre er å skjerpe deg, og slutte å skylde på det stakkars barnet for at det eksisterer. Du valgte å sette det til verden, du må være voksen nok til å ikke ilegge babyen masse som ikke stemmer. Du fikk ikke barn fordi det er koselig. Hvorfor fikk du barn? Finn tilbake til den grunnen og stå i det. Snakk med helsesøster. Få hjelp. Hvor er partneren din? Hvordan deler dere arbeidet? Du er sliten, du er lei. Et barn, uansett hvor lite, merker irritasjon og sinne. 

Anonymkode: 95241...580

ts 

 

vet jo veldig godt at bebien vår griner for å kommunisere et behov. Vi hadde jo ikke forsøkt så mye forskjellig for å komme til bunns i gråten hvis ikke vi skjønte det. Helsesøster hjelper ikke. Mannen jobber og tar hjemmekontor og sykedager som bare det. Vi er ikke irriterte eller kjenner på sinne. Jeg sier jeg er lei. Det betyr ikke automatisk sinne. Jeg er lei som i sliten. Vi får masse avlastning av venner og familie. Men det er jo fortsatt en situasjon som er kjip å stå i når en føler at alle andres babyer er fornøyd med vogn eller sele, eller kos. 
 

Nå er jeg veldig klar over at bebien vår også trenger kos og nærhet, men trenger det utført på en annen måte. Ja så liker ikke hen å være inntil brystet vårt. Neida men hen storkoser seg på skuldra og når vi stryker hendene våre over ryggen.

Anonymkode: aaa4b...35e

[AnonymBruker]

Uff. Føler med deg. Vi har hatt det ganske likt og det er fryktelig tungt. Nå er sønnen vår 1,5 år og det er fremdeles krevende. For oss Ble det bedre rundt 8 måneder. Jeg sier ikke det for å skremme deg, men fordi jeg selv ble så skuffa og trist over alle lovnader om at det skulle bli bedre snart  "Det blir bedre rundt 3 måneder" (det ble det ikke). "Det blir bedre når de får fast føde" (det ble det ikke). "Det blir bedre søvn rundt 6 måneder" (det ble det ikke). "Det blir bedre når han kommer seg rundt selv" (det ble det ikke). Jeg følte meg så mislykka og det verste jeg gjorde var å omgås folk med relativt enkle babyer som trodde det var takket være dem at babyen var rolig og sov. Sånne folk må man holde seg unna. Skulle ønsket jeg heller fikk et realistisk bilde på hvordan dette kunne utarte seg og at noen rett og slett får utdelt babyer med høyere vanskelighetsgrad.Jeg angret hver dag de første 6 månedene. Jeg ble til slutt sykemeldt, det hjalp å være to.

Her er mine tips:

Del på nettene og kontakt lege og snakke om sykemelding 

Snakk med fysioterapeut og hør om dete kan bytte til sittedel i vognen nå, det bedret seg bittelitt for vår del når vi gjorde det.

Be om avlastning fra venner/familieliv hvis mulig. Vi hadde venner som kom innom med middag til oss eller nybakt brød. foreldre kom tilreisende avlaster med byssing og matlaging.

Har dere råd, kjøp dere ut av noen oppgaver. Bestill mat på døra gjennom Oda eller matkasser. Gå for take away. Kjøp robotstøvsuger.

Kontakt lege for å følge opp om det kan være andre plager. Reflux, allergi (hos oss var det melkeallergi), plager med øret +++ 

Godta at du er i situasjonen du er i. Jeg slet med det, men da jeg til slutt bare godtok at livet mitt var dritt ble det overraskende nok litt enklere. 

Og hold ut. Du gjør en super jobb ❤️

Anonymkode: a85d8...cf4

[AnonymBruker]

Ville bare si at det virker som om du er en super mamma, og baby er heldig som har deg til å ta vare på seg❤️ Ikke lett når baby ikke vil sove eller dra noe sted!

Jeg kjenner meg igjen i situasjonen din, selv om jeg har fått en litt enklere baby enn du. Hadde sett sånn frem til trilletur hver dag, men baby hater vognen og skriker etter fem minutter. Han har også hatt en god del kveldsuro, noe som betyr at det å dra noe sted eller ha besøk på ettermiddag/kveld har vært utfordrende. Jeg har rett og slett følt meg ganske "fanget" her hjemme, og synes dagene har vært litt stusselige. Så all sympati og medfølelse herfra! Håper virkelig det snart vil begynne å gå seg til for dere!

Og ikke bry deg om negative kommentarer, de fleste skjønner at dette bare var en utblåsning, og at du ikke mener det er babys feil.❤️ Du gjør en kjempejobb!

Anonymkode: 86b6a...600

[AnonymBruker]

Her tror jeg mange henger seg opp i overskriften, for du får helt tydelig frem at du er glad i baby tross alle vanskene, og ikke minst at dere gjør alt for å prøve å hjelpe ❤️

Jeg er selv høygravid med første, og veldig bevisst på at det kan bli sånn, så jeg er også litt irritert på alle med enkle barn som ber meg glede meg til den koselige permisjonstiden med cafébesøk... jeg kan jo fortsatt håpe, men vil egentlig bare vente og se, og ta det som kommer. Har forsøkt å lese meg opp på mye på forhånd, men vet jo at ting ikke alltid er så lett. Så tror man bare må gjøre to ting på en gang: godta at sånn er det akkurat nå, og samtidig se videre på hva man kan endre for å få det bedre.

Du sier ungen har kolikk, gråter den fortsatt så mye? For isåfall virker det jo som den fortsatt har vondt, selv om det ikke er noe legen har funnet ut av. Det er absolutt ikke alltid noe man kan gjøre noe med (kan bare være mye luft), men kjenner mange som fikk et nytt liv når de kuttet ut melkeprotein, så om dere ikke har prøvd morsmelk uten det ville jeg prøvd med en gang (og sjekket hvor lenge man må holde på for å se effekt, kan vare en stund). Evnt bare jobbe enda mer med raping etter mating etc.

Nå virker det kanskje rart siden det ikke er i forbindelse med mat ungen reagerer, men siden ungen reagerer i visse settinger som har med å ligge på noen måter, så kan det rett og slett være at det assosieres med smerte fortsatt?

Eller kanskje det bare var umoden tarm og ungen er bra nå, men fortsatt er instinktivt redd for tingene som gjorde vondt? Det kan jo også forklare at nye ting å sove i fungerte fra start. Kjenner dere noen med annen bil som dere kan prøve å la ungen sitte litt i barnesetet i? Så er det kanskje lettere å prøve med deres egen etter det? Evnt er det bare at ungen blir frustrert av å ikke følge med på ting, og da hjelper det nok når ungen klarer se utover i bæresele og vogn<3

Om det ikke er noe som hjelper med en gang, så må du kanskje bare gjøre det beste av tiden hjemme. Inviter andre hjem til deg selv om det er langt, forklar situasjonen. Finn ting å se på/gjøre hjemme av ting du virkelig liker, når du har litt tid innimellom, slik at ting føles mindre monotont. Og så må man jo bare satse på at det blir bedre, selv om det kan ta tid.

Anonymkode: b662e...87d

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvor folk har disse forventningene om at babytiden skal være så kos fra. Jeg tror ikke jeg kjenner NOEN som omtaler babytiden som koselig. De fleste sukker over slit og strev og kjas og mas og kjedsomhet og ensomhet og mangel på stimuli og overstimuli og frustrasjon og usikkerhet og forvirring. 

Jeg hadde det helt forferdelig i babytiden med min første. Han var high need baby, ekstremgulper, kolikkbaby, klistremerkebaby, la ikke på seg, amming gikk dårlig, flaske like så, han hatet bil, han nektet bæresele, han kunne ikke være voken i vogn, han måtte bæres i armene mine konstant, jeg kunne ikke gå på noe som helst uten å være nedgulpet og være på en vrææælende baby. Det var så ufattelig dritt. 

Med andremann gikk det bedre, antageligvis både fordi han var en "enklere" baby, men også fordi jeg var mer herdet, og hadde lært meg en del triks fra førstemann. 

Hold ut. Det blir bedre. Og for all del: det ER lov å klage og være lei! Å være lei og sliten og nedstemt er ikke det samme som å ikke være glad i ungen sin. 

Be om all den hjelpen du kan få. 

Anonymkode: 33021...891

[AnonymBruker]

Du virker veldig negativ og deprimert. Søk hjelp og forsøk ro deg ned. Det høres ut om du knapt ønsket babyen fra start. Du sa ja fordi mannen ville og det du tenkte på var at den skal da i barnehage etterhvert osv.? Atte Hæ? Jeg er selv nybakt mamma og Gruer meg til barnehage! Jeg er totalt forelsket i babyen min og vet ikke hva godt jeg kan gjøre for den. Skulle ønske jeg kunne stoppe tiden  Skulle ønske jeg kunne sitte hjemme med han for alltid.

Graviditeten så du og bare negativt med. Hvor gammel er du? Ja selvsagt om man kjenner etter så ER en graviditet en påkjenning for en. Men Hvorfor kjenne etter? Man er velsignet med en graviditet! Tenk så heldig man er! Da må man slutte å tenke på det kjipe og minne seg selv på hvor heldig man faktisk er. Ikke alle er så heldige.

Blir trist på barnet ditt sitt vegne over det du skriver. Søk hjelp før ting går galt. 

 

Anonymkode: 0355a...1f6

[AnonymBruker]

Føler med deg❤️ Har du prøvd å bytte mme? Sencilac hjalp her. Hadde mye likt som deg og slet også med tanker om at baby ikke likte meg og at jeg ikke fikk det til, ble for mye osv. Hadde forventninger om hvordan ting skulle utvikle seg med søvn osv ut i fra andres erfaringer men det ble ikke sånn. Stol på at det blir bedre. Du vil få mer og mer respons fra babyen din og innse at hun elsker deg mer enn alt. Og du kommer til å se personligheten, at hun mestrer og presterer, aldri gir opp. Synes selv at babytiden var ekstremt tøff men har nå en to-åring og livet er mer slik jeg så får meg det er ordentlig koselig og verdt det. 

Anonymkode: 48abc...4a2

[AnonymBruker]

Vil også anbefale deg å komme deg ut selv om det blir skriking i bilen. Babysang, babysvømming o.l. Har du prøvd å sette på The happy song? Vanskelig for babyer å grine til den😄

Anonymkode: 48abc...4a2

[AnonymBruker]

Speiler du deg selv, er det du som hater alt?  Kanskje det kan være godt med litt hjelp til å sortere tanker?❤️

Anonymkode: c1835...e8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Graviditeten så du og bare negativt med. Hvor gammel er du? Ja selvsagt om man kjenner etter så ER en graviditet en påkjenning for en. Men Hvorfor kjenne etter? Man er velsignet med en graviditet! Tenk så heldig man er! Da må man slutte å tenke på det kjipe og minne seg selv på hvor heldig man faktisk er. Ikke alle er så heldige.

Blir trist på barnet ditt sitt vegne over det du skriver. Søk hjelp før ting går galt. 

 

Anonymkode: 0355a...1f6

I og med at TS spydde hver dag i fem måneder under graviditeten skal det ikke så mye empati til før man tenker at det å «kjenne etter» for mye ikke var hennes fremste problem. Løsningen din med å «slutte å tenke på det kjipe» fremstår veldig simpel.

Det blir sikkert lettere for TS å ta imot tilbakemeldinger dersom du legger litt mer innsats i å anerkjenne at omstendighetene rundt graviditeten og babytiden faktisk er krevende for henne. Uansett hva slags perfekt liv du måtte fronte utad selv. 

Anonymkode: 6530a...98d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du virker veldig negativ og deprimert. Søk hjelp og forsøk ro deg ned. Det høres ut om du knapt ønsket babyen fra start. Du sa ja fordi mannen ville og det du tenkte på var at den skal da i barnehage etterhvert osv.? Atte Hæ? Jeg er selv nybakt mamma og Gruer meg til barnehage! Jeg er totalt forelsket i babyen min og vet ikke hva godt jeg kan gjøre for den. Skulle ønske jeg kunne stoppe tiden  Skulle ønske jeg kunne sitte hjemme med han for alltid.

Graviditeten så du og bare negativt med. Hvor gammel er du? Ja selvsagt om man kjenner etter så ER en graviditet en påkjenning for en. Men Hvorfor kjenne etter? Man er velsignet med en graviditet! Tenk så heldig man er! Da må man slutte å tenke på det kjipe og minne seg selv på hvor heldig man faktisk er. Ikke alle er så heldige.

Blir trist på barnet ditt sitt vegne over det du skriver. Søk hjelp før ting går galt. 

 

Anonymkode: 0355a...1f6

Du må ha hatt en fin og god graviditet for å si det. 

Anonymkode: 95241...580

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

ts 

 

vet jo veldig godt at bebien vår griner for å kommunisere et behov. Vi hadde jo ikke forsøkt så mye forskjellig for å komme til bunns i gråten hvis ikke vi skjønte det. Helsesøster hjelper ikke. Mannen jobber og tar hjemmekontor og sykedager som bare det. Vi er ikke irriterte eller kjenner på sinne. Jeg sier jeg er lei. Det betyr ikke automatisk sinne. Jeg er lei som i sliten. Vi får masse avlastning av venner og familie. Men det er jo fortsatt en situasjon som er kjip å stå i når en føler at alle andres babyer er fornøyd med vogn eller sele, eller kos. 
 

Nå er jeg veldig klar over at bebien vår også trenger kos og nærhet, men trenger det utført på en annen måte. Ja så liker ikke hen å være inntil brystet vårt. Neida men hen storkoser seg på skuldra og når vi stryker hendene våre over ryggen.

Anonymkode: aaa4b...35e

Jeg forstår du er lei, men hvordan avlaster dere hverandre? Når mannen tar sykedag og har hjemmekontor, går du ut på tur og gjør ditt? Hva gjør du for å hjelpe deg selv? Babyen vår ville aldri sove på oss, så det brukte vi ikke noe tid på heller. Prøv å fokuser på hva du kan - som eksempelvis, så flott at baby koser seg på skuldrene og kos på ryggen! Ikke alt den hater. Gjør masse mer av det ♥️ 

Anonymkode: 95241...580