Klarer ikke å godta samboers barn.

[AnonymBruker]

De er nydelige unger. Lette å like, gode å være med. De liker meg og jeg liker dem. 
Men jeg klarer ikke omfavne det faktum at de kommer fra en annen kvinne. Jeg ser på barna som HENNES, og dermed «inntrengere» som ikke hører til hos meg.

 

Tilleggsinfo: mor er og har vært mye sjalu og jobbet mye med ryktespredning og samværsaabotasje. Så jeg har ikke et godt syn på henne.

Jeg er god mot barna og tenker ikke dårlig om dem. 

Men det er sterke, primitive følelser som dukker opp inni meg. Disse er ikke mitt avkom. Hadde jeg vært et dyr, hadde jeg kanskje spist dem😜🙄 

Er det noen som kan forstå noe av det jeg prøver å si, og hjelpe meg å belyse følelsene som dukker opp?

Anonymkode: c5e19...59f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skjønner hva du mener men du må ikke ta dette utover samboeren din sine barn. De har ikke valgt at situasjonen sin.

Anonymkode: dafb4...e54

Nei, det gjør jeg ikke. Dette er følelser jeg kjenner på, og syns disse følelsene er vanskelige å håndtere.

Anonymkode: c5e19...59f

[AnonymBruker]

Her må du jobbe med deg selv og ikke minst gi det TID! 
ser at dere er samboere, og det tenker jeg er et veldig dumt trekk. 
Så lenge du har disse følelsene burde dere ikke bo sammen. 

Anonymkode: 68e68...aa4

[AnonymBruker]

Følelsene forteller deg at du ikke skal være i det hjemmet.

Anonymkode: 88dc1...6b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Her må du jobbe med deg selv og ikke minst gi det TID! 
ser at dere er samboere, og det tenker jeg er et veldig dumt trekk. 
Så lenge du har disse følelsene burde dere ikke bo sammen. 

Anonymkode: 68e68...aa4

Selvfølgelig burde vi bo sammen. Vi har et liv sammen, vi elsker hverandre og for å ha det godt sammen på alle måter, vil vi bo sammen.

Men tid er en god innfallsvinkel. 

Anonymkode: c5e19...59f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Følelsene forteller deg at du ikke skal være i det hjemmet.

Anonymkode: 88dc1...6b7

Det er vårt felles hjem. Hvor ellers skulle jeg være?

Anonymkode: c5e19...59f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

De er nydelige unger. Lette å like, gode å være med. De liker meg og jeg liker dem. 
Men jeg klarer ikke omfavne det faktum at de kommer fra en annen kvinne. Jeg ser på barna som HENNES, og dermed «inntrengere» som ikke hører til hos meg.

 

Tilleggsinfo: mor er og har vært mye sjalu og jobbet mye med ryktespredning og samværsaabotasje. Så jeg har ikke et godt syn på henne.

Jeg er god mot barna og tenker ikke dårlig om dem. 

Men det er sterke, primitive følelser som dukker opp inni meg. Disse er ikke mitt avkom. Hadde jeg vært et dyr, hadde jeg kanskje spist dem😜🙄 

Er det noen som kan forstå noe av det jeg prøver å si, og hjelpe meg å belyse følelsene som dukker opp?

Anonymkode: c5e19...59f

Samboeren din hadde sikkert satt pris på å lese at du omtaler barna hans som "inntrengere" i hjemmet deres... 🤨

Anonymkode: 74067...e4d

[Daria]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er vårt felles hjem. Hvor ellers skulle jeg være?

Anonymkode: c5e19...59f

Men det er også ungenes hjem, og de burde slippe å bo sammen med noen som ser på dem som inntrengere i dette hjemmet... Du sier at du ikke tenker dårlig om ungene, men i praksis er det jo det du gjør, og det skinner ofte mer gjennom enn man tror selv.

Endret 1. oktober 2023 av Daria

[exictence]

Daria skrev (Akkurat nå):

Men det er også ungenes hjem, og de burde slippe å bo sammen med noen som ser på dem som inntrengere i dette hjemmet... Du sier at du ikke tenker dårlig om ungene, men i praksis er det jo det du gjør, og det skinner ofte mer gjennom enn man tror selv.

Men du Darla, hender det ikke deg også noen ganger at du får noen negative tanker om andre f.eks familie eller blandt venner, selv om du vil være blandt dem og har de kjær?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg ser på barna som HENNES, og dermed «inntrengere» som ikke hører til hos meg.

Hvorfor anser du ikke barna som HANS? Du anser vel ikke han som en inntrenger hos deg??

Hvorfor setter du deg selv opp mot barnas mor?

Anonymkode: 6dcb2...cb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er vårt felles hjem. Hvor ellers skulle jeg være?

Anonymkode: c5e19...59f

I eget hjem, uten han.

Anonymkode: 6dcb2...cb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Samboeren din hadde sikkert satt pris på å lese at du omtaler barna hans som "inntrengere" i hjemmet deres... 🤨

Anonymkode: 74067...e4d

Dette prater jeg åpent om med samboeren min💙

Anonymkode: c5e19...59f

[AnonymBruker]

Daria skrev (7 minutter siden):

Men det er også ungenes hjem, og de burde slippe å bo sammen med noen som ser på dem som inntrengere i dette hjemmet... Du sier at du ikke tenker dårlig om ungene, men i praksis er det jo det du gjør, og det skinner ofte mer gjennom enn man tror selv.

Dette stemmer ikke. Jeg tenker utelukkende godt om dem. Tanker er jo ikke sannheter. Det er bare tanker. Og de kan av of til være vanskelige å håndtere.

Anonymkode: c5e19...59f

[lillevill]

Hva med psykolog da? 

[Daria]

exictence skrev (9 minutter siden):

Men du Darla, hender det ikke deg også noen ganger at du får noen negative tanker om andre f.eks familie eller blandt venner, selv om du vil være blandt dem og har de kjær?

Joda, men det er en viss forskjell på å tenke en negativ tanke om andre av og til - som regel relatert til spesifikke hendelser og handlinger, og å se på barn du bor sammen med som inntrengere i deres eget hjem, på grunnlag av ting de ikke kan noe for, og i tillegg hevde at det ikke er negative tanker...

[exictence]

Daria skrev (1 minutt siden):

Joda, men det er en viss forskjell på å tenke en negativ tanke om andre av og til - som regel relatert til spesifikke hendelser og handlinger, og å se på barn du bor sammen med som inntrengere i deres eget hjem, på grunnlag av ting de ikke kan noe for, og i tillegg hevde at det ikke er negative tanker...

Ja

men samtidig uttrykker Ts en varm kjærlighet til sin samboer og hans barn. Og disse inntrenger tankene klarer hun å skjule for barna. Selvfølgelig er de tankene veldig leie og vanskelig, det er derfor hun tar det opp her.

Men skal hun virkelig bare gå sin vei pga at hun sliter med de tankene? Det er jo så mye fint med det. Noen ganger er det bedre at man jobber med seg selv for å overvinne et eller annet problem. Ingenting er bare en dans på roser

[AnonymBruker]

lillevill skrev (5 minutter siden):

Hva med psykolog da? 

Ja, det er faktisk noe jeg har vurdert. Få et profesjonelt syn på disse irrasjonelle tankene.

Anonymkode: c5e19...59f

[AnonymBruker]

exictence skrev (Akkurat nå):

Ja

men samtidig uttrykker Ts en varm kjærlighet til sin samboer og hans barn. Og disse inntrenger tankene klarer hun å skjule for barna. Selvfølgelig er de tankene veldig leie og vanskelig, det er derfor hun tar det opp her.

Men skal hun virkelig bare gå sin vei pga at hun sliter med de tankene? Det er jo så mye fint med det. Noen ganger er det bedre at man jobber med seg selv for å overvinne et eller annet problem. Ingenting er bare en dans på roser

Alkurat dette. Det er absurd å flytte fra samboer på grunn av disse tankene og følelsene. Jeg må jobbe med dem.

og tenkte at jeg ville få hjelp til å belyse noe her hos dere, for det er mange kloke mennesker her, som til og med kanskje har kjent på noe av det samme.

Jeg liker barna av hele mitt hjerte. De merker ikke noe. Jeg er glad i dem, jeg savner dem når de ikke er her. De får det beste jeg kan gi dem av omsorg og godhet fordi de fortjener det.

men så kommer disse tankene…

Anonymkode: c5e19...59f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Alkurat dette. Det er absurd å flytte fra samboer på grunn av disse tankene og følelsene. Jeg må jobbe med dem.

og tenkte at jeg ville få hjelp til å belyse noe her hos dere, for det er mange kloke mennesker her, som til og med kanskje har kjent på noe av det samme.

Jeg liker barna av hele mitt hjerte. De merker ikke noe. Jeg er glad i dem, jeg savner dem når de ikke er her. De får det beste jeg kan gi dem av omsorg og godhet fordi de fortjener det.

men så kommer disse tankene…

Anonymkode: c5e19...59f

De tankene du har er helt normale. Tror det endrer seg når dere får felles barn. Da vil du nok se på dem som søsken av barna deres og mor vil bli helt irrelevant oppi det hele ❤️

Anonymkode: 14a1f...26a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

De tankene du har er helt normale. Tror det endrer seg når dere får felles barn. Da vil du nok se på dem som søsken av barna deres og mor vil bli helt irrelevant oppi det hele ❤️

Anonymkode: 14a1f...26a

🙏❤️🙏 

Anonymkode: c5e19...59f