Uverdighetsfølelse i relasjoner?

[Anonymanoano]

Jeg giftet meg i fjor, var gravid med tredje barnet og hadde et svært lite bryllup. Vielse med bare søsken og partnere og en god venn som spilte piano. I forkant ble det nevnt til svigerinne som forlover og pianisten som forlover at vi ikke hadde andre forventninger til de som ansvarsområde. Mannens forlover ordnet til med utdrikningslag til ham likevel, med flere venner, alle som ikke var inviterte til vielsen. Min forlover spurte meg ikke engang om jeg ønsket noe sammenkomst selv om jeg var gravid, og ei heller noe overraskelse for meg med noe hyggelig.  Jeg har få venner, ei nær venninne. Ingen av disse var i bryllupet/vielse fordi vi ville holde det i all hovedsak med bare søsken og partnere. 
I ettertid har dette gjort meg litt trist og litt skuffet og en følelse av verdiløshet(?)

Jeg vet jeg sa at vi ikke hadde andre forventninger, og da tenkte jeg i hovedsak rundt organisering osv. Det er litt sårt å ha tenkt så lenge på dette, at hverken hun eller nær venninne eller andre hadde meg i tankene og ikke ville unne meg noe. Ikke har jeg/vi fått noe bryllupsgave fra disse heller. Bare mannens forlover og noen andre familiemedlemmer som ikke var tilstedet på vielsen. Ingen andre. Jeg føler meg så lite viktig og den gang var det ekstra sårt fordi jeg også var gravid og ikke ble unnet noe oppmerksomhet da heller. Ingen babyshower senere eller noe. 
Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette, men er jeg urimelig her mine tanker og følelser? Jeg vet bare at hadde søsteren min eller broren min giftet seg, hadde jeg jo gitt en liten gave selv om brudeparet ikke forventet noe. Også uavhengig om vi var bedt eller størrelse på bryllupet. Hadde jeg selv vært forlover hadde jeg prøvd å ordnet til noe lite for å vise omtanke og oppmerksomhet, i det minste spurt bruden og det kunne vært ønskelig. 
Hjelp meg å forstå. Jeg føler meg som sagt verdiløs pga lite omtanke fra venner og familie, dømt pga lite bryllup og ja.. jeg vet ikke. Disse vennene tok veldig lite kontakt ila svangerskapet mitt også. Nå sitter jeg her i permisjon og har fremdeles lite kontakt. Bare med et par av di. Ikke ofte vi møtes heller og de andre er en snap her og der. Jeg har prøvd selv å samle oss på en middag, men det har ikke passet. Andre tar ikke initiativ heller. Eller for alt jeg vet er de mer sammen da hun ene har et litt større barn og de andre er barnløse og single enn så lenge og var venner før jeg jeg kom så vidt inn i gjengen. 

Hvordan skal jeg tenke her? Hva skal jeg gjøre/ikke gjøre? Har liksom ikke så mange å snakke om dette om da det er for sårt. Min egen mamma ga oss heller ikke noe gave, ikke tenkt på å unne meg noe i forkant av bryllupet eller noe med babyshower. Ikke var hun på tilbudssiden med å passe de to andre barna mine når jeg gikk gravid heller og svært lite nå når den tredje kom og. Altså for å unne meg og mannen litt avlastning feks. 
Nei, huff. Jeg vil ikke være sytete eller klagete heller. Jeg har ikke nevnt noe av dette til noen nettopp pga dette og har egentlig bare holdt disse følelsene inni meg. Men det tynger litt nå. 

Endret 1. oktober 2023 av Anonymanoano

[AnonymBruker]

Hvem var din forlover? Er forlover som steller i stand utdrikningslag.

Anonymkode: 9d117...b0d

[Anonymanoano]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvem var din forlover? Er forlover som steller i stand utdrikningslag.

Anonymkode: 9d117...b0d

Som nevnt over, var det svigerinnen. Sa at jeg bare var glad hun ville være det og hadde ingen «oppgaver» til henne. Og jeg vil jo ikke si at jeg forventet noe mer/at hun SKULLE dra igang noe. Men sitter med litt vond følelse av at det ikke var i tankene en gang. Ikke hos henne, ikke hos hun nære venninnen eller andre selv om de ikke var inviterte i vielsen da. Og at hun ikke spurte meg om det selv. Så jeg forventet ingenting egentlig, men hadde håpet noen hadde brydd seg litt da. 

[Khloe P.T]

Anonymanoano skrev (32 minutter siden):

Som nevnt over, var det svigerinnen. Sa at jeg bare var glad hun ville være det og hadde ingen «oppgaver» til henne. Og jeg vil jo ikke si at jeg forventet noe mer/at hun SKULLE dra igang noe. Men sitter med litt vond følelse av at det ikke var i tankene en gang. Ikke hos henne, ikke hos hun nære venninnen eller andre selv om de ikke var inviterte i vielsen da. Og at hun ikke spurte meg om det selv. Så jeg forventet ingenting egentlig, men hadde håpet noen hadde brydd seg litt da. 

Dette er vel et godt eksempel på svært dårlig kommunikasjon. Du fikk det du ga uttrykk for at du ønsket. Du var i tillegg gravid og inviterte ikke venner i bryllupet. Jeg ville ikke skjønt at du ønsket utdrikningslag.

[Anonymanoano]

Khloe P.T skrev (40 minutter siden):

Dette er vel et godt eksempel på svært dårlig kommunikasjon. Du fikk det du ga uttrykk for at du ønsket. Du var i tillegg gravid og inviterte ikke venner i bryllupet. Jeg ville ikke skjønt at du ønsket utdrikningslag.

Hmm.. Det er sant at vi ikke kommuniserte om utdrikningslag. For ja akkurat det bokstavelig talt hadde vært uaktuelt. Men er jo kanskje mulig å samle noen få, spise på restaurant, dra på spa eller noe sånt. En oppmerksomhet. Altså, jeg skulle ønske noen tenkte på det å unne meg noe, hva som helst hyggelig omtanke. Ikke fordi jeg skulle fortelle forlover eller noen andre at det ville jeg gjerne ha. Spesielt når vi begrenset bryllupet såpass. Det måtte liksom ha kommet fra dem, noe de ville. noe det da ikke gjorde. 

[Khloe P.T]

Jeg mener fremdeles at det ble som det ble pga dårlig kommunikasjon. Dere sa jo direkte at dere ikke hadde forventninger om noe. Jeg vet ikke om dere står hverandre nær, svigerinnen og du? Dersom du hadde valgt den venninnen du har best kontakt med hadde det kanskje vært mer naturlig med en "vennesamling/utdrikningslag", men igjen, dere sa at dere ikke forventet noe.

Du nevner også at det ikke ble noen babyshower. Hvem tenker du skulle arrangert det? Du skriver også at vennene dine var lite til stede under svangerskapet - og dere har fremdeles lite kontakt. 

Jeg tror, at hadde jeg vært i din situasjon ville jeg jobbet litt med nettverket. Hvem er dine venner og hvem er typ "bekjentskap? Du skrev at du ba på middag èn gang, men det passet ikke. Prøv igjen, eller finn på noe enkelt som en tur ut med barna. Eller kafè e.l. Se hvem du får respons av. 

Du er absolutt ikke verdiløs! Men det er lett å føle det sånn når man havner i en situasjon slik du beskriver. Du har mann og tre barn, du er kjempeheldig!  Jeg tror du føler deg verdiløs fordi du har hatt forventninger som ikke ble fanget opp av omgangskretsen din. Prøv å bli mer tydelig. OG, du må legge tingene rundt bryllup og babyshower bak deg. Se framover og finn ut hvem som ER vennene dine. Så tar du godt vare på de.