Noen som har kommet ut av «binge-eating» alene?

[AnonymBruker]

Jeg har bmi på 42,3 nå og føler jeg aldri kommer noen vei.. 

Fødte for 5 måneder siden og har fortsatt 15 kilo ekstra etter svangerskapet 😫 

er flink i perioder med å spise sunt og variert, drikke 2-3 l vann og gå turer, men sliter også veldig med overspising i perioder. Jeg drar bevisst på butikken og kjøper masse drit som jeg stapper innpå. 
 

Føler heller ikke jeg vet helt åssen jeg skal ta fatt på alt siden jeg ammer.. 

Har prøvd å bare droppe å telle kalorier nå, også heller spise sunt og variert og når jeg er sulten. Prøver å tenke at det er bedre enn å bli så sulten at jeg overspiser igjen.. men jeg aner ærlig talt ikke. 
 

familien min mener jeg bør få hjelp eller at jeg ikke klarer det selv, så jeg begynner å miste troa på meg selv nå. Jeg har jo tross alt prøvd å gå ned i vekt i en del år nå.. Dessuten hører jeg om flere som har fått hjelp via fastlege (til diverse kurs osv) men de går ofte på sprøyter i tillegg, noe jeg IKKE vil. 

Finnes det noen der ute med motiverende historier, eller som har kommet seg ut av dette på egenhånd?

Anonymkode: 0f3b3...bf2

[AnonymBruker]

De fleste trenger å finne ut av hva som er grunnen til overspisingen før de klarer å ta fatt på det. HVORFOR drar du på butikken kun for å kjøpe godteri som du skal spise. HVORFOR. Hva trigger det. 

 

Jeg har klarte å få slutt på overspisingen før pandemien, ved å spise proteinrike og rene måltider, samt drakk masse vann og konstant ha en timeplan som var full. Var stapp mett, så det å "bare" smake på noe annet imellomtiden gikk ikke. Og dessuten hadde jeg ikke tid til å "bare" gå på butikken for å kjøpe sjokolade eller hva nå. 

Anonymkode: d64c1...550

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at du ikke ønsker slankemedisinen mens du ammer, men hva med når du er ferdig med dette? Har du noen motforestillinger mot dette da?

Anonymkode: 3cad3...d8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg skjønner godt at du ikke ønsker slankemedisinen mens du ammer, men hva med når du er ferdig med dette? Har du noen motforestillinger mot dette da?

Anonymkode: 3cad3...d8a

Jeg vil jo gjerne klare det selv.. men vet ikke.. 

Anonymkode: 0f3b3...bf2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

De fleste trenger å finne ut av hva som er grunnen til overspisingen før de klarer å ta fatt på det. HVORFOR drar du på butikken kun for å kjøpe godteri som du skal spise. HVORFOR. Hva trigger det. 

 

Jeg har klarte å få slutt på overspisingen før pandemien, ved å spise proteinrike og rene måltider, samt drakk masse vann og konstant ha en timeplan som var full. Var stapp mett, så det å "bare" smake på noe annet imellomtiden gikk ikke. Og dessuten hadde jeg ikke tid til å "bare" gå på butikken for å kjøpe sjokolade eller hva nå. 

Anonymkode: d64c1...550

Aner ikke hvorfor.. mulig pga følelser, men føler ikke jeg har det noe verre enn alle andre

Anonymkode: 0f3b3...bf2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vil jo gjerne klare det selv.. men vet ikke.. 

Anonymkode: 0f3b3...bf2

Men tenker du at det er et nederlag å få medisinsk hjelp til et medisinsk problem?

Du har forsøkt å klare det selv i flere år, og det har ikke gått. I dag har du 42,3 i bmi, som potensielt kan koste deg livet. Og du har et lite barn å ta vare på. Hva er viktigst? Stoltheten din?

Anonymkode: 3cad3...d8a

[AnonymBruker]

Jeg måtte velge å prioritere meg selv. Jeg fortjener også å ha en sunn kropp, å spise sunn mat og å sove godt på nettene. Nei, du (stemmen i hodet) har ikke rett når du sier at det er ikke vits, nå har du sprukket allerede, det er alt eller ingenting. Du bestemmer ikke over meg! Du er lat og vil at jeg tar minste motstands vei i matveien når jeg heller kan gjøre det med husvasken, jobben(!), sosiale sammenkomster og andre forpliktelser. Kroppen skal jeg ha for alltid, alt det andre jeg listet opp går over.

Så jeg må være bevisst og lage strategier. Jeg prioriterer å bruke tid på å snakke hardt til "stemmen" når den kommer. Selv om jeg kommer for sent på jobb. Selv om jeg må fysisk holde meg for ørene når mannen min snakker til meg akkurat da(så forklarer jeg heller det etterpå). Selv om det betyr at jeg må gå fra en fest. Dette må jeg prioritere akkurat som en alkoholiker må prioritere å holde seg edru. Hver. Eneste. Dag.

Anonymkode: 09f4f...bc4

[AnonymBruker]

I ditt tilfelle, med en fedme grad 3, sykelig fedme, så vil jeg absolutt anbefale deg å prate med legen din om dette. Medisiner er ikke den eneste muligheten, det finnes annen hjelp. Men når det har blitt såpass ille så er det svært vanskelig å klare dette på egenhånd. Ikke vær redd for å be om hjelp, kjære deg. Ønsker deg masse lykke til ❤️ 

Anonymkode: d3b3f...d9b

[Hoia]

Jeg hadde et litt press over en periode som gikk over. Mitt triks, det vil si det funker for meg, er at når jeg virkelig vil tilbake i vanlig form, er å visualisere. Når du kjenner suget, henter du frem bilder og situasjoner som gir deg noe positivt, fra tidligere, som gjør deg motivert. Dette kommer fra deg selv, og ikke andre, typisk en situasjon der du var fornøyd med å spise mindre, fordi det faktisk fikk deg til å føle deg bedre, hvorfor løsnet det da?Bygge opp de situasjonene.

Og så snu situasjonen til at tenke du kan spise akkurat hva du vil, men at du i dag velger å ikke gjøre det. Ikke fordi en ikke skal gjøre det, som om noen dytter på deg noe som du ikke har valgt, der du bare må drive med, men faktisk velger den situasjonen der du ønsker og vil agere annerledes.

Har du sett noen kjoler, klær, sunne motiver, bilder, reklamer, hva som helst som gir deg tilleggsmotivasjon, kan du hente dette frem i tankene, når lysten kaller, før fornuften trer inn. 

Når du først har kjøpt en sjokolade eller noe, så ta en bit og kast resten, gi deg tillatelse til det i en overgangsperiode. Bare tenke at små steg, litt etter litt, er bedre enn ingenting. Putt på musikken du liker best, gå, småløp noen turer på jevn basis. Fyll på med drikke uten sukker, som er varme, noe å holde i når det røyner på.

[Hoia]

Det er jo ikke det at man skal lage et strengt regime, der man ikke kan ha noe i hus, men i en overgangsperiode kan det kanskje lønne seg å gjøre situasjonen lettere for seg selv, ved ikke å alltid ha det så lett tilgjengelig. Ha noen supergode måltider med mye tetthet, som en lager når det røyner på. Og så vurdere i hver enkelt situasjon om du ønsker å ha den kortvarige gleden der, og følge lysten alltid.

Og så tror jeg at du må verdsette kroppen din slik den er nå, for å tenke at når du får tak på det du føler styrer deg mer enn nødvendig, vil det fortsatt bare være en kropp, som tilfeldigvis passer bedre til kroppsbildene vi har i dag. Du ser jo ikke på deg selv hele tiden, og hvordan andre vurderer kroppen din er jo ikke alltid så viktig i hverdagen, men den motivasjonen om at du flyter lettere i sinnet, får en flyt, er kanskje noe å ta med seg, føle seg bedre og mer sammensatt som menneske, slik at du får overskudd til å fokusere på andre greier i livet, og ikke bare hele tiden ta en pause/flykte fra sammenhengen mellom kropp og sinn fordi du gir faen. Da må du tenke at DU er verdt det for egen del, at det er du som bestemmer det - når du vil ivareta deg selv!

[AnonymBruker]

Du skriver at du fokuserer på å ikke telle kalorier og heller spise sunt og variert program du er sulten. Det høres jo helt riktig ut, og veldig sunt for kropp og psyke. Du ammer og har faktisk født for fem måneder siden. Klart du ikke har gått ned alt enda. Ikke alle mister alt med en gang. Du må fokusere på å spise sunt og være mett for din egen og babyens skyld. Snart vil babyen bevege seg masse rundt og du må løpe etter. Kan hende det er det som skal til for at du går ned mer i vekt.

Uansett er det nok lurt å snakke med noen om overspisingen. Når startet det, hva trigger det, hva skal til for at du velger annerledes? Behandling bør ikke bety at du skal begynne på medisin.

 

Anonymkode: 66223...79c

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt hvorfor du mener du skal gjøre dette helt uten hjelp. 

Såpass kraftig fedme er en sykdom. 

Folk får hjelp til å komme ut av depresjoner, spiseforstyrrelser, utbrenthet, whatnot. 

Det viktige er vel å faktisk komme til et sted der du er sunn og frisk? 

Jeg ville oppsøkt fastlege, og gjerne også psykolog.

Anonymkode: 2052d...0bd

[Perelandra]

Kjære trådstarter, 

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få.

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Du kan også ta kontakt med Mental Helse, som har en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

  Med vennlig hilsen Perelandra, mod.