Jeg kommer aldri til å arve noe som helst.

[AnonymBruker]

Men ønsker likevel å etterlate en ordentlig arv til mine barn. Hvordan får jeg til det? 

Uten å gå inn på det så etterlot ikke min mor seg noe som helst, min biologiske far har ordnet det sånn at kona arver alt (forståelig, men leit) og min stefar lar selvsagt sin arv gå til sin biologiske sønn. 

Men jeg ønsker ikke at det skal bli sånn når mine barn en gang skal arve meg. Jeg ønsker å etterlate meg en arv, eller iallefall ha mulighet til å gi de hjelp og støtte også når de er voksne.

Jeg sløser ikke med pengene, men jeg tjener cirka median, og mye av pengene jeg tjener går til bolig. Jeg investerer 2.000,- i fond hver måned i håp om at det skal gi en avkastning, men til nå har det vært labert. Jeg har anledning til å spare noen tusen ekstra, som jeg i dag betaler ned ekstra på boliglånet med. 

Er nøkkelen større investering i fond? Kjøpe leilighet og leie ut? Fortsette å betale hardt ned på lånet? Noe helt annet jeg ikke vet om enda? 

Jeg er klar for å leve som en fattig-lus resten av livet når det gjelder meg selv, men vil at barna skal få oppleve ting jeg ikke gjorde, gå på aktiviteter som jeg ikke fikk lov å gå på og faktisk reise på ferie en gang i blant. 

Anonymkode: 1d046...d0f

[AnonymBruker]

Reise på ferie, aktiviteter, opplevelser… det handler først og fremst om inntekt. Så da bør du i tilfelle oppmuntre barna dine til å ta utdannelser som fører til gode inntekter.

I forhold til arv, det er mange som ikke arver. Dine barn vil jo arve deg, siden du eier bolig. Det er en betydelig arv. Problemet er selvsagt at den kommer sent i livet deres (forhåpentligvis). Hvis du ønsker å gi dem forskudd på arv, vil det også i stor grad avhenge av din inntekt. Investere i fond er lurt, men du blir ikke rik av det - med mindre man starter med mye penger… 

Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for at du ikke kan gi forskudd på arv til ungene dine. Det vanligste er faktisk å klare seg selv. Og den beste gaven du kan gi ungene dine, er en god barndom og å ha en ryddig økonomi. 

Anonymkode: d566e...3ab

[Portia Catonis]

Hvor gamle er barna dine? Er de normalt oppegående og fornuftige, så kommer de til å ta utdannelse og skaffe seg jobb, investere pengene sine fornuftig og ikke være avhengig av arv etter deg. Barn som får alt servert og hjelp til å f.eks kjøpe bolig lærer jo ikke å tjene penger selv.

Synes heller du skal tenke på deg selv og hva som gir deg en økonomisk trygg fremtid. Ikke vær en fattiglus og frivillig innta offer-rollen.

PS: For the record, så kommer jeg til å arve selv, men det blir ikke før jeg er langt oppe i 50-åra, og jeg trenger overhodet ikke de pengene.

 

[Miewyn77]

Den beste hjelpen du kan gi,og som du får størst glede av (siden du er i live når du gir den) er å hjelpe barna inn i boligmarkedet. Enten som en liten sum penger som hjelp til EK eller at du stiller som kausjonist (koster deg ikke penger, med likviditet, men du tar risiko for at ungene ikke betaler for seg).

Det eneste du må passe på er at du har nedbetalt boligen til et slikt nivå at du kan hjelpe barna inn på boligmarkedet hvis du går for kausjonist alternativet. Her kan du også hjelpe ett og ett barn av gangen. Eller spart opp et par hundre tusen til å gi dem, da er et indeksfond fint. 

Dette er det jeg skal gjøre for mine barn. Er ikke så farlig om de får arv, det får de sikkert av huset jeg eier. Men det kommer så sent i livet, når de er etablert og ikke når de virkelig kunne trengt det i etableringsfasen. 

[AnonymBruker]

Sørg heller for opplevelser med barna dine og skap gode minner nå som du er i live.

Dette trenger ikke å være ting/reiser som koster mye i penger, men tenker dette er mye viktigere enn de kronene de evt får ekstra den dagen du parkerer tøflene og flytter inn i ett roms med torvtak.

Jeg skulle virkelig ønske at foreldrene mine var mer til stede i mitt liv under oppveksten, og ikke mest opptatt av fasaden.

Nå er jeg passert 50 og kan vel ikke si at jeg noen gang kjente foreldrene mine, og historien dems selvom de var gift fra før jeg ble født og frem til min far døde for noen år siden. Mamma er fortsatt i live men har alzheimer, så der er det ikke mange minnene igjen.

Arver noen kroner når mamma blir borte, men de hadde jeg gjerne byttet bort mot at foreldrene mine hadde vært mer «påskrudd» og tilstede i min oppvekst så jeg hadde hatt mer minner om turer/aktiviteter vi hadde gjort når jeg var yngre.

Når dine barn evt arver deg så er de forhåpentligvis godt voksne og etablert, og trenger de da egentlig mer penger…?

Anonymkode: b7d4e...3e1

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode svar, alle sammen. Jeg skal gjøre mitt beste for å gi dem gode opplevelser, samtidig som jeg fortsetter å jobbe for at de skal ha noe kapital å gå ut i verden med. Må bare finne riktig balanse. 

Anonymkode: 1d046...d0f

[AnonymBruker]

Du vil etterlate deg arv for at barna dine skal få ha fine opplevelser som å reise på ferie? Fikk du barn ekstremt sent? Min far er nå 66 år gammel, hans mor lever fortsatt så det kommer til å gå enda noen år før han eventuelt for noen arv.. 

Anonymkode: 395ca...006

[AnonymBruker]

Ferie er ferie. Kan være dårlig eller bra uansett hvor dyre de er, men et hjem varer livet ut. Og hvis du ikke skiller deg hjeper det 100 ganger mer enn ferie og "opplevelser".

Anonymkode: 0863e...dcf

[AnonymBruker]

Som andre sa, hvis ikke du klarer å opparbeide deg kapital for å kjøpe en bolig til barna (noe de færreste klarer, ærlig tatt), finnes det nest beste alternativer. Det er å bli kausjonist, som er nevnt tidligere, og annet alternativ er din egen bolig. Altså, at barna skal få lov til å bo hos deg, for å holde boligutgifter til minimum mens de studerer/sparer opp til egen bolig, for å kunne spare egenkapital fortere. F.eks.  

Anonymkode: 0e316...2f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg er klar for å leve som en fattig-lus resten av livet når det gjelder meg selv, men vil at barna skal få oppleve ting jeg ikke gjorde, gå på aktiviteter som jeg ikke fikk lov å gå på og faktisk reise på ferie en gang i blant.

Hadde jeg sagt noe sånt til min datter (som nå er voksen), hadde hun blitt lei seg. 

Fordi hun ønsker at jeg skal leve livet og kose meg, ikke spinke og spare for å etterlate arv til henne. 

Dessuten håper jeg å leve noen år til  

Anonymkode: 9b9be...d3e