Leve sammen uten den intense kjærligheten?

[AnonymBruker]

Min kjære og jeg har vært sammen i over 10 år. Vi har to barn, og har det forsåvidt bra sammen. Det har vært mye opp og ned i forholdet, men vi har jobbet oss gjennom de vanskelige tidene. Vi har gått på ulike kurs, som både foreldre og par, og parterapi, så vi har mange «verktøy» med oss.

Men det siste året har vært vanskelig. Vi hadde en episode som ga en skikkelig smell på forholdet, og selv om vi har jobbet med det, føler jeg meg litt tom på innsiden. Jeg elsker mannen, og jeg kjenner på kjærligheten innimellom, men den er som regel kortvarig. Og mye av de små tingene jeg brukte å gjøre, føler jeg er mer av rutine enn at jeg har lyst, om dere skjønner. Mannen spiller som regel på kveldstid, og jeg bruker å gå bort å gi et kyss og se på en liten stund, men nå kjenner jeg at jeg egentlig ikke har lyst.. Føler jeg har mistet interessen av mannen, på en måte?

Jeg synes det er veldig vanskelig, og jeg føler det meste er prøvd ut for å ordne opp. Hovedgrunnen til at jeg har mistet interessen, er at han ikke viser interesse for meg og forholdet vårt. Vi har snakket om det, men han står på bakbeina og nekter at han har mistet interessen, at han elsker meg, og at han liker å være med meg. Men for meg er det bare ord, for han finner sjelden på noe med meg. Jeg har tatt initiativ til hans interesser, samt mine og våre felles. Til og med ting vi ikke har prøvd før. Han er for sliten eller sier «ja det vil jeg, men ikke i dag».

Når han først går med på å gjøre noe, som ofte blir å se på noe på tven, ender han opp med å sovne. Og det er forståelig sånn sett, for man kan fort sovne når man ligger på sofaen. Problemet er at han fint kan sovne på sofaen, og så våkne når jeg slår av tven og går og legger meg, og sette seg for å spille til langt på natt. Han vil ikke være med i senga for å kose/sove. Nei, han er ikke utro.

Men samspillet i hverdagen fungerer greit, så jeg bare lurer.. Kan man leve godt sammen uten den intense kjærligheten? Vi har jo barn sammen, og jeg ønsker ikke at de skal være mindre med hverken meg eller far. 

Anonymkode: cbe09...295

[AnonymBruker]

Det er mulig ja.

Anonymkode: 3d0d6...ba9

[AnonymBruker]

Få ham med på 3 måneder uten spilling... hvor dere samtidig gjør en ordentlig innsats for forholdet begge to og sammen.

Når han setter seg ned for å spille på kveldene så melder han seg helt ut, det gjør noe med partneren over tid. Fordi et spill blir mer viktig enn å prate og være sammen med partneren, og den som spiller slutter å se partneren.

Jeg tror ikke det er håp så lenge han har det jeg vil si er et avhengighetsforhold til spillingen.

 

Anonymkode: d3f57...0df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Få ham med på 3 måneder uten spilling... hvor dere samtidig gjør en ordentlig innsats for forholdet begge to og sammen.

Når han setter seg ned for å spille på kveldene så melder han seg helt ut, det gjør noe med partneren over tid. Fordi et spill blir mer viktig enn å prate og være sammen med partneren, og den som spiller slutter å se partneren.

Jeg tror ikke det er håp så lenge han har det jeg vil si er et avhengighetsforhold til spillingen.

 

Anonymkode: d3f57...0df

Jeg føler det blir litt for dumt å nekte han å spille. Det er jo hobbyen hans. 

Anonymkode: cbe09...295

[AnonymBruker]

Jeg tenker at begge må ville gjøre en innsats. Det kan ikke bare bli drevet frem av en i forholdet. 

 

Anonymkode: 19be2...044

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg føler det blir litt for dumt å nekte han å spille. Det er jo hobbyen hans. 

Anonymkode: cbe09...295

Enda dummere å kjøre forholdet i grøfta fordi han heller vil gjøre hobby enn å være med dama si.

Anonymkode: 19e39...791

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker at begge må ville gjøre en innsats. Det kan ikke bare bli drevet frem av en i forholdet. 

 

Anonymkode: 19be2...044

Er fullt klar over dette, men mannen vil/orker ikke, og jeg føler meg lei av å mase om å bli sett, hørt og elsket. Men vi taper så enormt på å gå fra hverandre, mtp barn og hverdagen.

Anonymkode: cbe09...295

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg føler det blir litt for dumt å nekte han å spille. Det er jo hobbyen hans. 

Anonymkode: cbe09...295

Når hobbyen er viktigere enn partneren, da er det virkelig ikke noe igjen av forholdet...

Når han prioriterer sin avhengighet til spill foran deg og forholdet og nattesøvn, da er han så avhengig at det egentlig ikke lenger er en hobby, men "rus".

Da har du heller ikke noe å tape på å si at hvis dere skal redde forholdet og familien, så er det ingen vei utenom, han må søke hjelp for sin spillavhengighet og få hjelp for årsaken som ligger bak, han må slutte å spille og dere må en ny runde i parterapi. Tidligere runde med parterapi hadde dere ikke noen sjanse til å lykkes, siden han har fortsatt å spille.

 

Anonymkode: d3f57...0df

[c_buk]

Jeg er selv en gamer i langvarig forhold. Og jeg synes det høres ut som en god ide å be han ta en pause fordi du trenger at han prioriterer forholdet i en periode. 

Han har lykkes dårlig med å balansere mellom sin hobby og sine kjæreste. Jeg synes du er veldig grei med han om du gir han en sjanse til å snu det. Noen måneder uten spilling bør være uproblematisk for en voksen mann. Etter en periode uten sin avhengighet så kan dere ta en samtale om hva dere trenger i forholdet. Jeg synes ikke det er urimelig at du ønsker en samboer som sover med deg, har sex med deg og som ikke bruker all sin fritid på sin egen hobby. Om han vil bruke all sin fritid på seg selv kan han like greit være singel.

Jeg skjønner at det kan være mer styr for han å finne på noe nytt sammen, og at spillingen er noe som krever lite av han å gjøre. Men er han så sliten at han ikke orker noe etter jobb, så må jo det adresseres gjennom soving, kosthold, trening osv. Evt bytte jobb.

Lykke til.

[Majer]

Han har ikke adhd han selvmedisinerer med spilling?

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke dette høres så galt ut. 

Anonymkode: 6ebf6...428

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke giddet dette, og antar dette er enda en mann som kommer til å bli forlatt, uten å virkelig forstå hvorfor. 

Helt seriøst, har du ikke forsøkt nok? Han er jo ikke interessert i noe endring. 

Anonymkode: d60c4...bdd