Partneren din sin reaksjon?

[AnonymBruker]

Hvordan reagerte partneren din på positiv test? 
jeg testet positivt idag (noe som kom som et stort sjokk for oss begge da jeg har pcos og vi var innstilt på at vi kom til å trenge hjelp), og sa det til han når jeg selv hadde fått landet litt fra sjokket. 
han ga meg en klem og sa at da skal vi bli foreldre da. Men resten av dagen har han vært veldig stille og nesten unngått meg. Jeg tenker bare han har mange tanker som surrer akkurat nå og at det kommer til å komme seg litt med tiden. 
men er dette en normal reaksjon hos mannfolka? 

Anonymkode: d5e68...7e9

[AnonymBruker]

Ja, det vil jeg tro. Vi ble begge glade, men jeg vil påstå jeg ble enda mer tankefull og stille enn ham. Livet endret seg jo svært brått.

Anonymkode: 03da0...78c

[AnonymBruker]

Gratulerer, forresten!

Anonymkode: 03da0...78c

[AnonymBruker]

Kan det være du leser for mye i det? Når vi fikk positiv test, ved IVF, så var det litt som du beskrev, litt smil og klemmer, og resten av tre måneder snakket vi knapt om det. Men hvis du forventer han skal bringe det opp, være mer glad, så kan det bare være ulike forventninger til hva som skjer etterpå - og ikke noe rundt gleden han føler for at dere skal bli foreldre. 

Anonymkode: 09b04...74f

[AnonymBruker]

Hah, nå måtte jeg virkelig tenke meg om. Vi var vel der at vi ikke prøvde som i å «logge syklus» prøve, men heller «jaja, skjer det så skjer det». Jeg tok en test litt random en morgen, positiv, gikk på kjøkkenet for å vise han og sa «du skal bli pappa», tror han svarte med noe ala «se der ja, lyst på kaffe?» før han ga meg et kyss 😂 tok litt tid før det gikk opp for han tror jeg. Snakket i grunn ikke så mye om det annet enn sporadisk her og der. 

Anonymkode: a0ccc...992

[AnonymBruker]

Han trodde ikke på det først fordi testen var litt svak (testet tidlig), men ble veldig glad når jeg tok en til test for å bekrefte. Men så ville han ikke diskutere det så mye før det var gått hvertfall 12 uker. 

Anonymkode: 27251...aae

[AnonymBruker]

Vi prøvde i 4 år, og gikk igjennom ivf. Da jeg tillig en morgen kom ut av badet med en positiv test i hånden så fikk jeg en forsiktig liten klem, og et kyss på kinnet "åå så bra..". Ble litt overrasket over den rolige reaksjonen😅 men når vi kom hjem fra jobb så var det et giga smil, men han sa at han ikke skulle juble før vi fikk svar på blodprøven. Da vi fikk supert svar på hcg prøven ble ting annerledes. Han falt ned på kne og kysset magen min, lo og smilte hele tiden. Han var virkelig tvers igjenom lykkelig og så på meg som om han var storm forelsket 🥰🥰

Han trenger nok bare litt mer tid på å ta det innover seg ☺️

 

Anonymkode: f2751...039

[AnonymBruker]

Virker som det er en gjenganger at 12 uker er den «magiske grensa» på mange måter og i mange tilfeller. Vi har bare visst om graviditeten min i en ukes tid (4+5) og har snakket ganske lite om det. Det var tydelig at han ble glad da jeg sa det til ham, men det virker litt som at han ikke tør å glede seg over det ennå i og med at det fortsatt er veldig tidlig og slett ikke sikkert at det går bra. OM det går bra er jeg overbevist om at dette kommer til å snu i samme øyeblikk som vi får se den lille på ultralyd. 😊

Nå skal det sies at vi ikke har vært aktive prøvere heller, spiren satt ved første forsøk. 🙈

Anonymkode: 4cd91...c9a

[AnonymBruker]

Ts her. Tror bare han trengte og lande litt for idag har han vært super gira plutselig 😂 snakker om hvilket kjønn han håper det blir og om jeg hr bestilt ultralyd osv. det var en lettelse, følte jeg hadde traumatisert hele mannen

Anonymkode: d5e68...7e9

[AnonymBruker]

Generelt uttrykker ikke menn de store følelsene som oss damer. Vi er ofte mer «Oiiii! Jeg er gravid 😭😭😭», og så vil vi at mannen skal bryte ut i gråt som de amerikanske mennene i instagramvideoene 🤣🤣

Anonymkode: 4895f...337

[AnonymBruker]

Min var sånn "Oi, dette gleder jeg meg til"  etterfulgt av to stille dager hvor han i ettertid hadde innrømmet at han hadde flyttet penger rundt på høyrente kontoer og sortert økonomien (saker han mente var fornuftig å gjøre med en gang,  men som fikk meg til å tro at han ungikk meg litt).

Etter det pratet han mye om baby, ultralyder og kunne knapt vente med å fortelle venner og familie.  Om han sier han er glad så er han det, men er jo forståelig at det blir et tanketog. 

Anonymkode: 5291c...44a

[AnonymBruker]

Første 2 tidligtester med kjempesvak strek trodde nesten ingen av oss på det. Nye tester med sterkere strek sa jeg - det er sant altså, nå er det bekreftet. Han ga meg en klem men vi er begge litt forsiktig optimistiske. Snart over de skumle ukene, og otul på sykehuset, først da tror vi begge helt på det og er klare til å fortelle de nærmeste. Jeg er også litt stille annet enn når jeg snakker om min kvalme eller andre plager, han stiller opp masse og gjør nesten alt hjemme for tiden. Vi er nok like skremt begge to, selv om det var han som var mest på det fra starten at han ønsker masse barn. Vi får begynne med den ene tenker jeg.

Anonymkode: 61660...a0d