Jeg har hatt ni drømmer om hva jeg skulle bli, men ikke klart å oppfylle en av dem. Jeg har heller ikke prøvd

[AnonymBruker]

Hvordan komme seg over skuffelsen. Jeg har drømt om å bli alt fra idrettsstjerne i flere idretter til musiker og danser. Jeg har ikke fått til noe. Jeg har lærevansker og brukte i oppveksten all min fritid på skolearbeid og jobbe for å forsørge en syk mor. Jeg tok en utdanning jeg ikke likte, men som sikret jobb. Den prøver jeg å rømme fra nå og jeg er for gammel og har ikke økonomi til å følge drømmene jeg har hatt hele livet. Hvordan akseptere det?

Anonymkode: 7043e...637

[AnonymBruker]

Dersom du ikke har prøvd kan du heller ikke bli skuffa. Bare tenk på noe annet. 

Anonymkode: 48ec4...f48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dersom du ikke har prøvd kan du heller ikke bli skuffa. Bare tenk på noe annet. 

Anonymkode: 48ec4...f48

Jeg tror det er motsatt. Hadde jeg bare fått prøvd og feilet kunne jeg visst at jeg aldri hadde hatt en sjanse. Jeg har aldri ønsket en vanlig jobb

Anonymkode: 7043e...637

[AnonymBruker]

Det er sjelden for sent å bytte karriere eller livsstil, men det må jo være en viss realisme i drømmene også. Å drømme om å bli popstjerne, idressutøver osv. er neppe realistisk for folk flest, fordi disse målene er avhengige av mange faktorer som ligger utenfor din egen kontroll. (De fleste i slike posisjoner virker uansett ikke spesielt lykkelige synes jeg, men det er vel en annen sak...)

Kanskje du må justere forventningene dine litt, men det er absolutt ingen grunn til å akseptere et liv som ikke føles meningsfult! Det finnes massevis av interessante og fine ting du kan gjøre her i livet, og man trenger absolutt ikke å være rik eller spesielt begavet for å oppleve de fleste av dem.

Anonymkode: ddba8...656

[AnonymBruker]

Hva med å drømme litt mer oppnåelige drømmer? Det er svært få som blir idrettstjerne, musiker eller danser, og det går faktisk ikke an å bli skuffet når du ikke engang har prøvd!

Hva med å tjene penger på en jobb som bare er ok, og så ha de andre interessene som hobby?

Anonymkode: e86cb...65d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror det er motsatt. Hadde jeg bare fått prøvd og feilet kunne jeg visst at jeg aldri hadde hatt en sjanse. Jeg har aldri ønsket en vanlig jobb

Anonymkode: 7043e...637

Er du skuffa over at du ikke prøvde? Eller er du skuffa over at du ikke "er noe" av det du ville bli? 

Anonymkode: 48ec4...f48

[AnonymBruker]

Det er like så greit å gjøre disse tingene som hobby. Du er ikke for gammel til å lære å spille musikk f.eks. Mange youtube tutorials og instrumenter kan man finne brukt til en billigere penge på Finn.no f.eks.. De aller fleste blir ikke superstjerner og idrettsutøvere på toppnivå og det er helt greit. Det nytter ikke å tenke på det som ikke ble noe av.

Jeg var faktisk på vei mot en slik type karriere, men fant ut at det ødela gleden og friheten over å utøve hobbyen, når det ble utdanning/jobb. Så jeg valgte en annen utdanningsretning, slik at jeg heller kunne holde på med interessen på fritiden min og jeg er faktisk mye lykkeligere og mindre stresset nå. Så det er ikke sikkert livet hadde blitt bedre om du valgte en slik retning. 

 

Anonymkode: 0d04c...bc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Er du skuffa over at du ikke prøvde? Eller er du skuffa over at du ikke "er noe" av det du ville bli? 

Anonymkode: 48ec4...f48

Jeg er skuffet over at jeg ikke prøvde. Det er greit å ikke være god nok, men da kunne jeg fjernet det fra listen. Jeg har drømt om disse tingene konstant og hadde gitt alt for å gå tilbake i tid og bare gi det et forsøk om jeg så risikerte hus og hjem

Anonymkode: 7043e...637

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er skuffet over at jeg ikke prøvde. Det er greit å ikke være god nok, men da kunne jeg fjernet det fra listen. Jeg har drømt om disse tingene konstant og hadde gitt alt for å gå tilbake i tid og bare gi det et forsøk om jeg så risikerte hus og hjem

Anonymkode: 7043e...637

Men du prøvde ikke. Det er fakta. Kan du ikke bruke energien du nå bruker på å være skuffa, på å gjøre noe isteden? Kjøp deg et keyboard om du liker tangenter. Eller en gitar. Eller noe helt annet. Å sitte sånn å være skuffa over at livet ble som det ble er så bortkastet, når du (mest sannsynlig) har MANGE år igjen der du kan gjøre hva som helst. 

Stram deg opp litt, rett og slett. Rett blikket mot fremtiden istedenfor å sitte fast i fortiden. Uansett hvor klisjé det er, så får du ikke gjort noe med fortiden.

Anonymkode: 48ec4...f48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Hvordan komme seg over skuffelsen. Jeg har drømt om å bli alt fra idrettsstjerne i flere idretter til musiker og danser. Jeg har ikke fått til noe. Jeg har lærevansker og brukte i oppveksten all min fritid på skolearbeid og jobbe for å forsørge en syk mor. Jeg tok en utdanning jeg ikke likte, men som sikret jobb. Den prøver jeg å rømme fra nå og jeg er for gammel og har ikke økonomi til å følge drømmene jeg har hatt hele livet. Hvordan akseptere det?

Anonymkode: 7043e...637

Hvorfor er du for gammel? Jeg gjør mye nå som jeg "aldri fikk gjort". Det som som regel er fint med alder er at angsten forsvinner, men det ser ut som om du holder litt på den enda. Slapp av, det er deilig å bli voksen, begynn på kurs, begynn å spille. Du trenger vel ikke å bli verdensstjerne! 

Anonymkode: 34dd1...d09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg tror det er motsatt. Hadde jeg bare fått prøvd og feilet kunne jeg visst at jeg aldri hadde hatt en sjanse. Jeg har aldri ønsket en vanlig jobb

Anonymkode: 7043e...637

Veldig mange ønsker ikke "en vanlig jobb". Men det er realiteten for de aller fleste av oss. Aksepter at man ikke er mer verdfull / spesiell / fortjener mer enn de fleste andre. Livet er ikke som på film for de aller fleste av oss. Jeg tenker at dette er noe for få foreldre har forbered barna på; dere er ikke spesielle, dere er en av de mange, og vil mest sannsynligvis leve som en av de mange.

Anonymkode: 280c0...506

[AnonymBruker]

Det er aldri for sent å gjøre et karriereskifte eller lære seg noe nytt. Jeg tenker at du bør begynne og senke forventningene dine, for det er ingen selvfølge at du ville ha blitt verken idrettstjerne, musiker eller danser som ung. Du må fokusere på her-og-nå og fremtiden, og gjøre det beste ut av det.

Tenk på de som kaster seg på medisinstudiet som 40 - 50 åring, for mange har det vært en drøm siden de var liten. Men så finnes det flere faktorer som gjør at de ikke har fått det til tidligere.

Anonymkode: b738f...373

[Flintis]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan komme seg over skuffelsen. Jeg har drømt om å bli alt fra idrettsstjerne i flere idretter til musiker og danser. Jeg har ikke fått til noe. Jeg har lærevansker og brukte i oppveksten all min fritid på skolearbeid og jobbe for å forsørge en syk mor. Jeg tok en utdanning jeg ikke likte, men som sikret jobb. Den prøver jeg å rømme fra nå og jeg er for gammel og har ikke økonomi til å følge drømmene jeg har hatt hele livet. Hvordan akseptere det?

Anonymkode: 7043e...637

Veien fra drøm til virkelighet går jo via visjon til plan som må utføres. Som regel innebærer det endel hardt arbeide også.

Idrett går det jo an å drive med, men stjerne skal det vel godt gjøres å bli selvom det skrives om relativt gamle folk som gjør det svært bra i sin aldersklasse.

Kanskje curling bowling og skyting kan være eksempler på idretter en kan gjøre det relativt bra i i høy alder.

Dans er jo krevende så er du over 40 er vel toget gått for de fleste.

Musiker på moderat nivå band, korps bør kanskje kunne gå og det kan jo gi mye glede selv om en ikke blir stjerne.

Du har en jobb som gir det daglige brød og det har du fått til kanskje du kan justere den litt med noe utdanning?

Du kan selvfølgelig nøye deg med å holde salongbordet rent så du har utsikt til netflix og lignende og la livet passere, så blir du jo pensjonist skal du se og da slipper du den traurige jobben også.