Det frister ikke å få barn i dagens samfunn

[AnonymBruker]

Hei, ung kvinne her som sitter å tenke på hvordan samfunnet er omformet og hvordan det forventes at det skal gå opp med det å få barn og ha en familie.

Ta feks antall feriedager i skole vs jobben, ser at mange foreldre sliter med å få kabalen til å gå opp når barna har høstferien. 

Lange jobbdager og det at man må ha 2 inntekter for å kunne få ting til å gå rundt.

Lange køer i helsesektoren og til fastleger. Lite hjelp å finne hvis man sliter psykisk med noe.

Det var for å nevne noen ting. Hvorfor blir ikke god familiepolitikk mer prioritert fra politikerne sin side? 

Anonymkode: 27377...5fc

[AnonymBruker]

Enig, og ett lett valg for meg. Fornøyd med at jeg ikke har lyst på barn. 

Anonymkode: fb4f5...1ed

[AnonymBruker]

Arbeidsuke er for mange blitt kortere; og de fleste har fått mer ferie enn hva vi hadde i 1985 da jeg fikk mitt første barn. Men vi hadde tross alt 18 ukers betalt foreldrepermisjon. Så fikk vi også 17% rente på boliglånet  På 90-tallet hadde vi 4 barn i 3 forskjellige barnehager, og hele min nanns lønn gikk til å betale for barnehage. 

Det er om ikke annet historieløst å hevde at det er blitt vanskeligere å ha barn.

Anonymkode: fc621...203

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hei, ung kvinne her som sitter å tenke på hvordan samfunnet er omformet og hvordan det forventes at det skal gå opp med det å få barn og ha en familie.

Ta feks antall feriedager i skole vs jobben, ser at mange foreldre sliter med å få kabalen til å gå opp når barna har høstferien. 

Lange jobbdager og det at man må ha 2 inntekter for å kunne få ting til å gå rundt.

Lange køer i helsesektoren og til fastleger. Lite hjelp å finne hvis man sliter psykisk med noe.

Det var for å nevne noen ting. Hvorfor blir ikke god familiepolitikk mer prioritert fra politikerne sin side? 

Anonymkode: 27377...5fc

Det er en eneste grunn til at vi har lyktes som art, og har tatt over hele planeten: Ønske om å få barn styres ikke av vår vilje. Den styres av seksualdriften.

Anonymkode: c3180...21b

[AnonymBruker]

Godt det frister for mange av oss , sånn at mange av dere får noe å jobbe med i livet. Tenk om alle tenkte sånn.  Vil du ikke ha barn, neivel kult for deg.  Ikke skyld på samfunnet 😅

Anonymkode: 649bf...aab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Arbeidsuke er for mange blitt kortere; og de fleste har fått mer ferie enn hva vi hadde i 1985 da jeg fikk mitt første barn. Men vi hadde tross alt 18 ukers betalt foreldrepermisjon. Så fikk vi også 17% rente på boliglånet  På 90-tallet hadde vi 4 barn i 3 forskjellige barnehager, og hele min nanns lønn gikk til å betale for barnehage. 

Det er om ikke annet historieløst å hevde at det er blitt vanskeligere å ha barn.

Anonymkode: fc621...203

Samtidig var det en emorm forskjell på krav til foreldre bare fra jeg fikk min første i 1995 til siste I 2004. Tror mye har med sosiale medier å gjøre. Man lever livet til fritt skue, og skue og mene gjør nå alle, og man må være perfekt på alle måter for å ikke skammes over å ikke være perfekt mor eller far. For å ikke bli pekt på og anmerket. 

Jeg er inderlig glad for at jeg fikk min siste i 2004, for denne utviklingen har bare fortsatt, og de som er unge foreldre nå er så vant til å leve livet på utstilling, og å være kikkere og kritikere selv, at de er blitt en naturlig del av en skam- kultur som gjør det å være mamma eller pappa til et evig utstillingsvindu, hvor alle føler på med redsel for å ikke være gode nok. Angående absolutt alt. 

Jeg synes synd på dem som blir foreldre nå. Det er et slikt sosialt press på grunn av dette at det må være forferdelig slitsomt mentalt. 

Vi slapp dette på 90- tallet, og lettere økonomi kan på ingen måte veie opp for det presset foreldre nå har på seg. Lett økonomi er det dessuten ikke nødvendigvis nå heller. 

Anonymkode: 144ed...69d

[AnonymBruker]

Vi er ikke skapt for et liv med 100% jobb OG skulle ta vare på barn. Hele samfunnet er helt skakkjørt. Enkelte har muligheten til å bo mindre og billigere, og dermed jobbe redusert når barna er små. Det vinner barna på, uten tvil, selv om det økonomisk ikke nødvendigvis muligjør en dyr livsstil i småbarnsfasen. Følger @jordmorliv på Instagram, hun er gull! 

Anonymkode: acd1e...ab2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det er en eneste grunn til at vi har lyktes som art, og har tatt over hele planeten: Ønske om å få barn styres ikke av vår vilje. Den styres av seksualdriften.

Anonymkode: c3180...21b

Dette gjaldt nok før 1960-tallet når prevensjon ble aktuelt i Norge  

Anonymkode: acd1e...ab2

[AnonymBruker]

Har du helt  SFO’en? Den er åpen også i ferier hvor barna kan være der 08-1630. Politikerne har bla nå dessuten sørget for at alle familier får to år med gratis SFO. Så at ikke familiepolitikk blir prioritert, er litt feil å påstå.

Anonymkode: 0cc7e...7ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du helt  SFO’en? Den er åpen også i ferier hvor barna kan være der 08-1630. Politikerne har bla nå dessuten sørget for at alle familier får to år med gratis SFO. Så at ikke familiepolitikk blir prioritert, er litt feil å påstå.

Anonymkode: 0cc7e...7ca

*Helt glemt SFO’ en

Anonymkode: 0cc7e...7ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hei, ung kvinne her som sitter å tenke på hvordan samfunnet er omformet og hvordan det forventes at det skal gå opp med det å få barn og ha en familie.

Ta feks antall feriedager i skole vs jobben, ser at mange foreldre sliter med å få kabalen til å gå opp når barna har høstferien. 

Lange jobbdager og det at man må ha 2 inntekter for å kunne få ting til å gå rundt.

Lange køer i helsesektoren og til fastleger. Lite hjelp å finne hvis man sliter psykisk med noe.

Det var for å nevne noen ting. Hvorfor blir ikke god familiepolitikk mer prioritert fra politikerne sin side? 

Anonymkode: 27377...5fc

Det enkleste i livet er å skylde på noe. Hva gjør du selv? Både for deg selv og engasjementet i det samfunnet du kritiserer? Jeg syns det er mange goder og ulemper, men det er ikke en del av valget mitt for å bygge mitt liv. Mitt liv er det kun jeg som har kontroll over innhold og hvordan det forløper seg. Lange jobbdager? Finn en jobb med fleksitid. Finn en jobb med begrensede arbeidstider. Få feriedager? Jobb redusert mens barna er små. Samarbeid med familie eller andre småbarnsforeldre. Det meste finnes en løsning på. 

Anonymkode: e6fc2...d2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Arbeidsuke er for mange blitt kortere; og de fleste har fått mer ferie enn hva vi hadde i 1985 da jeg fikk mitt første barn. Men vi hadde tross alt 18 ukers betalt foreldrepermisjon. Så fikk vi også 17% rente på boliglånet  På 90-tallet hadde vi 4 barn i 3 forskjellige barnehager, og hele min nanns lønn gikk til å betale for barnehage. 

Det er om ikke annet historieløst å hevde at det er blitt vanskeligere å ha barn.

Anonymkode: fc621...203

Det var ikke så høye krav til hva man trengte før. Som barn satt jeg f.eks. helt usikret i en usikker vrakbil på vei til familien i en annen norsk by. Vi hørte på kasetter på walk-man i baksetet. Huset vårt var 400kvm stort, på det som nå er byens beste vestkant. Det huset hadde mamma og pappa råd til på tross av at pappa jobbet på bensinstasjon og mamma som sykepleier. De hadde ingen EK.

I dag har to voksne med mindre enn gjennomsnittlig inntekt ikke engang råd til en 2-roms et usentralt sted i byen. Bilen må være nyere (elbil) for ellers koster det vanvittige summer å kjøre noen hundre meter (pga bomringen), et godkjent barnesete koster mange tusen. Barna havner utenfor i skolen dersom de ikke har mobiler og iPader og de riktige klærne. En ferie er ikke bra nok hvis man ikke fløy dit man skulle. Alt legges ut på nettet så hvis man ikke har bra nok økonomi så blir det lagt merke til.

Det var lettere før, kravene er skyhøye i dag og boligprisene har steget såpass at vanlige folk ikke har råd til å bo.

Anonymkode: ab5a3...d89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Arbeidsuke er for mange blitt kortere; og de fleste har fått mer ferie enn hva vi hadde i 1985 da jeg fikk mitt første barn. Men vi hadde tross alt 18 ukers betalt foreldrepermisjon. Så fikk vi også 17% rente på boliglånet  På 90-tallet hadde vi 4 barn i 3 forskjellige barnehager, og hele min nanns lønn gikk til å betale for barnehage. 

Det er om ikke annet historieløst å hevde at det er blitt vanskeligere å ha barn.

Anonymkode: fc621...203

Ja, det er også et paradoks at kvinner fra slutten av 70 tallet er 70 %, ja du hørte rett, søtti prosent mer sykmeldt enn dagens kvinner.. Det til tross for, som du sier, foreldrepermisjonen var en brøkdel av det den er i dag, de hadde mindre fritid.. Lista er lang på hvor vanskeligere det var på den tiden. Likevel så tror mange kvinner at det er så hardt og tøft å kombinere arbeid og familieliv i dag. 

Det er fler og fler forskere som har problemer med å bortforklare årsaken til dette annet enn at kvinner tåler stress dårligere, som følgelig gir mer sykemeldinger m.m. 

Anonymkode: 85eb2...b0a

[Saltwatertaffy]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det var ikke så høye krav til hva man trengte før. Som barn satt jeg f.eks. helt usikret i en usikker vrakbil på vei til familien i en annen norsk by. Vi hørte på kasetter på walk-man i baksetet. Huset vårt var 400kvm stort, på det som nå er byens beste vestkant. Det huset hadde mamma og pappa råd til på tross av at pappa jobbet på bensinstasjon og mamma som sykepleier. De hadde ingen EK.

I dag har to voksne med mindre enn gjennomsnittlig inntekt ikke engang råd til en 2-roms et usentralt sted i byen. Bilen må være nyere (elbil) for ellers koster det vanvittige summer å kjøre noen hundre meter (pga bomringen), et godkjent barnesete koster mange tusen. Barna havner utenfor i skolen dersom de ikke har mobiler og iPader og de riktige klærne. En ferie er ikke bra nok hvis man ikke fløy dit man skulle. Alt legges ut på nettet så hvis man ikke har bra nok økonomi så blir det lagt merke til.

Det var lettere før, kravene er skyhøye i dag og boligprisene har steget såpass at vanlige folk ikke har råd til å bo.

Anonymkode: ab5a3...d89

Dette!

Høye krav til alt av utstyr, og høye boligpriser. På 70- og 80-tallet kunne man kjøpe en helt grei bolig for 2 årslønner. I dag er ikke det mulig for vanlige folk, med mindre man kjøper ei rønne langt ut i skogen (man får vel knapt det). Jeg har det jeg mener er en helt grei bolig i dag, den kosta 8 årslønner. 

Endret 3. oktober 2023 av Saltwatertaffy

[kaleidoskop]

Nå som renta stiger og matpriser øker er det vanskelig. Skulle gjerne jobbet mindre for å ha mer tid med ungene. Men vi har hus og opparbeidet en viss livsstil som også må betales. (vi har måtte kutte ned mye på livsstilen ) ungene må også følges opp, kjøres hit og dit. Det er krevende. 

[AnonymBruker]

Kan ikke si jeg kjenner meg igjen i dette. Ja boligprisene er høye, men kjenner overhodet ikke på noe krav om ditt og datt eller behov for å være en perfekt forelder i alt. Tror enkelte lar seg påvirke litt vel mye av sosiale medier og akkurat det er det ganske enkelt å gjøre noe med som voksen, så det blir litt sånn overdrivelse synes jeg da. Kjenner absolutt ingen foreldre som streber slik det beskrives her. 

Anonymkode: 4bb9c...81c

[AnonymBruker]

En stor del av årsaken til lavere fødselstall er at folk rett og slett ikke vil ha barn.

Fellesskapssamfunnet er på vei ut - og individualitetssamfunnet er på vei inn. Vi lever i en tid nå hvor fokus på felleskapets beste desverre er synkende. Det er en selv og egne behov som kommer først. Får man barn så må man nødvendigvis legge svært mange egne behov på hylla i mange år. Dette er folk mye mer klar over enn før - og velger derfor bort barn.

Mange har heller ikke energi og tid til å følge opp store barneflokker sånn som det kreves i dag, og stopper dermed på ett eller to barn.

Det hjelper ikke alltid at samfunnet legger til rette på alle plan - dette er noe folk velger selv. Der har du det ☺️

Anonymkode: 40116...d6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Samtidig var det en emorm forskjell på krav til foreldre bare fra jeg fikk min første i 1995 til siste I 2004. Tror mye har med sosiale medier å gjøre. Man lever livet til fritt skue, og skue og mene gjør nå alle, og man må være perfekt på alle måter for å ikke skammes over å ikke være perfekt mor eller far. For å ikke bli pekt på og anmerket. 

Jeg er inderlig glad for at jeg fikk min siste i 2004, for denne utviklingen har bare fortsatt, og de som er unge foreldre nå er så vant til å leve livet på utstilling, og å være kikkere og kritikere selv, at de er blitt en naturlig del av en skam- kultur som gjør det å være mamma eller pappa til et evig utstillingsvindu, hvor alle føler på med redsel for å ikke være gode nok. Angående absolutt alt. 

Jeg synes synd på dem som blir foreldre nå. Det er et slikt sosialt press på grunn av dette at det må være forferdelig slitsomt mentalt. 

Vi slapp dette på 90- tallet, og lettere økonomi kan på ingen måte veie opp for det presset foreldre nå har på seg. Lett økonomi er det dessuten ikke nødvendigvis nå heller. 

Anonymkode: 144ed...69d

Du har nok rett i at dette har endret seg, men jeg undres hvorfor det er slik likevel. Hvor har man fått idéen om at alt må være «perfekt», når «perfekt» uansett er et høyst subjektivt definert begrep.

Jeg kan liksom ikke tro at oppegående, voksne mennesker tror på alt de ser/leser i sosiale medier eller tror at noen som helst har et «perfekt» liv eller er «perfekte» foreldre. Hva er forresten en perfekt forelder?

Hva skjedde med å stole på egne evner og vurderinger – tørre å være individualist og være stolt av det? 

Anonymkode: 430ac...478

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Barna havner utenfor i skolen dersom de ikke har mobiler og iPader og de riktige klærne. En ferie er ikke bra nok hvis man ikke fløy dit man skulle. Alt legges ut på nettet så hvis man ikke har bra nok økonomi så blir det lagt merke til.

Det var lettere før, kravene er skyhøye i dag og boligprisene har steget såpass at vanlige folk ikke har råd til å bo.

Anonymkode: ab5a3...d89

Men hvorfor tar man ikke oppgjør med disse holdningene i stedet for å bare flyte med og være misfornøyd?
 

Dyr mobil, dyre klær og kostbar ferie er helt overfladiske ting, og ikke noe som er essensielt for et barns utvikling. Det er ikke reelle krav en gang, men de unge tror kanskje det? 

Anonymkode: 430ac...478

[AnonymBruker]

De viktigste tingene i et barns liv er ikke det som koster mest. 
 

Kjærlighet

Trygghet

Tid/Oppmerksomhet

Foreldre som holder sammen 

Tak over hodet

Klær

Mat

Er alt dette tilgjengelig så bryr barn seg fint lite om man bo i en liten leilighet eller i en stor villa. 

Man må senke kravene mens barna er små slik at man har råd til å arbeide i redusert stilling i noen år. 
Dagens samfunn er lagt opp til at man skal være foreldre som om man ikke har jobb og man skal jobbe som om man ikke har barn. Man må bryte dette mønsteret for å ikke havne i samme fellen. 

Anonymkode: 60110...fcb