Femåringen som ingen kunne målbinde

[AnonymBruker]

Hei.

Håper på svar fra andre med "munnrappe" barn. Eldstejenta vår (5 år) var tidlig ute med språket, og snakketøyet har hele veien vært noe avansert for alderen. Den litt veslevoksne måten å snakke på var sjarmerende da hun var 2-3, men ikke nå lenger. Det er ikke slik at hun sier direkte stygge ting, men det går mye i kverulering og unødvendige kommentarer i veldig mange situasjoner daglig. Vi har hele veien forsøkt å være konsekvent på å "legge ballen død" når vi som foreldre har bestemt noe, og ikke gå inn i verbale diskusjoner med henne. Likevel er det sjeldent at hun lar noe stå uimotsagt, og hun er fæl på å korrigere oss foreldre/svare "sassy" i mange sammenhenger. Det er slitsomt. (Ikke misforstå, vi har mange fine, dype samtaler sammen også, men denne daglige kveruleringen tærer likevel på). 

Jeg prøver å sette grenser når det skjer, men det er vanskelig å vite hva som blir riktig å gjøre. Ofte stopper jeg henne, og ber henne rolig, men bestemt om å prøve igjen med en annen tone, andre ganger gjør jeg det klart at "sånn blir det" og ignorerer hennes videre innvendinger. Har også prøvd å gi konsekvenser, f.eks. avbryte aktiviteter vi gjør sammen som i utgangspunktet var ment som noe hyggelig, men som ikke blir det pga stadige syrlige kommentarer fra hennes side, eller be henne gå på rommet dersom hun vil fortsette å kverulere unødvendig. Vi har snakket om dette med henne mange ganger, og hun er klar over det. Selv om hun "bare" er fem år, så virker det som at hun forstår. Jeg opplever at hun mestrer det sosiale i barnehagen godt, og at hun forholder seg til andre barn og voksne på en helt annen måte enn oss her hjemme. Hun har mange lekekamerater både i barnehagen og i nabolaget, og vi får positive tilbakemeldinger voksne utenfra. Det gjør at jeg mistenker at hun egentlig vet hvordan man kan føre hyggelige samtaler.

Er det noe med meg/oss som fremkaller denne kveruleringen/de syrlige kommentarene, eller er det bare at hun er så trygg på oss at det er her hun "slipper masken"? Jeg forsøker å være bevisst på hvordan jeg kommuniserer verbalt og non-verbalt både med mann og barn, og på den måten sette et godt eksempel. Selvfølgelig er jeg ikke perfekt, og noen ganger blir jeg ganske oppgitt, men jeg prøver å holde meg i skinnet. Hvis jeg skulle sagt ifra hver gang hun kverulerer/svarer sleivete så måtte jeg satt henne på plass mange ganger i løpet av hver samtale, og det kan vel umulig være løsningen? Jeg føler nesten at når jeg korrigerer henne, korrigerer hun også oss desto mer. Det virker dessverre som at denne måten å kommunisere på har fått etablere seg som en uvane hos henne. Noen ganger kan det nesten se ut som at hun svarer før hun rekker å tenke/stoppe, og da kan hun bli litt sjokkert over seg selv og si "Jeg trodde jeg bare tenkte det, men så kom det ut. Jeg MENTE ikke å si det!", eller hun kan forsøke å "trekke det tilbake". Andre ganger blir det verre ved tilsnakk. Ønsker ikke å videreføre et slikt klima i samspillet vårt, og jeg frykter tenårene når jeg ser hvor "sassy" hun svarer allerede nå i en alder av 5 år.... Håper noen har gode tips til hvordan vi kan håndtere dette på en bedre måte.. Eller om andre innfallsvinkler til problemstillingen. 

Anonymkode: c4b26...95a

[AnonymBruker]

Følger. Min munnharpe 6åring høres veldig lik ut deres. Skjønner ikke hvor hun tar det fra. Frekk og ufordragelig som fy til tider. Glup som bare det...

Anonymkode: 6804e...b6d

[AnonymBruker 42]

Kan du ikke slenge med noen konkrete eksempler, da? Det er vanskelig  for "spesialist-panelet" her på KG å servere fasit på annet vis

Endret 30. september 2023 av AnonymBruker 42

[AnonymBruker]

Munnrappe unger er ofte smarte unger med smarte, munnharpe foreldre.  Hvordan er tonen dere voksne i mellom? 

Anonymkode: 7b5c9...c63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hei.

Håper på svar fra andre med "munnrappe" barn. Eldstejenta vår (5 år) var tidlig ute med språket, og snakketøyet har hele veien vært noe avansert for alderen. Den litt veslevoksne måten å snakke på var sjarmerende da hun var 2-3, men ikke nå lenger. Det er ikke slik at hun sier direkte stygge ting, men det går mye i kverulering og unødvendige kommentarer i veldig mange situasjoner daglig. Vi har hele veien forsøkt å være konsekvent på å "legge ballen død" når vi som foreldre har bestemt noe, og ikke gå inn i verbale diskusjoner med henne. Likevel er det sjeldent at hun lar noe stå uimotsagt, og hun er fæl på å korrigere oss foreldre/svare "sassy" i mange sammenhenger. Det er slitsomt. (Ikke misforstå, vi har mange fine, dype samtaler sammen også, men denne daglige kveruleringen tærer likevel på). 

Jeg prøver å sette grenser når det skjer, men det er vanskelig å vite hva som blir riktig å gjøre. Ofte stopper jeg henne, og ber henne rolig, men bestemt om å prøve igjen med en annen tone, andre ganger gjør jeg det klart at "sånn blir det" og ignorerer hennes videre innvendinger. Har også prøvd å gi konsekvenser, f.eks. avbryte aktiviteter vi gjør sammen som i utgangspunktet var ment som noe hyggelig, men som ikke blir det pga stadige syrlige kommentarer fra hennes side, eller be henne gå på rommet dersom hun vil fortsette å kverulere unødvendig. Vi har snakket om dette med henne mange ganger, og hun er klar over det. Selv om hun "bare" er fem år, så virker det som at hun forstår. Jeg opplever at hun mestrer det sosiale i barnehagen godt, og at hun forholder seg til andre barn og voksne på en helt annen måte enn oss her hjemme. Hun har mange lekekamerater både i barnehagen og i nabolaget, og vi får positive tilbakemeldinger voksne utenfra. Det gjør at jeg mistenker at hun egentlig vet hvordan man kan føre hyggelige samtaler.

Er det noe med meg/oss som fremkaller denne kveruleringen/de syrlige kommentarene, eller er det bare at hun er så trygg på oss at det er her hun "slipper masken"? Jeg forsøker å være bevisst på hvordan jeg kommuniserer verbalt og non-verbalt både med mann og barn, og på den måten sette et godt eksempel. Selvfølgelig er jeg ikke perfekt, og noen ganger blir jeg ganske oppgitt, men jeg prøver å holde meg i skinnet. Hvis jeg skulle sagt ifra hver gang hun kverulerer/svarer sleivete så måtte jeg satt henne på plass mange ganger i løpet av hver samtale, og det kan vel umulig være løsningen? Jeg føler nesten at når jeg korrigerer henne, korrigerer hun også oss desto mer. Det virker dessverre som at denne måten å kommunisere på har fått etablere seg som en uvane hos henne. Noen ganger kan det nesten se ut som at hun svarer før hun rekker å tenke/stoppe, og da kan hun bli litt sjokkert over seg selv og si "Jeg trodde jeg bare tenkte det, men så kom det ut. Jeg MENTE ikke å si det!", eller hun kan forsøke å "trekke det tilbake". Andre ganger blir det verre ved tilsnakk. Ønsker ikke å videreføre et slikt klima i samspillet vårt, og jeg frykter tenårene når jeg ser hvor "sassy" hun svarer allerede nå i en alder av 5 år.... Håper noen har gode tips til hvordan vi kan håndtere dette på en bedre måte.. Eller om andre innfallsvinkler til problemstillingen. 

Anonymkode: c4b26...95a

Hvordan snakker man når man snakker "sassy"?

Anonymkode: 9cd1d...807

[AnonymBruker]

Med den vage generelle beskrivelsen i HI virker hun egentlig som et vanlig barn

Anonymkode: ea1fd...556

[AnonymBruker]

AnonymBruker 42 skrev (6 minutter siden):

Kan du ikke slenge med noen konkrete eksempler, da? Det er vanskelig  "spesialist-panelet" her på KG å servere fasit på annet vis

La oss kalle henne Siri. 

Jeg: "Hei Siri! Har du hatt en fin dag i barnehagen i dag?"

Siri: "Hvis du vil vite det så burde du spurt barnehagelærerne."

Jeg: "Det høres ut som at du ikke vil snakke om det nå. Det er uansett fint å se deg."

Siri: "Ja, det trenger du ikke å si, for det vet jeg."

_____

Jeg: "Kan du ta med en skje til meg også?"

Siri: "Hvorfor må jeg alltid gjøre så mange ting..."

Jeg: "I familien vår hjelper vi hverandre. Og du står rett ved bestikkskuffen."

Siri: "Barn trenger å slappe av litt. Du er jo mammaen min, så det er ikke så rart at du pleier å hjelpe meg. Det er jo din jobb å passe på meg."

Jeg: "... kan du ikke bare ta med den skjeen uten å krangle?"

Siri: "Jeg får jo lov til å si hva jeg tenker. Dessuten er det ikke en skje. Det er en SPISEskje."

________

Jeg: "Si ifra når du har pusset litt selv, så kommer jeg og pusser."

Siri: "Hvorfor skal jeg pusse, når du uansett gjør det for meg etterpå?"

Jeg: "Det er fint å øve litt, om noen år så skal du jo pusse tennene dine helt selv."

Siri: "Ahh. Javel, da pusser jeg bare jekslene mine. Uten tannkrem."

Jeg: "Gjør det ordentlig. Ikke kast vekk tida på å krangle, da blir det mindre tid til lesing etterpå."

Siri: "Det er mine tenner og jeg bestemmer over dem. Resten skal jeg uansett miste, så det gjør ikke noe om jeg får hull i dem. 

Jeg: "Hull er vondt uansett om det er melketenner eller voksentenner."

Siri: "Hvis jeg får hull, så er det du som ikke har pusset ordentlig."

 

Anonymkode: c4b26...95a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Med den vage generelle beskrivelsen i HI virker hun egentlig som et vanlig barn

Anonymkode: ea1fd...556

Vet ikke hva som er "normalt", men vi har ikke samme problem med hennes 1 år yngre bror.

Anonymkode: c4b26...95a

[Anciol]

Jeg var et slikt barn  som ingen kunne målbinde , det er helt normal oppførsel , guttungen min på 16 kan svare meg slik og!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

La oss kalle henne Siri. 

Jeg: "Hei Siri! Har du hatt en fin dag i barnehagen i dag?"

Siri: "Hvis du vil vite det så burde du spurt barnehagelærerne."

Jeg: "Det høres ut som at du ikke vil snakke om det nå. Det er uansett fint å se deg."

Siri: "Ja, det trenger du ikke å si, for det vet jeg."

_____

Jeg: "Kan du ta med en skje til meg også?"

Siri: "Hvorfor må jeg alltid gjøre så mange ting..."

Jeg: "I familien vår hjelper vi hverandre. Og du står rett ved bestikkskuffen."

Siri: "Barn trenger å slappe av litt. Du er jo mammaen min, så det er ikke så rart at du pleier å hjelpe meg. Det er jo din jobb å passe på meg."

Jeg: "... kan du ikke bare ta med den skjeen uten å krangle?"

Siri: "Jeg får jo lov til å si hva jeg tenker. Dessuten er det ikke en skje. Det er en SPISEskje."

________

Jeg: "Si ifra når du har pusset litt selv, så kommer jeg og pusser."

Siri: "Hvorfor skal jeg pusse, når du uansett gjør det for meg etterpå?"

Jeg: "Det er fint å øve litt, om noen år så skal du jo pusse tennene dine helt selv."

Siri: "Ahh. Javel, da pusser jeg bare jekslene mine. Uten tannkrem."

Jeg: "Gjør det ordentlig. Ikke kast vekk tida på å krangle, da blir det mindre tid til lesing etterpå."

Siri: "Det er mine tenner og jeg bestemmer over dem. Resten skal jeg uansett miste, så det gjør ikke noe om jeg får hull i dem. 

Jeg: "Hull er vondt uansett om det er melketenner eller voksentenner."

Siri: "Hvis jeg får hull, så er det du som ikke har pusset ordentlig."

 

Anonymkode: c4b26...95a

Sånn er min også. Høres ikke unormalt ut. 

"Det heter ikke henger, det heter tilhenger" og slik rettelse på utrolig mye. Flink på alle områder, god med venner og normalt smart. Angående slike rettelser så svarer jeg "men du skjønte jo hva jeg mente?" Og da roer det seg som regel, andre ganger fortsetter det og jeg svarer ikke. Så er vi over på nytt tema. 

Anonymkode: 4ba23...de6

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

La oss kalle henne Siri. 

Jeg: "Hei Siri! Har du hatt en fin dag i barnehagen i dag?"

Siri: "Hvis du vil vite det så burde du spurt barnehagelærerne."

Jeg: "Det høres ut som at du ikke vil snakke om det nå. Det er uansett fint å se deg."

Siri: "Ja, det trenger du ikke å si, for det vet jeg."

_____

Jeg: "Kan du ta med en skje til meg også?"

Siri: "Hvorfor må jeg alltid gjøre så mange ting..."

Jeg: "I familien vår hjelper vi hverandre. Og du står rett ved bestikkskuffen."

Siri: "Barn trenger å slappe av litt. Du er jo mammaen min, så det er ikke så rart at du pleier å hjelpe meg. Det er jo din jobb å passe på meg."

Jeg: "... kan du ikke bare ta med den skjeen uten å krangle?"

Siri: "Jeg får jo lov til å si hva jeg tenker. Dessuten er det ikke en skje. Det er en SPISEskje."

________

Jeg: "Si ifra når du har pusset litt selv, så kommer jeg og pusser."

Siri: "Hvorfor skal jeg pusse, når du uansett gjør det for meg etterpå?"

Jeg: "Det er fint å øve litt, om noen år så skal du jo pusse tennene dine helt selv."

Siri: "Ahh. Javel, da pusser jeg bare jekslene mine. Uten tannkrem."

Jeg: "Gjør det ordentlig. Ikke kast vekk tida på å krangle, da blir det mindre tid til lesing etterpå."

Siri: "Det er mine tenner og jeg bestemmer over dem. Resten skal jeg uansett miste, så det gjør ikke noe om jeg får hull i dem. 

Jeg: "Hull er vondt uansett om det er melketenner eller voksentenner."

Siri: "Hvis jeg får hull, så er det du som ikke har pusset ordentlig."

 

Anonymkode: c4b26...95a

Åh herregud, det er som å lese en samtale mellom min munnharpe 6åring og meg 

Anonymkode: 6804e...b6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sånn er min også. Høres ikke unormalt ut. 

"Det heter ikke henger, det heter tilhenger" og slik rettelse på utrolig mye. Flink på alle områder, god med venner og normalt smart. Angående slike rettelser så svarer jeg "men du skjønte jo hva jeg mente?" Og da roer det seg som regel, andre ganger fortsetter det og jeg svarer ikke. Så er vi over på nytt tema. 

Anonymkode: 4ba23...de6

Men er det normalt at 80 % av samtalene våre inneholder opp til flere sånne unødvendige svar? Jeg synes det er så slitsomt og unødvendig 😅

Anonymkode: c4b26...95a

[AnonymBruker]

Synes ikke det høres normalt ut, hun virker jo mer frekk enn som en liten prinsesse ingen kan målbinde. Man blir jo målløs av frekkheten.

Prater hun sånn til andre og eller bare til dere hjemme? 

Anonymkode: 56871...798

[AnonymBruker]

Kan dere slutte å skrive MUNNHARPE??? 
 

Min 6- åring er heeelt lik! Normal oppførsel fra smarte oppvakte barn, men fortsett å korriger når hun er uhøflig. 

Anonymkode: 73d4e...4fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men er det normalt at 80 % av samtalene våre inneholder opp til flere sånne unødvendige svar? Jeg synes det er så slitsomt og unødvendig 😅

Anonymkode: c4b26...95a

Hun tester grenser, helt klart, og det er viktig at dere fortsetter å korrigere henne. 

Anonymkode: 73d4e...4fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan dere slutte å skrive MUNNHARPE??? 
 

Min 6- åring er heeelt lik! Normal oppførsel fra smarte oppvakte barn, men fortsett å korriger når hun er uhøflig. 

Anonymkode: 73d4e...4fe

"Munnrappe" blir "munnharpe" hver gang vi glemmer å sjekke hva stavekontrollen har funnet på.

Anonymkode: 7b5c9...c63

[AnonymBruker 42]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Anonymkode: c4b26...95a

Ojjj da...  Jeg tenkte kanskje det var ett stk.  "hvorfor-det-barn", men dette er jo kun trass/vanskelig (sånn som jeg ser det, iaf.)

Har heldigvis ikke barn - så jeg kan neppe uttale meg, ei heller gi noen gode råd, men det hjalp på for å forstå problemstillingen, i det minste 😅

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Synes ikke det høres normalt ut, hun virker jo mer frekk enn som en liten prinsesse ingen kan målbinde. Man blir jo målløs av frekkheten.

Prater hun sånn til andre og eller bare til dere hjemme? 

Anonymkode: 56871...798

Hvis du leser HI får du svar på det siste. Jeg dro en parallell til det spesifikke eventyret ja (har dog aldri eksplisitt kalt henne en prinsesse i generell forstand), fordi jeg tenker at hun Askeladden må hanskes med absolutt kommer inn under kategorien kverulerende og frekk. 

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hun tester grenser, helt klart, og det er viktig at dere fortsetter å korrigere henne. 

Anonymkode: 73d4e...4fe

 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kan dere slutte å skrive MUNNHARPE??? 
 

Min 6- åring er heeelt lik! Normal oppførsel fra smarte oppvakte barn, men fortsett å korriger når hun er uhøflig. 

Anonymkode: 73d4e...4fe

Jeg er enig. Men har dere konkrete tips til hvordan det er lurt å korrigere? Føler ikke at jeg gjør det særlig effektivt per dags dato. Hadde vært lettere å adressere om hun brukte direkte stygge ord, i stedet for den generelle kveruleringen/ unødvendig frekke tonen.

Anonymkode: c4b26...95a

[AnonymBruker]

Dette må være den tråden på KG med flest forekomster av ordet munnharpe 😂

Anonymkode: 8a41b...06a

[AnonymBruker]

Vi har et lignende barn i barnehagen der jeg jobber. Alt skal kveruleres og rettes på,og diskuteres til man blir blå i ansiktet. Det er slitsomt og irriterende,og dette barnet er sånn mot andre barn også, noe som etterhvert gjør at de ikke vil leke med barnet. Barnet gjør nok ikke dette for å være frekk,og blir noen ganger overrasket og tankefull,om vi gjør det oppmerksom på at det som ble sagt nå kanskje ikke var så hyggelig. H*n er veldig smart,og mye av det h*n kverulerer på er jo riktig. Vanskelig å si hva som er lurt å gjøre,men prøv og forklar henne hvordan hun oppfattes av andre. Etterhvert vil hun kanskje tenke seg litt mer om før hun snakker. 

Anonymkode: 2d9f1...05a