Min søster er vanskelig, (need to vent)

[AnonymBruker]

Jeg har en yngre søster som jeg passer på og akkurat nå tar det livet av meg (prøver ikke å overdrive her). Min lille søster er veldig avhengig av meg på grunn av hennes angst. Hun får profesjonell hjelp men jeg lurer hele tiden om det en gang kommer til å forandre henne. På skolen var hun flink, men på grunn av hennes angst klarte hun ikke å fullføre det. Hun nekter å gå tilbake på skolen eller å få jobb. Hun bor fortsatt  med foreldrene mine som også tar en stor bit av livet deres. Det blir veldig fort rotete i huset og må alltid rydde etter henne. De blir ofte bekymret når hun ikke spiser. Jeg tror det er på grunn av rutine og hun vil ha sin egen liv. Hun alltid tekster meg på hvor mye hun ikke har det bra hjemme men sannheten er at alle av oss prøver å hjelpe henne. Jeg har fortalt til min mor at jeg kan hjelpe henne fordi jeg har en liten gruppe av venner og i min hodet, det kommer til å hjelpe og bringe mye positivt i livet hennes. Hver gang jeg og mine venner skal gjøre noe. Jeg alltid enten ber eller prøver å manipulere de om min lille søster kan henge med oss og min lille søster liker å være med oss. Problemet er vennene mine vil at det skal være bare oss. Og hver gang det skjer, jeg tenker på min lille søster at hun blir alene og noen ganger hun føler at hun blir utestengt. Noen dager siden vi hadde en liten prat, og hun sa at hun føler uheldig at hun ikke har mange venner eller har en bestevenn som jeg har. Jeg har prøvd å få henne til å delta på innebandy menhun vil ikke det.

Jeg har sagt at det beste måte å finne noen andre er å delta på en slags gruppe, sport, arrangementer, hva som helst. Hun vil ikke en gang prøve det. Hun tekster med en eldre mann som hun møtte via gruppen min og som jeg er ikke så kjent med. Denne mannen er gammel, og jeg har hørt fra vennene mine at selvom han er gift, han prøver alltid å være med unge kvinner og utnytte de. Hans kone prøver ikke en gang eller si noe om det. Jeg har sagt til min lille søster at han er gift og hun burde være forsiktig men alt hun sier er jada, jada. Hun fortsetter å tekste ham, både seksuelt og bare vanlig samtale. Jeg føler at min lille søster føler at han er den eneste hun har og kan være nær i, og gir henne noe som vi ikke kan gi. Jeg har prøvd å fortelle henne at kanskje det er best at hun snakker med en psykolog igjen men hun sier at jeg ikke forstår henne. Hvis ting går ikke i hennes vei, alt er dårlig. Hun prøver noe nytt, som å bli alkoholiker, røyker eller noen ganger hun spør venninne mine hvor hun kan kjøpe dop. Noen ganger hun tekster venninne mine er at de er horer og fortjener ingenting, og later som ingenting har skjedd når hun møter de igjen. Noen ganger jeg tenker at hun ikke vil forandre seg og gå videre og bli bedre.

Kanskje hun har rett, jeg forstår ikke henne og hvordan jeg kan hjelpe henne videre. Jeg har virkelig prøvd i mange år. Jeg har også prøvd å forlate henne men jeg er alltid redd at hun tar sitt eget liv fordi hun har prøvd det før. Hun sier ingen av oss bryr seg om henne. Jeg bryr meg veldig men hvorfor er hun så dum og ikke ser det. Noen opplever det samme? Jeg vil gjerne høre.

Anonymkode: 67005...82b

[AnonymBruker]

Beklager, men det er ikke så mye du kan gjøre. Man kan ikke tvinge andre til å forandre seg om de ikke ønsker det selv. 

Det høres ut som om hun er veldig selvdestruktiv. Hun tar dårlige valg for seg selv, og bryr seg ikke. Istedenfor å ta ansvar for sitt eget liv, så mener hun at alle andre er skyld i at livet hennes er dårlig.

Hun vil aldri bli bedre så lenge hun ikke begynner å ta ansvar for sitt eget liv. Det er vanskelig å ta ansvar for sitt eget liv så lenge man bør hjemme hos mamma og pappa, som betaler og gjør alt for henne. Hun må komme seg ut, rett og slett. 

Hva tenker foreldrene dine? Kommer de til å la henne bo hjemme hos de resten av livet?

Her tror jeg foreldrene dine må begynne å sette ned foten. De kan gi henne noen alternativ:

1. Hun får bo hjemme mens hun fullfører videregående. Hun kan begynne på videregående eller ta opp fag som privatist. Etter dette søker hun studieplass på et universitet. 

2. Hun ordner et møte med NAV og begynner på AAP mens hun får utredning, blir prøvd i jobb etc. Hun får bo hjemme mens dette foregår, men må betale litt i leie til dine foreldre (såfremt hun er over 18 år). 

3. Hun får seg en jobb og målet er at hun skal flytte ut innen 6 mnd etter at hun har fått seg jobb. Hun må innen de 6 mnd med jobb spare opp til depositum for en plass å leie. 

 

Du bør emosjonelt distansere deg. Det e utrolig vanskelig når noen vi er glade i, ikke tar tak i livet sitt men oppfører seg på en destruktiv måte. Igjen, du kan ikke tvinge henne til å ta tak i sitt eget liv. Du kan kun støtte henne når hun tar gode valg. 

Anonymkode: 8949b...d76

[lillevill]

hun må så klart ta tak roten av problemet