Hva er verst scenario: Å miste huset sitt eller å miste nær familie/ektefelle i sykdom/ulykke?

[AnonymBruker]

Vi sitter å diskuterer på nachtspiel i nattens mulm og mørke hva som er verst scenario.

Hvis man kan velge mellom å bli rammet av flom/ras/brann, eller at ditt søsken eller partner dør av sykdom eller ulykke, hva er verst og hvem er det mest synd på?

Den som har mistet huset sitt, eller den som sitter igjen etter et dødsfall?

Jeg mener den som er igjen etter dødsfall har det verst, fordi en eiendom/hus får man erstattet av forsikringen men man får ikke igjen et menneske.

Ikke alle er enige med meg her.

Kjør debatt!

Anonymkode: 83f1e...f50

[os Maxilla]

Jeg ville heller mistet både bil og hus med alt jeg eier inni, enn mannen min. Det er ikke vanskelig engang.

[AnonymBruker]

Har allerede opplevd å miste alt i en husbrann, ja det er kjipt, men vi hadde fortsatt hverandre. Det vel en selvfølge at det er verst å miste noen man er glad i.

Anonymkode: eceff...57b

[AnonymBruker]

Det var en idiotisk sammenligning

Anonymkode: dc852...e00

[AnonymBruker]

Har du vurdert å få noen nye venner, Ts...?

Mennesker går alltid foran materielle ting.

Anonymkode: b60f9...ef5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tuller du?! Å miste materielle ting kan for faen aldri sammenlignes med å miste noen man er glad i. Er det årsfest i Psykopatenes landsforbund du er på?! 

Anonymkode: 63862...c52

Ja skulle nesten tro det her jeg sitter sammen med godt voksne folk i 30-40 50-årene.

En sier at hun opplevde for flere år siden at huset til hun og familien ble tatt av et leireras, og det var traumatisk å komme hjem og se halve boligen være ødelagt.

De trengte å gå til psykolog i mange år etterpå, men de fikk utbetalt mye mer enn det huset/ eiendommen var verdt og bygde seg et nytt hus på en annen eiendom.

De mener helt klart at det de har opplevd kan sammenlignes med å miste noen.

Jeg tror ikke de egentlig har erfart å miste et søsken, et barn, en kone osv. 

Ts

Anonymkode: 83f1e...f50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det var en idiotisk sammenligning

Anonymkode: dc852...e00

Egentlig ikke for det er fra fulle folk og unger man høre sannheten, og jeg blir helt sjokkert når folk sammenligner materielle ting med et menneskeliv, men materielle ting gir også trygghet.

Ts

Anonymkode: 83f1e...f50

[AnonymBruker]

Miate de som  står nærmest så klar.

Materielle ting er ikke så veldig viktig.

Anonymkode: 9d8d6...696

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ja skulle nesten tro det her jeg sitter sammen med godt voksne folk i 30-40 50-årene.

En sier at hun opplevde for flere år siden at huset til hun og familien ble tatt av et leireras, og det var traumatisk å komme hjem og se halve boligen være ødelagt.

De trengte å gå til psykolog i mange år etterpå, men de fikk utbetalt mye mer enn det huset/ eiendommen var verdt og bygde seg et nytt hus på en annen eiendom.

De mener helt klart at det de har opplevd kan sammenlignes med å miste noen.

Jeg tror ikke de egentlig har erfart å miste et søsken, et barn, en kone osv. 

Ts

Anonymkode: 83f1e...f50

Det synes jeg faktisk er litt spesielt... å gå til psykolog i flere år for dette... 

Anonymkode: d3618...66b

[Phoenix Heart]

Er dette virkelig ett seriøst spørsmål? Det sier seg selv hva som er verst. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det synes jeg faktisk er litt spesielt... å gå til psykolog i flere år for dette... 

Anonymkode: d3618...66b

To år 

Ts

Anonymkode: 83f1e...f50

[AnonymBruker]

Ble de uføre pga k-ptsd og, kanskje? 

Anonymkode: a2da9...9ad

[AnonymBruker]

Athena Freyja skrev (Akkurat nå):

Er dette virkelig ett seriøst spørsmål? Det sier seg selv hva som er verst. 

De som har fått eiendom og huset ødelagt av flom og ikke opplevd å miste kjæreste, bror eller barn i død, synes det de har opplevd er verst.

De som har opplevd dødsfall av sin aller nærmeste synes det er verst.

Ts

Anonymkode: 83f1e...f50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

To år 

Ts

Anonymkode: 83f1e...f50

Ja det er lenge..... 

Anonymkode: d3618...66b

[AnonymBruker]

Jeg mistet ektefelle raskt og brutalt med en kreftdiagnose i relativt ung alder.

Det jeg kan se som formildende ved en slik sammenligning er redselen og sjokket noen kan kjenne på om huset forsvinner i et leirras. Jeg kan forstå at det gir katastrofetanker og angst, tenk om barn, partner eller en selv hadde vært hjemme da det skjedde. 

Begge deler kan nok vise brutalt hvor lite vi kan kontrollere og hvor fort livet kan være helt annerledes eller rett og slett ikke der lenger.

Å skulle sette traumatiske hendelser opp mot hverandre kommer det sjelden noe godt ut av. Ingen av oss vet heller hvordan vi reagerer før vi står der.

Anonymkode: b7eca...112

[AnonymBruker]

Naboens nybygde hus brant ned, men psykisk sett klarte naboparet + barna seg veldig greit. De cashet ut et annet hus i nabolaget, og så bygde de det nedbrente huset på nytt. Det gikk mange verdier tapt under brannen, men de hadde jo innboforsikring og hele pakka, samt svært god økonomi. 

Et annet nabopar mistet barnet sitt da det var i barnehagealder, og de slet helt åpenbart i lang tid etterpå. Man kan ikke engang sammenlikne en husbrann med et tap av eget barn. Materielle ting betyr null og niks sammenliknet med et liv.

Anonymkode: 3b927...c86

[Even Tuell]

Har forsikring og bildene av barna ligger i skya.
Driter i huset og alle tingene. Det er bare ting ... nok av ting i verden å kjøpe seg.

[AnonymBruker]

Hadde ofret huset tvert! 

Anonymkode: 274ab...22e

[Grüner]

AnonymBruker skrev (På 1.10.2023 den 2.15):

Vi sitter å diskuterer på nachtspiel i nattens mulm og mørke hva som er verst scenario.

Hvis man kan velge mellom å bli rammet av flom/ras/brann, eller at ditt søsken eller partner dør av sykdom eller ulykke, hva er verst og hvem er det mest synd på?

Den som har mistet huset sitt, eller den som sitter igjen etter et dødsfall?

Jeg mener den som er igjen etter dødsfall har det verst, fordi en eiendom/hus får man erstattet av forsikringen men man får ikke igjen et menneske.

Ikke alle er enige med meg her.

Kjør debatt!

Anonymkode: 83f1e...f50

Er du en kald materialist, bryr du deg nok mer om å miste dine personlige eiendeler enn å miste familie, men hvis du setter ting foran mennesker, er du en rimelig kvalm type. 

[AnonymBruker]

Spørsmålet her blir jo ikke «hva er verst av å miste huset eller en du er glad i». Som later til å være det som blir diskutert her i tråden.  

 

Det ts spør om (eller som ble diskutert på nachspiel) er hvorvidt det er verst for en enkeltperson å miste huset eller en partner, søsken, forelder etc. Det blir ikke tatt forbehold om at denne personen man mister er noen man er glad i. Massevis av mennesker har slekt, familie og partnere de ikke engang liker. Så la oss tenke oss at valget er mellom din narsissistiske slektning og huset? Eller mannen du drømmer om å skilles fra eller huset? De som svarer «huset» kan helt fint tenkes vøre blant de mange som har mennesker i kategorien «nære» som samtidig ikke er «kjære».

Anonymkode: bbb40...0cb