Baby på eget rom = krise

[AnonymBruker]

Vi flyttet over vesla til eget rom like før fylte 11 mnd. De to-tre første dagene gikk greit, til tross for at det var uvant og sikkert litt skummelt at ikke vi lå rett ved siden av. MEN så snur dette bare fullstendig, og hun våkner x-antall ganger Ila natten med gråt, sutring, reiser seg opp i sengen, prater, fjaser og skriker… vi har holdt på i godt over én mnd med tilvenning på eget rom. Vi legger kl. 19.00 og hun sover da rolig frem til midnatt.. og hun våkner med kjappe mellomrom fra klokken slår 12 og frem til 6 på morningen 😔🥵 

Trøst skal hun ikke ha annet enn fra meg! Dette til tross for at mannen er en helt å løper inn og ut av døren hennes. Hun vrir seg bare unna og roer seg ikke før jeg til slutt må innse slaget som tapt å gå inn selv. 

Trodde vi skulle få max 3 uker med urolighet gjennom natten, og ikke over 1 måned? «Alle» sier jo at det hjelper sånn for babyene å sove på eget rom.. men tydeligvis ikke for oss? Dette begynner virkelig å ta på.. 

Noen som har tips? Det er naturligvis veldig forstyrrende at hverken hun eller oss får en god søvn, og det tærer også på da vi begge er i full jobb. Ofte må vi bare bære henne inn til oss sånn at vi alle tre hvert fall kan få tre resterende timer søvn 😴 

Hva er rett å gjøre her? Hva funket for dere? Vi føler at vi er konsekvente og prøver så godt vi kan. Vi stryker på, sier rolig at nå er det natta, tar opp og vugger i gyngestolen til hun sovner igjen og er der som trygghet.. men fortsatt våkner hun mange ganger og faller ikke til ro. 

Anonymkode: 4deb3...e95

[AnonymBruker]

Dere er jo ikke konsekvente hvis dere til slutt bærer henne inn til dere? 
Her fungerer samsoving best for alle parter, så jeg ville helt klart anbefalt det❤️

Anonymkode: aa925...f8f

[AnonymBruker]

Jeg hadde flyttet henne inn til dere og prøvd på nytt om noen måneder. Hun er ikke moden for det nå. 

Anonymkode: 54793...023

[AnonymBruker]

Hvorfor skal dere ha henne på eget rom?

Anonymkode: 9b0cb...951

[AnonymBruker]

Har dere prøve å sove med henne på rommet hun skal sove på? Og gradvis flytte ut?

Anonymkode: 8d7f2...2b1

[AnonymBruker]

TS her - 

ønsket å flytte henne til eget rom for å få en bedre søvn. Jeg prøver å trappe ned på ammingen, og da spesielt på natt.. og nettene (selv med oss i samme seng og på samme rom) var også urolige, nesten verre. Mye på og av på pupp, og det at hun ofte lå våken i egen seng ved siden av vår og ville ha kontakt. Skjønte kanskje ikke helt at «nå er det natta og vi skal sove», så vi snakket med helsestasjonen på siste kontroll som anbefalte å prøve å flytte til eget rom. Har også sett mye her inne at mange andre anbefaler dette også, så da ville vi prøve da dette tilsynelatende virket «rett» for oss alle tre ☺️ Har hørt fra mange andre venninner om at det hjalp veldig å flytte over på eget rom og at søvnen ble bedre på baby, men klart.. ikke alt som fungerer på alle heller. Og kommentaren om «vi er konsekvente, men av og til må innse slaget tapt for å få «tre timer søvn» var litt å ta i også.. det er jo ikke sånn at vi får tre timer søvn en gang.. men noe søvn må vi da også få når vi må stå opp ved 6-tiden allikevel for jobb 🫤

Er ikke ute etter noe kritikk, var rett og slett for å høre andres opplevelser og tips… 

Anonymkode: 4deb3...e95

[AnonymBruker]

Det eneste som funket her var egentlig å stå i det. Vi trøstet, sang, og koste mens hun lå i senga på eget rom, men tok henne ikke opp fra senga hennes. Etter noen netter ble det bedre og bedre. 

Anonymkode: 5408c...9b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Det eneste som funket her var egentlig å stå i det. Vi trøstet, sang, og koste mens hun lå i senga på eget rom, men tok henne ikke opp fra senga hennes. Etter noen netter ble det bedre og bedre. 

Anonymkode: 5408c...9b5

Nå har ts stått i det i en måned, så godt over noen netter. 

Anonymkode: 54793...023

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Nå har ts stått i det i en måned, så godt over noen netter. 

Anonymkode: 54793...023

Poenget er kanskje at man står ikke i det hvis man gir opp midt på natta? 

Anonymkode: 8d7f2...2b1

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt henne tilbake jeg da, hun er kanskje ikke moden nok og trenger den tryggheten av at dere er i nærheten. Rundt året er det også en peak i separasjonsangst har jeg hørt (samme som ved 8 mnd), kan jo hende deres fikk det litt tidlig.

Vår var ikke klar når hun var 11 mnd, da måtte vi samsove for å få noe søvn, veldig nærhetsbehov på natta. Så fikk vi gradvis over i egen seng når hun ble 13 mnd, men fremdeles på vårt rom. Man MÅ ikke ha baby på eget rom fra 6 mnd selv om mange andre har hatt gode erfaring med det, man må nesten se an eget barn og hva det trenger tenker jeg. 

Anonymkode: 0e942...bbd

[AnonymBruker]

Det går an å slutte med nattamming uten at far må ta over eller at man har baby på annet rom også, det gikk iallfall for oss  Men hun var over året da så var nok ganske klar (utsatte litt lenge av litt forskjellige grunner). Prøvde ved hver oppvåkning en periode å gi smokk og legge ned igjen uten å amme, og ammet bare om det ble store protester. Etterhvert gikk dette fint ved flere og flere oppvåkninger. Så satte jeg en dag som det da ikke ble noe mer amming og det gikk veldig fint. Om far forsøkte å trøste på natt ble det bare hysterisk skriking så jeg bare tok det selv. Hadde på treningsbh og tskjorte så jeg kunne bysse og trøste uten at det var pupp rett i fjeset på barnet 😄 Om det trengs for å få sove lenger enn 05 tar jeg også fremdeles barnet opp i senga til oss. Men sover bedre når hun er i egen seng da for hun er så urolig.

Anonymkode: 0e942...bbd

[AnonymBruker]

Flytt en madrass inn til baby? Det er det de fleste jeg kjenner har gjort

Anonymkode: 5a412...cd6

[AnonymBruker]

Vi flyttet baby inn på eget rom da han var 6 mnd (omtrent på dagen). Vi ble enige om dette ganske tidlig.

Før han flyttet inn sov han i egen krybbe på vårt soverom. Han har aldri sovet i vår seng, så overgangen ble kanskje lettere enn om han skulle over i egen seng OG på eget rom samtidig.

Jeg faset ut nattammingen et par uker før vi flyttet ham. Sluttet først med ammingen midt på natten (3-4-tiden), og deretter resten av ammingen. Vi begynte så å konsekvent legge ham kl. 19.

Her har det gått ganske greit, men har hatt noen oppvåkninger rundt kl. 4. Vi har konsekvent da gitt smokk, og da har han ofte sovnet igjen. Hvis han ikke gir seg har han fått en runde med pupp, og så sovnet igjen.

Det har som regel vært sult som vekker ham. Etter dette har vi begynt å gi litt mer fast føde på dagtid, og siste måltid med fast føde ikke så lenge før leggetid. Da gir jeg ham også skikkelig næringsrik mat (grøt med havre, Chia, quinoa, eggeplomme +) som holder ham mett. Da hører vi ofte ikke noe før kl. 6 neste morgen.

Er det noen lyder utenfor som potensielt kan vekke henne?

Anonymkode: 768c7...239

[AnonymBruker]

Tenker det er mye å ta bort både pupp of trygghet fra mor gjennom nærhet samtidig.  

Vi begynte med å ta birt amming. Jeg sov i bh eller topp hun ikke hadde tilgang gjennom og når hun ville amme sa jeg at puppen sover. 

Hun sovner på sitt rom men kommer alltid inn til oss iløpet av natten. Hun er 5 år nå. 

 

Anonymkode: b1eb6...15b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Poenget er kanskje at man står ikke i det hvis man gir opp midt på natta? 

Anonymkode: 8d7f2...2b1

Riktig, var det jeg tenkte på. Da forsvinner litt av poenget. 

Anonymkode: 5408c...9b5

[AnonymBruker]

Kanskje de små lurer på hvorfor voksne får lov til å sove tett sammen i samme seng, mens babyene forventes å sovne alene i mørket på rommet sitt. Ikke alle barn er klare for dette på samme alder. De er forskjellige mennesker med personligheter, ikke roboter hvor man må finne en løsning som "funker" 🧡

Anonymkode: 13da9...649

[Parv]

Min erfaring er at man egentlig bare må gjøre det som gir best søvn for alle. 
man kan sikkert følge en «oppskrift» på hvordan man får baby til å sove i egen seng/eget rom, men jeg tror oppriktig talt at alt slikt ikke funker for alle. 
 

Her sov eldstemann fint i egen seng fra første stund og på eget rom fra han var noen mnd gammel. 
Yngste på 20 mnd derimot… Han sover fortsatt kun om han får ligge klint inni meg (eller oppå) og noe annet er helt uaktuelt til tross for utallige netter med kamp. Han sovner til nød i egen seng på rommet sitt, Men våkner da minimum annenhver time og det er mye jobb for å fortsette søvnen. Han har enda ikke sovet mer enn 3 timer sammenhengende og er generelt veldig avhengig av nærhetZ 

 Babyer er forskjellig og har forskjellige behov, tenker jeg. 

[AnonymBruker]

Jeg ville prøvd å legge henne i egen seng om kvelden, så når hun våkner første gang så går du eller far inn og prøver 5-10 minutter å roe henne på eget rom, før dere tar henne inn til dere. Da erfarer hun at dere alltid er der, og dere slipper å bruke halve natta på en maktkamp dere ofte taper. Det er bedre å være konsekvent på en mildere linje enn å være inkonsekvent på en linje hun kanskje ikke er moden for. 

Anonymkode: e7238...24c

[AnonymBruker]

Ville prøvd å sove på madrass/seng ved siden av henne på hennes rom. Var det vi fikk anbefalt (men har ikke kommet så langt enda).  De har jo en periode med litt separasjonsproblemer rundt 1 år, pluss at hun kanskje har begynt i barnehage og er litt overveldet av det? Merket veldig forskjell på mini etter barnehagestart. Ville ha mye mer nærhet på nettene plutselig. 

Anonymkode: f9522...040

[AnonymBruker]

Får vondt av at foreldre forventer at spebarnet sitt skal sove alene på eget rom hele natten.. særlig etter masse gråt hver natt i en hel mnd. Hun trenger foreldrene sine. Det siste dere burde gjøre er å «stå i det». Hun er for liten.

Anonymkode: 4884d...ce8